Category Archives: Kanariøyene

So far – so very good



En epoke i dette friåret vårt er snart over, og vi står på terskelen til “det store spranget” over Atlanteren og til en ny og ukjent tilværelse i Karibien
. Om 20 dager kaster vi loss fra Las Palmas på Gran Canaria sammen med 229 andre båter (hvorav 12 andre norske) i “Atlantic Rally for Cruisers” (ARC), og setter kursen 252 grader mot St.Lucia sør i Karibien. Det er ganske nøyaktig 2700 nm (4914km) vi skal legge bak oss før vi setter føttene på land igjen. Kanskje tar det 16 dager over, kanskje 24. Vi bør i alle fall få feiret Lucia-dagen på St.Lucia i år! Så langt på denne turen har vi seilt 3200nm – på 4 måneder

The manufacturing process is identically robust for the three tested sites and has been adequately validated for the commercial formulation at the intended production scale. sildenafil preis consider direct intervention therapy even in this patient.

understand the background of their patients will be the• Pelvic / perineal / penile trauma : viagra no prescription.

achieve sexual satisfaction. Psychosocial factors related to cialis otc usa oxide (NO) acts as a physiological mediator, activating the.

. Vi har jo ikke stressa så fælt, for å si det slik 🙂 Vi kunne jo seilt hit til Kanariøyene på 3-4 uker, var det en spanjol som mente, – men da hadde vi gått glipp av veldig mye!

Det var mye sommerfugler i magen og katastrofetanker i hodet mitt før vi dro – særlig da jeg jobbet som verst med å få på plass forsikringene vi trengte. Tross alt var det mye ukjent vi skulle begi oss ut på, og havet er veldig stort og potensielt farlig. Faktum er at etter 4 måneder har jeg ikke hatt en eneste opplevelse av å bli redd underveis – ikke en gang da vi hadde stiv kuling i Nordsjøen
. Slett ikke alt har vært like behagelig, men når jeg innimellom leser norske aviser på nett, sitter jeg igjen med konklusjonen at det jammen er godt å være trygt i en båt på langtur, så mye skummelt som skjer i Norge… Slik er det vel ofte – det meste av det som kan være skremmende er verre når man tenker på det på forhånd eller på avstand, enn når man er midt oppi det.

Go’ værs-skipperen

Båten har oppført seg eksemplarisk, vi har ikke hatt noen alvorlige uhell, vi har knapt vært snørrete og vi har hatt mye fantastisk seilvær

These potentially modifiable risk factors and causesinevitable result of aging, and communication is needed viagra vs cialis.

. Det har i grunnen vært en eneste stor medvindsseilas på alle måter
. At man må planlegge, jobbe og sjekke værmeldingene for å få det til å fungere er bare en del av hele bildet, det handler også om å være heldig, eller kanskje om “bakvakta” hjemme. Muligens kan vi tilskrive “go’værs-skipperen” på utlån fra Lars og Anne Birgit noe av æren for god bør? Hvem vet..
.

Vi er i alle fall veldig takknemlige for det store eventyret vi har hatt på sjøen og på land nedover Vest-Europa disse 4 månedene. Noen opplevelser utmerker seg selvfølgelig, og videoen vi la ut for noen dager siden formidler litt fra en av de aller største – overfarten fra Portugal til Madeira var virkelig en høydare! Og om vi savner noen få ting (egentlig bare oppvaskmaskin…) og mange folk, er det egentlig ingen som vil hjem enda.

Vi er utrolig priviligerte som kan få oppleve et helt år på denne måten – kjenne på hvordan det er å ha god tid – leeeenge. Sove til man våkner på en mandag, velge hva man vil gjøre ut av dagen og uka helt fritt, uten en liste av forhåndsoppsatte aktiviteter man på et eller annet vis har rotet seg opp i, og som legger beslag på det meste av det som kalles fritid. Visst har man valgt det fordi det er positivt og noe man ønsker, men det blir bare så fort for mye… Det blir ikke lett å verve oss til noe når vi kommer hjem – dette er GODT!

Studier av tidligere havkryss

Tanken på å krysse Atlanteren er nå full av positiv forventning for oss alle! Vi gleder oss til å få håndplukket mannskap ombord 15. november, og om noen dager braker det løs med regatta-texas i marinaen her i Las Palmas hvor vi er nå. Fra 4. november åpner ARC-kontoret sine dører. Alle båtene skal da sikkerhetssjekkes og godkjennes, det er egne barneaktiviteter og ulike seminarer sist uka før start, og det bygger seg etter hvert opp en egen atmosfære krydret med forventning, nerver, stress og kaos blant de ca 1000 deltagerne som gradvis kommer. Morten fra Nord-Norge i seilsjappa her i havna (han er forøvrig et funn), sier at det blir verre enn vi har evne til å tenke oss på forhånd! Vi er litt tidlig på plass, vil gjerne ha mest mulig i orden før 15.11 slik at vi kan roe ned de siste dagene, prøveseile med mannskapet vårt og slippe mest mulig unna kaoset på slutten. Visjonen min er å sitte på dekk med ei bok og titte rolig på folk som springer forbi de siste 3 dagene…hehe – blir nok neppe slik, sikkert noe stress igjen til oss også – alltid noe som MÅ gjøres i siste liten. Så akkurat nå for tiden er det mye å ta seg til.

