17. mai 2012 kom vi endelig i land på øya Sao Miguel på Azorene etter nesten tre uker på havet
. Hvis vi hadde kommet inn bare sju timer senere, så hadde vi vært på havet i akkurat tre uker. Gjett om det makte godt med is på 17. mai i år!

Dagen før vi skulle dra ut på Atlanteren fikk vi besøk av ungene på Afrodite, som er en annen norsk båt. Med dem hadde vi blitt enige om at vi skulle dra sammen over Atlanteren. Da de var hos oss ble vi enige om forskjellige konkurranser vi skulle ha over Atlanteren. Det vi kom på var; flest kilo fisk, flest hvalobservasjoner, flest flygefisk på dekk osv. Da vi kom fram til Azorene sammenlignet vi resultatet, og fant ut at poengsummen ble 3-3.

Ruta vi hadde tenkt å gå gikk fullstenig skeis; da vi hadde kommet et lite stykke nordover fikk vi den daglige meldingen vår fra Mats, som er metrologen vår og sier hvor det kan være lurt å gå. Han sa at det var storm rett nordafor oss, så han anbefalte å gå østover og gå sørfor stormen. Senere, da vi hadde kommet like langt øst som Azorene, snudde vi nordover for å nå målet vårt. Målet var egentlig byen Horta, men vinden var rett imot og det kom et forslag fra Afrodite at vi kunne gå til øya, Sao Miguel som ligger sørøst for de andre øyene. Det ble vi med på. Den vanlige ruta er å først gå like langt nord som Azorene og så dreie østover. Med andre ord er det skjeldent at båter tar den ruta vi har tatt.

Hvalobservasjoner var det dårlig med. Vi så ingen, men vi fikk fire delfinbesøk da vi nærmet oss land. Men en natt da Raymond (kapteinen på Afrodite) var nede en tur hørte han er hvalblost rett ved siden av båten, og rett etter et kjempeplask. De vet ikke om den hoppa eller slo med halen eller noe annet, men en stor hval var det i hvertfall.
En dag, ikke lenge etter at vi dro fra Karibien, merka vi at vanntanken var tom. Vi hvet ikke helt hva som skjedde men vi tipper at dusjen vi har bakpå hekken hadde stått og runnet. Vi brukte motor da, så vi hørte ikke vannpumpa. Heldigvis var det ganske stille,så vi fikk tilsendt over noe tankvann fra Afrodite.

Etter ca. en uke på havet, skulle mamma ned en tur ned mens hun hadde vakt. Plutselig sklei hun i trappa mens hun holdt seg fast med kun en arm så hun ble slengt inn i veggen av bølgene med stor svingkraft og brakk noen ribbein. Jeg var bare ett lite stykke unna og fikk med meg alt. Siden mamma nå, bare så vidt kunne stå, måtte jeg, Gerhard og pappa gjøre alt uten hennes hjelp. Pappa ble helt utslitt av å ta alle nattevaktene, selv om jeg eller Gerhard tok de første timene av nettene. Jeg og Gerhard måtte også lage mat til sliten pappa og skadet mamma. Senere på turen ble mamma mye bedre og startet og lage mat igjen og ta noen vakter, men hun måtte ha noen sammen med seg for å vinsje og dra i tau. Da vi kom fram til Azorene på et sykehus fant vi ut at hun hadde brukket tre ribbein.

Fisking var jo med i konkurransen så vi fiska en del. Allerede første dagen fikk vi en liten, sprelsk tunfisk som vi først trodde var en fisk som var dobbelt så stor som den egentilg var.
Etter ca. en uke etter fikk vi en diger gullmakrell opp i båten på ca
. 7 kg og en meter. Gullmakrell er en stor sydenfisk som er knall grønn og gul, men med en gang den kommer opp av vannet og dør, mister den alle fargene. Den kan også kalles dorado, mahi mahi, common dolphin fish eller bare dolphin.

Over Atlanteren har jeg hatt det kjedelig, kjedeligere og kjedeligst. Med andre ord, annbefales det ikke å krysse Atlanteren bare for å krysse Atlanteren, men det er verdt det hvis du skal være i Karibien i over en måned.

