Dette er dagen for å pøse på med de store floskler. En seiler krysser sitt kjølvann, kunne vært en av dem, overskriften er en annen. Faktum er at vi kl
. 03.10 UTC la til kai i La Coruña igjen etter 9,5 måneder og en seilas på 9466 nm ( 17531 km). Da Henrik så Spanias vestkyst for første gang i dag kl 16.30 UTC, var det første fastlandsopplevelse siden 20 september i fjor. Siden vi dro fra Portugal, har det bare dreid seg om øyhopping og havseilas. La Coruña var ikke akkurat planlagt returpunkt for runden vår – det var til Vest-Irland vi hadde tenkt oss fra Azorene, men lavtrykkene ville det anderledes, og La Coruña er definitivt ikke verste by å ligge på været i

. Føler faktisk at vi har noe ugjort her, og i selskap med Milla tror vi dette kan bli riktig trivelig. Ikke godt å si når vi kommer oss herfra igjen, men i verste fall kan vi nå faktisk ta toget hjem! Og vi er på norsk tid. Vi har hatt en finværsdag uten noe særlig vind på havet – stille før stormen heter det, i alle fall kulingen. Motoren har duret på siden i 8-tida for å få oss mest mulig i le av landet før kulingen og regnet fra sør skulle sette inn langs kysten fra midnatt. Det klarte vi fint, og kulingen har latt vente på seg der vi er. Men Spania er ikke Syden her: 13 grader og kald vind, 16 grader i vannet. Men siste seildag fra Azorene i dag har vi faktisk sola oss, og kost oss med massevis av delfinbesøk. De driver rene kamikazevirksomheten der de styrer med dødsforakt rett inn foran baugen på båten, synkronsvømmer 4-5 i slengen, og jager hverandre lekent langs skutesida. Når vannet er så klart og stille som i dag ser vi dem utrolig godt under vann, og man kan bare sette seg på ripa og nyte. Men hval? Neida. Ikke en utblåsning å se! Til gjengjeld har vi krysset “E6-en” – nordsør-gående skipslei utenfor kysten her, og måtte blant annet vike for å slippe fram en taubåt med installasjonsslep og et containerskip med faretreuende høyt tyngdepunkt. Når den gynget slik fra side til side i dette været, er jeg glad jeg ikke er ombord der når vinden setter inn til natta.

Slike rolige dager kan til forveksling ligne en vanlig dag i land: Mer avansert matlaging enn oppvarmet hermetikk (i dag ble det tunfisk tikka masala), brødbaking, skolearbeid, diverse forefallende som trengs og gjøres. Trenger ikke sove så mye heller på dagtid når man vet man kan legge seg, fortøyd i en brygge i 3-4-tida og sove så lenge man vil, men er man trøtt, så er det jo ingen grunn til å la være heller…

Det er fortsatt et godt stykke hjem, men de virkelig store strekkene er vi nå ferdige med. Azorene ligger MYE lenger til havs enn jeg i mitt hode hadde innbildt meg på forhånd. Det er ikke akkurat skjærgården til Portugal, for å si det slik. Vi har siden vi dro fra Horta bevegd oss ganske nøyaktig 20 lengdegrader østover og bare 5 grader nordover – disse grønne øyene ligger langt ute! Fortsatt har vi Biscaya til gode og litt til. Hvis vi skulle få vær til å kunne seile direkte til Irland vil det bli et strekk på ca. 600 nm. Det er jo en drøy bit egentlig, men sammenlignet med hva vi har drevet med de siste 2 månedene, tenker vi at det er jo ikke 1000 engang. Burde være mulig å klare på 5 dager. Proporsjonene for hva som er en lang seilas er nok endret en gang for alle… Men kanskje havner vi helt andre steder. Time will show. Europa er ikke som Karibien der det blåser fra en retning hele året…

Men nå er det Spania som gjelder!

Dagene blir veldig like her ute; soving, spising og seiling
. Ingen store opplevelser siste døgnet, men god vind (10-14 m/s) skrått bakfra er fint når man vil sluke noen mil
. Dagens høydepunkt var nok middagen: Gerhard stekte hamburgere; enkelt og godt
.

