Sola titter faktisk fram igjen. Det må bety noe! Vi har sovet GODT den siste natta i båten, og våknet til den lokale nasjonalsangen “Ut mot havet” av Edvard F
. Bræinn fra Kristiansund, full symfoniutgave med Krinkastingsorkesteret
. Det ble nesten litt mye.

.
. Det er dagen for gode hjemkomstfølelser, men også vemod for alt som er over. Litt som å komme i land på St.Lucia etter den første Atlanterhavsoverfarten.

Men vi har det hovedsaklig som følgende: Noen har sagt det vakkert før oss…

Dei gamle Fjell i Syningom er alltid eins å sjaa,
med same gamle Bryningom og same Toppom paa.
I Bygdom byggja Sveinarne og Huset steder laust;
men dei gamle Merkesteinane dei standa lika traust.

Av Hav kom Sjømann sigande og lengta etter Land,
daa saag han Fjelli stigande og kjendest ved si Strand
.
Daa kom det Mod i Gutarne, som saag sin Fødestad.
Ja, dei gode gamle Nutarna dei gjera Hugen glad!