Jeg begynner og savne dere hjemme helt vannvittig og gleder meg til å treffe dere i sommer, alle sammen.
Over og ut.

Fakta

På Grenada er det kun 4 bebodde øyer, og en god del ubebodde øyer. Grenada er en av de øyene som har gitt mest motstand mot Europeerne da de kom. Da de innfødte på Grenada skjønte at de hadde tapt, gikk de helt nord på øya og kastet seg fra av ett stup for å ta selvmord. De ville heller dø enn å overgi seg
. Sånn som mange andre øyer i Karibien, har det vært krig om det skal være Fransk eller Engelsk styre i mange år inntil det til slutt ble en selvstendig stat.

St. George

Egentlig er St. George den tredje plassen vi var på, på Grenada. Først var vi på   Hillsbourough på øya Carriacou for å skjekke inn i det nye landet, så dro vi til Sandy Island for en liten stopp for å spise frokost en haltime eller så. Der var det også veldig fint
.

St
. George er hovedstaden på Grenada. Marinan er den av de beste marinane jeg har vært i på denne turen. Det var basseng, stort marina-område, bar som holdt fest nesten hver kveld, dusjer som er nesten like stort som hjemme og på den ene siden av marinaen var det svære brygger beregnett til gigantiske cabin cruisere på rundt hundre meter.

Her møtte vi først Nostra Vida og noen dager senere kom Afrodite, som vi hadde ventet på å få møte helt siden Kanariøyene. En dag leide Afrodite, Nostra Vida og Fri Flyt en mini-buss med kjører. Han kjørte oss til begynnelsen av en sti som var veldig trang og kul, inn til en liten foss der vi kunne bade. Guiden vi fikk var også veldig kul. Hver gang han så noe spiselig eller noe vi kunne lære av i naturen rundt oss, stoppet han opp og plukket det opp og forklarte litt.

To dager senere dro vi ut med samme bussen for å se litt mer på øya, med samme buss og kjører. Først dro vi til en nutmag fabrikk der de produserer krydderet muskat. Guiden vi fikk der snakket så fort at jeg bare fikk med meg at de tok skallet og ga det tilbake til bøndene. Vi dro også til en sjokoladefabrikk der vi bare kunne gå rett inn på arbeidsplassen. Der fanget vi små firfisler, ga en apeunge kakaobønner og snakket med en papegøye som kunne synge ” Happy birthday”.  etter dette badet vi i en annen foss med mye større fall. Noen dager før vi skulle dra, dro alle sammen til en lang strand. Der spilte vi fottball barna mot voksne, der de voksne utrolig nok bare vant med noen få mål, badet, og prøvde det nye Pro bodybordet mitt jeg kjøpte for 300EC dollar(ca. 700 kr).

Prikley bay

Prikley bay ligger helt sør på Grenada. Bukta er ganske lang og middels bred. Den første dagen var ganske kjedelig. Vi hadde dratt hit en dag før Afrodite kom, så det var lite å finne på. Andre dagen var ganske bra. Da Afrodite kom var alle barna ferdig med leksene, så det tok ikke lang tid til vi tok spinnakkeropphalet (et tau som går opp i masta), og kaset oss utom ripa og slapp rett før vi dundra inn i sida. Det var ganske gøy. Da vi fortsatt var i St. George, fortalte en kar på den norske båten Amatura Borealis, at det var fint å surfe på Prikley Point. Da hadde vi gledet oss til å prøve store bølger igjen. Men nei da, nå var det bare så vidt det brøyt uttpå der. Det var litt kjipt.

Hog Island

Hog Island er en ganske liten øy som er helt ubebodd. For noen år siden hadde myndighetene prøvd å bygge opp en turistøy med hoteler, resturanter, barer og mye mer
. Da de hadde blitt ferdig med brua var pengene ferdig å de måtte avslutte proskjektet sitt. Nå sto bare brua som bevis at de hadde slått feil. Første dagen gikk vi til land å prøvde buen til Filip. Det var ganske kult, men vi mistet en av pilene. Andre dagen dro mødrene på begge båtene oss med på tur på øya. Det var da vi fikk vite det med brua. I slutten gikk vi til en strand på andre siden av øya der det var fint å leke boksen går.