Vi har heist litt mer seil og dratt ifra Milla, men senest i går kveld var de fortsatt godt innen rekkevidde på VHF (som vanligvis rekker 20-25 nm)

. Det merkes at vi nærmer oss sivilisasjonen, idag har vi sett 4 skip (AIS og/eller visuelt)

. Betryggende dersom noe skulle skje, samtidig som det krever at vi må være ekstra på vakt.

Det meldes lite vind idag, men mer igjen mot natten. Noen timer over midnatt (natt til lørdag) regner vi med å være i havn i La Coruna.

Posisjon: 42* 40’26”N / 11*11’57”W Resterende inn til La Coruna: 133 nm Døgnmil:149

Nærmere beskrivelser av værbildet ansees å være overflødig… Det regnet riktignok ikke hele dagen, vinden kommer fortsatt pent inn bakfra, og det går unna
. Det liker vi! Bølgene vokste seg etter hvert relativt store, og båten ble stødigst ved å håndstyre mens det blåste som verst. Det har roet seg noe nå i natt, men vi har fortsatt god driv! Ungene har hatt en lesedag i sofaen, og middagen ble siste rest av hermetikken. Mads værmelder anser det som mest sannsynlig at det er lurt å ta noen dagers stopp i La Coruña (Spania)– storm nord i Biscaya til helga frister ikke. Så får vi se når det blir passende vind å dra videre på, og hvor det blir best å sette kursen. Kjennes egentlig helt greit med en liten pause fra havet nå – tror vi begge er mer slitne etter den første delen av Atlanteren enn vi trodde før vi dro
. Aller siste værvurdering kommer i formiddag, men vi innstiller oss på Spania nå. Ikke mye å berette om bortsett fra 2 oppmunterende delfinbesøk på den aller våteste vakta i formiddag. Så ikke ut til at de lot seg affisere av været.

Kjente forøvrig varmen fra månen i natt (!), da den vekslet mellom å gjemme seg og å titte fram bak noen skyer. –Har nok blitt litt sensitiv på varme, og håper det er finvær i nord-Spania. Kan noen legge ut tekstvarselet for La Coruña fra yr.no i en kommentar på bloggen?

Posisjon kl 5.35 UTC: 41*46.4N / 14*16.4W Kurs: 65 Utseilt distanse siste døgn: 153 nm

Etter motorkjøring fra tidlig morgen, var det utrolig godt å få vind nok fra riktig retning til å ha opp doble forseil igjen i 2-tida
. Relativt lite bølger og god fart gir så lite bevegelse i båten at det er omtrent som å ligge på svai
. Slik har det vært resten av dagen og langt utover natta. Milla er nok ikke like fornøyd med å få vinden rett bakfra, og vi holder farten nede for å vente litt på dem innimellom. Vi nærmer oss et punkt der vi må ta en avgjørelse på hvor vi skal sette kursen (Spania eller Frankrike), og vi venter spent på værmeldingen i formiddag. Det ventes vindøkning utover morgenen nå, og frisk bris / liten kulig hele dagen, pent skrått bakfra, så da fyker nok både vi og Milla avgårde i god fart før det løyer til kvelden igjen. Tunfisken smakte fortreffelig – marinert i olje med diverse krydder og lime, og stekt i tynne skiver
. Har ikke sett behovet for å fiske videre i dag, men de som ikke har sovet, har sittet mye ute i sola, sett etter hval, og kosa seg med diverse tidsfordriv. Motorkjøring gir nok lading til en film også, så i kveld har Ingvar og guttene sett film mens jeg skulle være fornuftig å sove meg opp før natta
. Gikk heller dårlig – ville vel heller sett film, tenker jeg

