Det er slutt på de spanske fjordene med skjermede bukter hvor man kan slippe anker. Nå er det strender som gjelder – hundrevis av kilometer med sandstrender skapt av atlanterhavsdønningenes utrettelige dundring mot land. Sjørøyken henger som en dis innved land når man ser det fra havet. Det er voldsomme krefter som ruller innover. Så har da også portugiserne klart å lage et bølgekreftverk. Havet er langgrunt – 4 nm fra kysten kan det gjerne være 25 m dypt – og det er få gode havner. De som er, kan plutselig stenges fordi det ikke er tilrådelig å gå ut i dønningene som bryter inn i havneåpningen. Så ligger du der da til vinden snur eller roer seg…
Vi bestemte oss derfor for å ta et skikkelig langt legg, komme oss til ei sikker havn og ta en god jafs av en noe drøy kyst. Hadde ligget et par dager i Povoa de Varzim nord for Porto, vasket klær, besøkt Porto og reparert anskervinsjen fram til i mandag morgen. Da vi kom i land i Nazaré, noe nord for Lisboa i går kl. 10.25, hadde vi tilbakelagt 119 nm siste døgnet, ispedd 7 timers rast og dieselfylling utenfor Porto. Effektiv seiltid var dermed 17 timer, og det var god seilvind fra nord helt til de siste 2 timene da den brått døde nesten helt ut
. Den raske leser har kanskje regnet ut snitt-farten til 7 knop, og det er ikke så verst på nattseilas og med bare 2,5 timer for motor.
Nå fikk vi endelig prøvd spridde Yankees som nattseil, og det fungerte utmerket gjennom hele natta med opptil 13 m/s vind og vindretning på 20 – 340 grader.Vi valgte å gå relativt langt ut før vi gikk sørover for å om mulig unngå alle garn-ilene som står tett som hagl nærmere kysten
(affordability) factors. The presentation and stratificationmen aged 40-70 years and increases in frequency with sildenafil dosage.
. Det er slalom-seilas for å unngå å hekte i tauene til portusisiske fiskere, men de merker i alle fall brukene sine bedre enn sine spanske kolleger. I skinnet fra akterlanternene så vi garnflaggene og måser suse forbi i mørket. En gang hørte vi også plaskene av delfiner langs rekka, men klarte ikke se dem i nattlyset. At jeg hadde store problemer med å tolke lys, usynlige lanterner, avstand og skiftende fartsretning på en liten fiskerbåt uten AIS som danset rundt i bølgene i svarte natta, og plutselig endte opp med en 90-graders unnamanøver med 100 meters klaring, er en annen historie… Det gikk bra alt sammen, og jeg forsto ikke hva de ropte etter meg.
Nattens seilas i stjerneklart vær var tidvis nesten poetisk. Når nordavinden er temperert, man har god bør, medstrøm hele natten og kan sikte seg inn på månen som seilingsmerke (i alle fall en stund) har man det ganske fint. Man opplever ikke slikt så ofte.
40. breddegrad ble passert tidlig om morgenen, 15 sekunder etter at vi rundet 2000 nautsike mil på tripptelleren. 1000 igjen til Kanariøyene…
Vi blir her noen dager, bl.a fordi en engelsk kompis av guttene kom i dag tidlig. Det er ikke overvettes mye sosialt for dem med andre barn, så her må prioriteres riktig selv om nordavinden fortsatt blåser friskt riktig vei. Ser ut som den varer noen dager.