Tyrel Bay

Får vi dro fra Hog Island, tok vi jolla opp på dekk, for å få større fart til Tyrel Bay. Det fikk vi nytte av da vi kom fram. Da kom Filip og Fie fra Afrodite over til oss, brukte vi jolla som trampoline og hoppa ut i sjøen. Det var veldig morsomt. Litt senere på dagen flytta vi plass litt lenger innover for at det ikke skulle ta så lang tid til vi kom i land, og rett etter kom Afrodite, som vi synes var veldig kjekt. Neste dag var vi veldig treg med å stå opp og begynne med lekser. Den dagen var Afrodite ferdig før vi hadde begynt.

White Island

White Island er et Karibisk paradis. Jeg finner bare få ting som er ulemper med øya før hadde vært helt perfekt. En av dem er at det burde være litt store bølger på ene siden og ikkeno på andre slik at vi kunne surfet og kommet oss i land uten å svømme. På White Island var vi bare noen timer, forki det var så mye svell der vi lå så vi tok ikke sjangsen på å ligge der for natten. Rundt øya var det masse koraller og forskjelligge fisker. Den kuleste vi så, var en sånn fisk som kunne blåse seg opp å skremme alt mulig, f.eks hai.

Sandy Island

Da vi kom til Sandy Island som er litt lengere nord for White Island, var det ikke så mye gjøre, pga. at sola snart gikk ned. Neste dag tok vi opp jolla på dekk for å bruke den som trampoline igjen. Det var ett forferdelig slit, men det var forferdelig morsomt å hoppe ut i vannet. Etter at vi var ferdig tok vi på oss snorkelutstyr å kjørte med jolla ut til ett rev på vest-siden av øya
. Der var det veldig fint, men også litt farlig. I starten, da vi drev å kikka på en stein med fult av koraller, brølte Gerhard “LØVEFISK“. Det er en av verdens giftigeste fisk, og den har jeg aldri ønsket å få se. Jeg får enda frysninger når jeg tenker på at hvis jeg hadde dykka 1 meter ned ville jeg ikke overlevd dagen.

Hillsborough

Eneste grunnen til at vi dro til Hillsborough igjen var at vi måtte skjekke ut av landet Grenada. Her var vi sammen med Afrodite, så det ble ikke fult så kjedelig som da vi skulle skjekke inn. Det var ikke så mye å gjøre nå heller, så mot slutten satt vi bare på stranda å prata.

Petit Martinique

Da vi hadde fått  skjekka ut og handla litt, skilte Afrodite og Fri Flyt lag.  De dro til Clifton og vi dro til den lille øya Petit Martinique. Der gjorde vi ikke så mye. Vi tok oss en drikk hver, gikk en tur og tok en drikk til. Etter noen få timer på denne øya, dro vi til Petit St. Vinsent, som er en hotelløy, og spiste norske kjøttkaker, samme dag som vi dro fra Sandy Island.

Fakta

St. Vincent og Grenadinene lager til sammen et land. St. Vincent er en stor vulkansk øy. Den høyeste vulkanen er over 1000 moh. Grenadinene består av 6 bebodde øyer, og massevis av småøyer. Presidenten som bestemmer her var god venn med Gadafi i Libia. Han hadde lovet presidenten å bygge en stor flyplass på St. Vincent, men nå som han er dø frykter presidenten at det ikke blir noen flyplass.

Wallilabou

Wallilabou er en liten landsby innerst i en ganske fin bukt. Film 2 og 3 av Pirats of the Caribbean er spilt inn her. Rommet på det store skipet som er nærmest kontoret til lord Bucket er f.eks. her. Det er også spilt inn scener av landsbyen der Will og Elisabeth vokste opp, men bare i toeren, eneren ble spilt inn et annet sted. Det er fortsatt kulisser som viser at det er spilt inn film der, men det er ikke satt av noen penger på å ta vare på dem så vi kan ikke gå f.eks inn på kontoret til Bucket fordi det kunne rase sammen. Rett før vi skulle dra derfra hoppa jeg og Gerhard uti for å se på en stor stim med fisker på 30 cm. Rett etterpå så jeg noe uvanlig på havbunnen. Det var en slange på 40 cm, som buktet seg framover, det var veldig kult.