. Føltes litt som når man var liten å måtte gå å legge seg mens det enda var gjester i huset. Utrolig kjipt! Guttene jobber godt med skolestoffet sitt, og norske fylker og byer, og engelske sterke verb begynner å sitte. Gerhard hjalp meg med å få vaska håret, og holdt på å le seg skakk da han sto der med bøtta med kaldt sjøvann over hodet mitt, og all makt i sine hender. Fikk visst noen bøddelassosiasjoner… Håret ble godt som nytt, og man kan vel kalle det hele forfriskende selv om havtemperaturen nå har steget fra 16 til 18 grader. Først meldte Milla om møte med en kjempediger hval – doble lengden av Milla, altså ca. 20 meter, bare noen meter fra ripa. Føler man seg ikke liten på havet fra før… Så fikk Ingvar se en brun rygg som rullet opp av dypet og forsvant igjen ca 100m foran båten, men mer fikk vi ikke sett til den, dessverre. I dette hvalrike området burde det være mulig å se noen flere, synes vi, men fram til i dag, har vi ikke sett hval siden utenfor St. Martin tidlig i april. Vi får holde videre utkikk – har tid til det…

Posisjon kl 05.30 UTC: 40*50′ 70” N / 17* 22′ 28” W Kurs: 83 Utseilt distanse siste døgn:142

Ingrid

Ved vakstskifte i går natt hadde vinden løyet mye og dreid mot tilnærmet platt lens, altså nesten rett bakfra. Det var tid for å rigge om til doble forseil, og etter noe plunder i den grå natten der månen gjemte seg bak skydekket, var seilene dratt ut i drageform. Når man står der bredbent i baugen midt på natten for å knyte om tauene, og mer aner enn ser at det er kontuerer av delfiner rett ved båten, er det en ganske intens opplevelse. Vel, livet på skrå var over for denne gangen, og erstattet av myk vugging fra side til side, omtrent som på ferga over Bremsnesfjorden i frisk bris fra nord før tunnelltiden. Altså var det plutselig ikke vanskelig verken å lage mat eller bli kvitt den.

Enkel seiling gir muligheter til det meste av aktiviteter ombord. Eksempelvis er det greit å skru opp og gjøre vedlikehold på gir-spaken, der knappen for frigiret stadig truer med å kile seg fast. Det meste med bevegelige deler blir tregt etter hvert, og til og med SIM-kortene i telefonene korroderer. Det er også greit å lage både taco og brownies. Selv på et havkryss må kakebaking ha en grunn, så vi konkluderte med at vi feiret bursdagen til Johanna en dag på forskudd. Gratulerer med 5-årsdagen, den 5.juni, Johanna! I morgen er det ikke sikkert at det er føre til så mye byssearbeid siden vinden tar seg godt opp igjen da i flg. Mads værmelder. Midt i taco-spisingen ble vi kalt opp av Milla, som hadde fisket altfor mye fisk, og som lurte på om vi ville ha noe av fangsten. Slikt kan man jo ikke si nei til, særlig siden man oppdager at man i et ukjent antall timer har fisket uten krok. Noe hadde fått selve senen til å ryke uten at vi hadde merket at noe var på ferde. Jaja. Ny krok og ny fortom har vi alltids, men med en 6-kilos long-finned tuna halt over fra Milla, ferdig sløyd og vasket, trenger vi ikke fiske mer på noen dager..
. Om Kjell klarer å la være å fiske mer med kjøla full av fisk er vel heller tvilsomt, særlig siden de også hadde kjent på den virkelig store fisken som glapp tidligere på dagen. Vi har hatt 2 slike stooooorfisk-napp-som-glapp på denne turen – 3 med sena som røyk av ukjent årsak. Det er noe der nede… Vinden har vært rolig i hele dag, og snittfart på ca 5 er verken mye eller veldig lite, men for mye til å starte motor. På ettermiddagen dreide vinden litt tilbake og økte en smule, nok til at de doble seilene ikke gjorde jobben. Tilbake til vanlig seilføring igjen i noen timer før det i skrivende stund burde vært doble forseil igjen. Noe må man jo holde på med, men endring av type seilføring krever 2 personer inkl Ingvar, og nå er det sovetid for alle mannfolk ombord