Blue Lagoon
Blue Lagoon høres kanskje fristende ut på navnet sitt, men det var ett av de kjedeligeste stedene vi har vært på, vannet var uklart så vi ikke så ikke bunnen, på land var det ingen ting og finne på, men vi fant en kafé med brukbart nett så vi kom oss på facebook og skype, her fikk jeg foresten for første gang prøvd en tripel-skype samtale.

Admiralety Bay – Bequia

Admiralety Bay er en av de største buktene vi har vært i. Ca. en havtime etter at vi hadde festet oss til moringen kom det en jolle med kurs for oss, det var den norske båten Pingvin-36. De hadde to jenter ombord, de var 11 og 13 år gamle. De ble vi ganske gode venner med. På nyttårsaften hadde den norske båten Koko samla en masse norske båter til å feire sammen på en fin restaurant på stranda. Det var veldig hyggelig, men etter at maten var forsvunnet, ble det gørkjedelig, ettersom at Pingvin skulle feire inne i byen. Nesten rett etter at vi hadde kommet tilbake til båten igjen, startet ett fantastisk fyrverkeri. Rakettene forestilte utrolig mange kule ting, det var sirkler, på et bilde vi har ser det ut som en fugl, en ble til masse gnister som igjennsprengtes 2 sek etter, og Gerhard hevder at han så det amerikanske flagget.

Saliene Bay – Mayreau

I Saliene Bay var det kun en ting som skjedde på dagen, ellers var det ikke noe å finne på. Det eneste som var litt kult var at en gigantisk katamaran la seg rett ved siden av oss, minst 100 fot(32meter), vår er 37. Det som skjedde på natten var at mamma og pappa våknet av en tåkelur(signalinstrument). Neste dag fortalte pappa at vi hadde dregga (mistet ankerfestet) og drevet ned mot katamaranen, og det var den som blåste for å vekke oss. Jeg hadde derimot vært dupt inn i drømmeland og ant fred og ingen fare

Chattham Bay – Union Island

Til nå har Chattham Bay vært den finest plassen vi har vært i Karibien. Waterboysa(selgere i motorbåter) masa ikke så mye om å få oss på restauranten dems eller kjøpe hommer. Til slutt var det bare en kar som stakk innom oss med gratis banan av høy kvalitet, og jorbæris. En kveld spiste vi på restauranten hans. Det var kanskje litt dyrt men det var en av de beste måltidene i karibien. Bukta, som er ganske stor, var full av småfisk som spratt i ett sett når litt større fisker jakta under dem. Det var også fullt av skillpadder som svømte rundt omkring i bukta
. På land var det en lang fin strand. Opp i skogen er det en fin sti som vi gikk på ganske ofte, og så så vi ganske kule ting. Den første gangen trodde vi at vi så en stein som beveget seg i en busk, men det var en landskillpadde som spiste litt tidlig lunsj. En annen gang trodde pappa at han så en stor firfisle inne i ett buskas, men når jeg så etter var det en liten, svart slange som prøvde å gjemme seg. 3 dager før vi skulle dra, kom Voahangy(katamaran fra Australia som var med i Arcen med to barn) å la anker 30 meter fra oss. Det var vi veldig glade for. Da ble det mye bading og snorkling.

Clifton – Union Island

Etter å ha sagt hade til Voahangy, avtalt at vi skulle møtes på Tobago Cays og seilt i ca. 45 min., kom vi til hovedstaden på Union Island. Det var ganske kjedelig der. En av de få tinga som var bra der var at vi endelig har fått internett igjen. Det har vært skikkelig dårlig sørover fra St. Lucia. På en varm dag gikk vi også opp på en liten ås, og jeg tror jeg aldri har vært så glad av å se skyggen fra ett lite hus som sto på toppen.

Tobago 

Litt nordom Union Island ligger de praktfulle øyene Tobago Cays. Her er det klart vann, fem øyer med palmer, kratt og masse landskillpadder og iguaner. Voahangy hadde kommet hit en dag før oss, så vi fant den store båten på ganske grunt vann der vi ikke kunne ligge med båten

. Da vi kom var ikke mannskapet ombord, så vi måtte vente litt med å besøke dem. Da de var på plass tok vi på oss badebukse og kjørte jolla opp for å besøke dem. Vi begynte å stupe, hoppe og ta bombe fra skroget dems som er 2 m. høyt. Det var ganske gøy. Det var en skilpaddestrand på en av øyene, og i vannet rundt der er det massevis av skillpadder. En gang så vi også en liten slange 3 meter under oss.

 

 

 

 

 

 

 

 

En dag senere var vi på en øy som lå ganske langt unna de andre øyene. Dette var den øya der Jack og Elisabeth Swan ble satt i land på i eneren. Stig på Nostra Vida fant faktisk en gammel romflaske som kanskje lå igjen etter filminga. Det var også veldig fint å snorkle på denne øya, og så bygde vi labyrint for småkrepsene vi fant der.

Vi kommer til å komme tilbake til St. Vincent og Grenadinene på vei nordover. Nå har vi seila videre sørover til Grenada

 

St

. Lucia er en ganske stor øy, med tett jugel og lange, fine strender
. Øya er 616 kvadrat kilometer stor, og oppdaget av spanske utforskere tidlig på 1500-tallet. England og Frankrike krangla om herredømme på St. Lucia i 150 år, men til slutt vant engelskmennene i 1842. 137 år etter, i 1979 ble St. Lucia en selvstendig stat. Rodney Bay Rodney Bay var den første havna vi kom til i Karibien, en stor og og fin marina med restauranter og barer over alt. Da vi kom i land, kom alle ungene som hadde kommet før oss, og ønsket oss velkommen. En dag ble vi med ut på en sportsfiskebåt. Bare 3 min. etter at vi hadde tatt ut snøret bet en middels stor fisk på, men datt like fort av som kom på.                                                                                               Etter dette fikk vi ikke napp på over en time . Plutselig ropte Curvin (som eier båten)”We have got a marlin”. Lars satte seg i fiskestolen og halte fisken opp. Det var en svær fisk på to og en halv meter, og som veide ca. 70 kilo. Da vi kom i land med fisken var ikke munnen til de andre ungene annet enn et stort gap.

Nesten hver 3. kveld var det fest eller underholdnigng i Rodney Bay, og vi fikk se helt syk limbodansing og fakirer som lekte med ild og slanger. Nest siste kvelden vi var her var det prisutdeling. Det var mange slags rare priser; raskeste og tregeste båten, båter med minst mellomrom når de krysset mållinja(6 sek), yngste mannskap (Aksel 6 år NOR), osv. Vi fikk 3. plass i klasse F, der 15 andre båter deltok. Av alle de over 160 båtene i cruising-klassen ble vi nr 27! Det var vi veldig glade for. Soufriere Soufriere var den neste havna vi kom til på St. Lucia. Hit var ikke Gerhard med pga. at han fikk lov til å være på ferie hos Nostra Vida en uke eller så. Plassen vår var på en bøye der vi bare av og til kunne se bunnen fra overflaten.

En dag bestemte vi oss for å gå opp på Grand Piton, som er den høyeste toppen av Piton fjellene. Den andre Piton er kanskje litt lavere, men mye brattere

. Det lokale ølet er også oppkalt etter Piton-fjellene

. Marigot Bay Marygot Bay ligger ca. mitt i mellom Rodney Bay og Soufriere. Bukta er lang og fin med palmer og trær rundt. På den lille brygga vi lå på var det 4 andre norske båter som lå; Nostra Vida, Perle, Sana og Koko. På julaften spanderte Tore på oss en tur med mini-katamaran, som var ca. 2 m
. lang. Det var veldig gøy!  Desserten vi fikk på restaurant litt senere på dagen var den morsomste desserten jeg har spist. Vi fikk et ovalt fat med to bananer og en iskule på, da servitøren tente en fyrstikk og tente på maten min skjønte jeg hva de mente med “flambert banan og vaniljeis”. Etter at flammen hadde sloknet smakte den flamberte bananen veldig godt. Nå har vi dratt videre til St. Vincent og Grenadinene. Imorgen drar vi til Tobago Cays, men det kan jeg fortelle mer om senere.