. Får heller rulle inn forseilet og starte motor hvis det blir for blafrete. Det klarer jeg helt alene nå. Ribbeina har blitt utrolig mye bedre de siste dagene før avreise, og jeg kan snart bruke vanlig kraft på vinsjer og tau, og sover i hvilken stilling som helst. Deilig! Fantastisk er det også å gå på nattevakt og bli møtt av en blank fullmåne som lyssetter rolige dønninger, såvidt dempet av et lett teppe hvite makrellskyer. Nattevakt kan være utrolig poetisk, og med rette musikken på øret blir det ren terapi – hva jeg nå skulle trenge DET for etter 5 måneders ren avstressing. Guttene har begynt på repetisjon av diverse skolearbeid som kan gjøres selv om båten beveger seg, slik som pugging av sterke verb på engelsk, og fylker og byer i Norge. Noen bøker har de også til gode å komme gjennom, slik at de “slipper” å spille på iPaden hele dagen. Gerhard har funnet sitt kreative hjørne, og lager de utroligste prototyper av papir og gaffateip. Dessuten slipper de ikke helt unna i byssa selv om mor nå er i form til å “gjøre det sjøl”. En god dag til havs mens vi venter på litt mer vind igjen.

Posisjon kl 05:35 UTC: 40*28.02N / 20*25.20 W Kurs: 77 grader Utseilt distanse siste 24 timer: 120 nm

Vi så vel såvidt sola tidlig i dag, men resten av dagen har vært tåkegrå. Faktisk ikke en dråpe regn, men sikten er ca 2 nm
. Så er det da likevel ikke noe annet enn hav å se uansett hvor god sikten er Ingvar fikk i går skikk på AIS’n slik at vi kan se og bli sett av andre skip med stor radius. Heldigvis har Milla også AIS, så vi kan følge med hvor de befinner seg selv om ikke vi ser dem i dette noe lave skydekket. De har for andre gang på dette Atlanterhavskrysset mistet autopilot-funksjonen sin, så de må håndstyre hele veien, men det tar de med sitt sedvanlige gode humør

. Fra rekordmange delfinbesøk i går, har vi ikke sett andre levende skapninger i dag enn sjøfugl
. Det har blåst jevn, frisk bris i hele dag, noen perioder med liten kulig – 130 grader på selingskursen, noe som gir god fart og relativt behagelig seilas. Det skrår likevel en del, og på de største bølgetoppene legger båten seg enda litt mer over. Vi seiler på det som på seilerspråket kalles styrbord halser, det vil si at vinden kommer inn på styrbord side av båten. Krenging på denne halsen gir de største utfordringen i byssa, siden alt truer med å seile av benken og ned i dørken, innholdet i alle kjøkkenskapene må holdes på plass når skapdørene åpnes, og selv må man ta spenntak i veggen på motsatt side av rommet for å ikke å bli slengt inn i den på neste bølgetopp
. Man skulle helst vært blekksprut… På den positive siden finner man at vanninntaket til å spyle ned toalettet med befinner seg godt under vann – noe som ikke er tilfelle ved seiling på motsatt sides halser. Da er imidlertid matlagingen mye enklere
. Slik vi seiler nå er det altså vanskelig å lage mat, men lett å bli kvitt den igjen. Alle har i dag plukket fram bøker vi har gjemt til denne overfarten, og dagen har gått uten dramatikk eller de store opplevelser. Ren transport, i grunnen
. Det ventes litt mindre vind utover natta og i morgen. Skulle vel gjerne fortsatt i 7-9 knop, men vi får ta det som kommer. Månen skinner såvidt gjennom skydekket, men det er sannlig godt vi ikke er overlatt til stjernenavigasjon…

Posisjon: 040*03.8 N / 022*56.0 W Utseilt distanse siste døgn: 166 nm Kurs: 70 grader

Etter å ha spist frokost, handlet ferskt brød, sjekket ut fra marina og
lastet ned værdata kastet vi loss lørdag kl 10:25 UTC.
Vi fikk forresten gått en kjapp runde rundt i havneområdet for å ta bilder, vi hadde jo knapt hatt tid til sånt siden vi kom.
Selv om havna begynte å tømmes for båter var det fortsatt 4 båter i bredden på diesel-/innsjekkingsbrygga da vi dro. Men på søndag forflytter ARC Europe med sine 38 båter seg videre, så da blir det kanskje ordentlige plasser til alle, også de på anker.