Endelig har vi fått vår første storfisk ombord, en whaoo på èn meter og fire kg, to dager før vi kommer i land i Rodney Bay, på St
. Lucia og De Caribiske øyer. Turen over hit har vært helt topp! Noe av det morsomeste var at vi lagde en gjettekonkuranse om hvordan turen ble over
. Spørsmålene var f.eks: Hvor mange: -fisk -mistede roker -hvalobservasjoner -delfinbesøk osv. Vinneren får kun applaus, men taperen må spandere is på alle de andre. 4 ganger har vi sett hval; Det var ca
. 6 spekkhoggere, en ukjent hval, ca 20 long fined pailot whale, men det tøffeste var da en ukjent hval på ca 8 meter lekte seg ved baugen til båten som en delfin i over 2 timer. I alt har vi tapt èn krok og hatt 5 fisker på kroken, men bare en kom ombord. Vi har hatt 6 delfinbesøk. Slik som det ser ut nå kommer det til å bli 19-20 døgn over. Ingen har vært skikkelig sjøsyk, ihvertfall har ingen kastet opp. Tre flygefisk har landet på dekk, og vi har sett 7 skip uten seil
. Været har vært helt topp, for det meste god vind bakfra, men i et siste har det enten vært så svak vind at vi har brukt motor eller så har det vært motvind. Om dagene er det ikke så mye å gjøre, men jeg er nesten ferdig med pensumet i hele nms
. Ellers spiller vi på Ipad eller Iphone, leser bøker eller Donald-pocket, ser etter hval og delfiner, eller sliter med fiskestanga i henda. Før vi dro hjemmefra trodde jeg kryssinga over ble et rent mareritt med storm, reving, og masse oppkast. Nå har jeg bare mer lyst til å gjøre det igjen når jeg blir voksen, så hvis du har seilbåt, anbefales det å melde seg på ARC`en.

Henrik

Endelig har vi nådd Las Palmas, et delmål og der ARC-regataen starter. Nå holder vi på å gjøre de siste forberedelsene til å cruise over Atlanteren.

Reiseruta etter at vi dro fra Madeira har vært ca. slik: Etter at vi dro fra Madeira gikk vi langs kysten av Islas Desertas, en øy litt sørom Madeira

. På veien over der så vi en flokk småhvaler som lå å sov. Uten å ha sett noe annet utennom et par flygefisker som var litt stas, rettet vi kursen mot Selvagem Grande. Etter å ha seilt i finfin vind i ca. ett døgn og mistet en bleksprutkrok av en storfisk, kom vi til den bittelille øya mellom Madeira og Canaryøyene. Vi begynte å lete etter plassen vi hadde avtalt med den norske båten Nostra Vida, å ankre opp sammen med dem. etter noen minutter så vi en mast, det må være Nostra Vida, tenkte vi. Rett etter så vi en minimast, det må være en annen båt, men nei, den håyeste var en kjempekatamaran fra Australia som var nesten like stor som et hus. Etter å ha ankrett opp å tatt fram snorkelutstyret snorkla vi bort til Nostra Vida, svømte vi bort til katamaranen å så på den. Vi ble kjent med mannskapet og fant ut at de også skulle være med på ARC. Etter å ha bada i noen timer dro vi videre igjen, med kurs for Tenerif. Etter et døgn´s seiling kom vi i havn i Santa Cruzz, der måtte vi igjen Felix fra Sverige, Lise og Tobias(Nostra Vida). En gang vi skulle opp i byen for å kjøpe is så vi en plakat av Siam Park, et enormt badeland. Dit hadde vi veldig lyst til å dra men droppa det når vi fant ut at det kosta 38 euro for ett barn. Noen dager senere leide vi bil å kjørte oppover mot El Teide, som er spanias høyeste fjell. På veien stoppet vi på ett sted de hadde spilt inn Star Wars-film. Etter det dro vi der taubanenstartet opp til toppen, men da mamma fant ut at det bare var 200 personer som fikk gå opp dit dagen, kastet vi den opplevelsen i glemmekurven