“Milla” dro samtidig med oss og har holdt følge med oss i hele natt. Selv om vi noen ganger har revet litt ekstra, så seiler de imponerende bra med sin mindre og eldre båt
. Tøffe seilere!
“Sana” startet noen timer senere, og vi har hatt VHF-kontakt med dem også

.

De første 8 timene var det ingen eller lite vind, så jern-genoaen måtte gjøre jobben. Motorduren til tross, det ble en behagelig start med stille hav, sol og sydenvarme.
Allerede etter 15 timer hadde vi registrert hele 5 delfinbesøk, og i natt har de lekt seg langs skrogsiden i en nesten full måne.

Bortsett fra noen timer med ujevn vind rundt midnatt har vi siden i går kveld hatt en fin seilas i frisk bris med små bølger.
Alle har det fint ombord, og Henrik kommenterte at det var godt å komme utpå igjen. -En skikkelig seiler!

På 19 timer har vi seilt 117 nm.
Posisjon kl 05:30 UTC: 39*15.30N / 26*21.31W
Kurs: 69 grader (retning La Conuna, Spania)

[nggallery id=16]

Over ligger noen bilder fra Angra de Heroisimo – hovedstad på Terceira og tidligere for hele Azorene, og plassert på Unescos verdensarvliste pga
. av sin flotte arkitektur. Søndag gikk vi på tur, lekte i en fantastisk park, og spiste farvel-lasagne med Afrodite som dro mandag morgen
. Vi har hatt utrolig mange gode opplevelser og mye moro sammen med dem, og ønsker god seilas hjemover av hele vårt hjerte!

Tiiiidlig tirsdag morgen – dvs kl 03.40 – dro vi også fra øya Terceira, i håp om å komme til Horta og Faial før den meldte kulingen fra sør satte inn
. Vi rakk det bare nesten… Etter mye motor og lite seil i varierende motvind mellom øyene Pico og São Jorge – noe som forøvrig var det nærmeste en fjordseilas vi har vært siden Skottland, – kom vinden hylende over lavlandet på Pico
. Heldigvis ga øyene såpass le for sjøen at det aldri ble veldig grove bølger å gå imot, og vi kom oss greit i havn. Vi hadde ringt marianaen fra Terceira dagen før, og fått bekreftet at det var plass til oss på Horta, men det viste seg å være bare tull. Horta er hovedlandingsplass for de som kommer over Atlanteren, og det er definitivt høysesong nå. ARC Europe med 38 båter var også kommet inn – det var altså stappa fullt. Vi ble bedt om å legge oss ut på anker i havna.  “Poor holding om rocky bottom” er beskrivelsen av ankringsforholdene der, og neste dag var det meldt storm… Heldigvis fant vi et par seilbåter langs moloen som hadde fått plass der pga motorproblemer, og vi ble ønsket velkommen til å legge oss utenfor dem

. Da fikk vi tampene i land, men strøm og vann var ikke tilgjengelig. Vel fornøyd med løsningen tross alt, ble vi bedre kjent med en tysk familie vi også hadde truffet i Karibien, og en sveitsisk charterskipper i et eventyr av en treskute.

Etter en vindmessig rolig kveld, blåste det skikkelig opp utpå natta. Klokka 09 ble vi vekket av havnepersonale som ba oss legge oss ut på anker fordi et cargoskip skulle komme inn og trengte kaiplassen. Da var værsituasjonen ulende master og piskende sjø. Båtene som lå på anker i havna la seg over i kastene, og vi målte 22 m/s innimellom – liten storm. Ikke fristende!! Enda en gang var vi i den situasjonen at andres ulykke ble vår lykke. Etter inngående analyser av alternativene for 2 båter uten motor, fikk de andre bli liggende, og da var det heller ingen grunn til å flytte oss. Kaiene var fulle, og risikoen med å ligge på anker uten motor, var for stor.