. Dagen får vi skulle dra kom Afrodite inn, en norsk båt som også skulle til karibien, men var ikke med i Arcen. Etter at vi hadde vært lenge nok i Santa Cruzz de Teneriff, dro vi videre til Santa Cruzz de La Palma. Det var en middels stor by med splitter ny marina. Dette var også den kjedeligeste marinaen vi har vært i på lang tid. Det var ikke et eneste barn å leke med, og byen var ikke noe kul heller synes jeg. Det var bare to dager jeg synes var bra; den dagen vi skulle på verdens stårste vulkankrater og den dagen vi dro på en av verdens nyeste vulkan. Da vi dro kom vi på å ta ut fiskekroken, og det var bra vi jorde, bare ett kvarter etter så jeg at stanga bøyde seg. FISK, ropte jeg å sprang bort til fiskestangen å halte opp, etter å ha dratt opp i 30 sek. spratt det en liten fisk opp bare 30 m. bak oss
. Rett etter så vi en diger ryggfinne. Det var en hai som hadde tatt filsken og kroken og skjøt nedover i dypet med kroken i munnen. Snøret gikk råfort ut, jeg prøvde å stanse det med handa, og det skulle jeg ikke gjort. Jeg fikk et kutt som jeg fortsatt kan se
. Etter at haien hadde dratt ut hele snøret, røk knuten til stålfortommen som vi har ytterst på kroken, for at fisken ikke skal bite av snøret. Etter å ha dratt opp snøret å kommet i land på La Gomera, fant vi ungene på Afrodite (Filip, 11år og Fie, 7 år), som hadde kommet hit etter Teneriff, og sa at vi fikk hai på kroken
. Ellers var det ikke mye som skjedde utenom at vi dro på standa nesten hver dag, gå i tjue min. for en is-kjosk som Filip har anbefalt og grillfest på Afrodite. På veien over til Gran Canaria ville jeg ikke ha ut filskesnøret, bare jeg tenkte på haien skalv jeg på hendene. Etter å ha seilt i motvin i ca. 15 timer, kom vi i land i Porto Mogan. Der møtte vi igjen Nostra Vida, som hadde besøk av besteforeldrene sine. Jeg og bestefaren Egil hadde konkuranseom å huske hverandres navn. Han ledet med ett poeng til han kalte meg Herman. Her var det også en strand med uklart vann. En dag det var litt klarere vann tok jeg og Lise å bygget en liten varde under vann som vi håpet at noen fant å bygde den større. Dagen etter tok vi buss til nabobyen, Taurito. Der var det ett digert badeland med noen råfeite sklier: èn var som en ramp vi brukte tube i, en annen sklie startet i et 25 meter høyt tårn og gikk nesten rett nedover osv. Noen dager senere kastet vi loss med kurs for Las Palmas, hovedstaden på Kanariøyene og der Arcen starter. ARC har i det siste hatt mange aktiveteter som: førvelkomstfest(her var det noen som begynte å slåss etter å ha drukket altfor mye), skogplanting og familiegrill. Det som kommer er: jollerace( her er alt lov som å velte andres joller, slimkule, vannbøtte O.M, Hvis dere kommer på noe bra inntil søndag ville det vært supert), barneaktiviteter O.M
.

På kanariøyene har mamma satt opp et stort skoleprogram som jeg skal gjøre før vi drar som inkluderer f.eks 5 kapittler i matte. I dag er den nest siste dagen jeg jobber med skole siste vi drar over the atlantic ocean.

Mvh. Henrik.