Dette ble mer enn tydelig demonstrert senere på dagen. En litt medtatt seilbåt fra Los Angeles med sannsynlig veldig slitent mannskap kom inn fra havet og stormen utpå ettermiddagen, med alle seilene blåst i sønder. På vei inn i havna streiket også motoren – kanskje var de dieseltomme etter seilhavariet – i alle fall var de plutselig totalt i vindens vold, og i fri drift rett mot bergveggen i nord. De sendte MayDay-melding på VHF’en (noe uvanlig situasjon i en havn…), men ingen rakk å få line ombord til dem før de røk på grunn. De ble tauet fortsatt flytende inn i havna og umiddelbart heist opp. Roret var slått av, og det var store skader i skroget – 2 store hull bare på den siden vi kunne se. Et sørgelig syn, godt understreket av et mannskapsmedlem som satt med bagasjen sin på kaikanten med hodet i hendene.

[nggallery id=17]

Dagen gikk med til å passe på båten, forhandle med havnepersonale, gjøre matinnkjøp og bare vente på bedre tider. Det stilnet utpå ettermiddagen, og mange forberedte seg på å seile videre. Kampen om marinaplassene begynte… Bare på dieselbrygga lå 7 båter utenpå hverandre, og minst 20 båter lå på anker. Vår sveitsiske treskutevenn hadde utover dagen fått skikk på motoren, og planla å gå, så vi fryktet å havne på anker ganske så snart. Ikke farlig lenger, bare veldig upraktisk! Klokka 10 neste dag kom imidlertid Ingvar tilbake fra marinaen med tildelt plass i lomma – god kombinasjon av timing og passe pågåenhet ga suksess!
Nå ligger vi med overflod av strøm og vann og gjør oss klare til å gå videre i morgen. Været har verken tillatt eller fristet til sightseing på denne øya, så sannsynligvis bærer det videre uten andre inntykk av Faial enn en ordinær småby med en seilerbar fylt til trengsel. Det veldig hyggelige her er at vi har truffet igjen mange gamle kjente – Sana og Milla fra Norge, Symphosium fra Finland, og en dansk familie vi så vidt traff på Tortola, i tillegg til den tidligere nevnte tyske familien med tvillinger på 4 år som friklatrer langs vantene (vaierene som avstiver masta) til helt til topps – hvis de hadde fått lov.

Været er ikke etter “oppskriften”. Det store, stabile høytrykket – kjent som “The Azore High” som vanligvis skal ligge her, oppholder seg på ukjent sted, og lavtrykkene dundrer inn fra vest her i stedet for til Irland som de “skal” på denne tiden. Værmeldingene er ustabilie, og det er vanskelig å spå hvordan lavtrykkene beveger seg. Å seile rett nordøstover mor Irland inkluderer mye vind og uforutsigbare forhold. Derfor anbefaler værmelder Mads oss å legge kursen mot nordspissen av Spania for så å dreie nordover dersom meldingene ser bra ut når vi nærmer oss land. Det kommer imidlertid inn en nytt stort lavtrykk mot neste helg som kan gi storm i Biscaya slik det ser ut nå, så kanskje blir det en stopp i La Coruña. Der har vi jo vært før, og er faktisk den flotteste byen vi har vært i på hele turen. Ikke plagsomt å ha noen dager der igjen mens stormen blåser fra seg, men vi ønsker fortsatt å komme oss raskest mulig til England eller deromkring hvis mulig. Storm defineres for oss som “ikke mulig” hvis vi kan unngå det.

Vi kommer til å legge ut daglige meldinger på bloggen (fra søndag) når vi seiler denne gangen også, men vi vil igjen poengtere at det er MANGE mulige årsaker til at det evt IKKE kommer noe på bloggen en dag eller 3. Elektronikk er sårbare greier… Sannsynligvis seiler vi i nærheten av Milla denne gangen, men de er noe mindre enn oss, og kanskje drar vi fra dem selv om de nok er hakket tøffere seilere som fikk erfaring med 24t i storm på veien hit, og etterpå syntes stiv kuling var lite vind. Vi får se…