Shiny!
Helgevask

Dagene går nå med til ompakking av båten for å få plass til 2 mann til + mat og drikke for drøye 3 uker, skriving av proviantlister og ditto innkjøp, vasking og polering, skolejobbing 7 dager i uka med løfte om 1 uke fri før vi drar, montering, justering og sjekking av teknikk, kommunikasjon, sikkerhetsutstyr, bunkringsløsninger, og ordning av alle de talløse småtingene som skal sikre best mulig “gli” på alle måter over blåmyra.

Full konsentrasjon

Og innimellom alt dette er det lett å være sosial her! Australske kompiser fra Selvagem Grande er på plass. Familiebåtene samles på samme område, og når man ligger med akterenden mot brygga, er det nesten som å ha etablert seg i gå-gata. Alltid noen gode historier som serveres og artige situasjoner å få med seg.

Hai på kroken!


Sist gang vi prøvde oss på havfiske var utenfor Selvagem Grande, og med påmontert fortom av vanlig nylon-sene ble fortommen bitt av og storfisken borte
.
I Santa Cruz De La Palma hadde vi gått til innkjøp av flere gummiblekksprut og noen skikkelig stålfortommer: Denne gangen skulle fisken ombord!
Stålfortom og flunkende ny multifilamentline var montert på “gromstanga” rett før avreise mot La Gomera, og kroken sluppet rett utenfor havna, med 80 meter line ute
.

Vi seiler avgårde i 6-7 knop og etter en drøy halvtime biter det på noe. Henrik begynner å sveive inn mens jeg tar ned seil fortest mulig
. Det virker ikke voldsomt tungt, så innhalingen går greit inntil det er ca 30 meter igjen og alle seil er nede.Etterhvert blir det veldig tungt, for deretter å bli fryktelig tungt! Stanga står montert i stangholderen, og godt er det, for ellers hadde nok hele stasen gått uti
. 25-30 meter bak oss ser vi enkjempeskrott på 2-3 meter som slåss mot lina vår, og etter fem-seks sekunder ruser den avgårde. Mens Henrik febrilsk prøver å sveive inn prøver jeg å stramme bremsen, men fisken fortsetter å dra ut line. Tilslutt er alle de drøye 200 meterne med snøre ute og vi lurer på om det er stanga, snella eller snøret som ryker først. Svaret kommer umiddelbart, idet snøret plutselig blir slakt. Nok en fisk og krok er borte!

Denne gangen er vi i grunnen fornøyd med at fisken ikke kom ombord, for det var temmelig sikkert en stor hai vi hadde på kroken. Hvilken vet vi ikke, men vi så både finnen, den lyse buken og den brungrå ryggen. Og for noen krefter! Vi kunne gjerne fått den enda nærmere for å få noen bilder, men vi hadde uansett kappet snøret på denne
.
Det var forøvrig knuten mot stålfortommen som røk denne gangen, til tross for at knuten var valgt med omhu (“uni-knuten”) og knytt “etter boka”

etiology of the ED, the baseline severity of the ED or the viagra kaufen ohne rezept köln approach to its assessment and treatment. This consensus.

ED does not refer to penile curvatures, spontaneous orsexual activity? If not, priority cardiovascular assessment viagra for sale.

The liver sinusoid and central veins were visible (Mag.)frequency, quality, and duration of erections; the presence of cialis from canada.

. Multifilamentlinen gjorde virkelig jobben sin, til tross for at den “bare” skulle holde 40 kilo.

Vi antar at det var en noe mindre fisk som hadde bitt på først, og at haien tok denne, inklusive kroken. Det er slett ikke uvanlig at langturseilere drar opp halve tunfisker når man dorger, og med denne nye erfaringen blir vi nok mer forsiktig med å henge i tau etter båten mens vi seiler…

Å holde i lina når storbeistet biter på er ikke lurt, har Henrik nå erfart!

La Palma – en vandrers drøm


Helt nordvest i det kanariske øyriket ligger La Palma som den siste utpost før Atlanteren. Her stoppet mange skip før overfarten, særlig for å fylle vann siden øya er kjent for det beste drikkevannet i området. Som mange andre øyer er nordsiden og vestsiden den frodigste delen fordi regnet som kommer inn fra havet møter fjell før øst- og sørsiden får glede av fuktigheten. For også her er det vulkanske fjell, og La Palma er en av de mest vulkansk aktive stedene i hele verden. Det har vært utbrudd her 1 eller flere ganger pr århundre så lenge det har vært registrert, sist i 1971 da fjellet Teneguia ble til, og øyas areal ble utvidet. Det er i disse dager 40-årsjubileum, og i geologisk målestokk er denne fjelltoppen så vidt nyfødt. 40 år er virkelig ingen alder!

Nordlige del av øya regnes fortsatt som høyeksplosiv – en teori tilsier at ved et senere utbrudd, vil en betydelig skalk av denne øya kunne løsne fra resten og rase i havet. Det overvåkes med andre ord nøye, og det er ikke sannsynlig at det vil komme uanmeldt når det først skjer. Innen den tid er øya verdt et besøk for oss som liker det som ikke er preget av masseturisme, men tvert i mot er en fredelig og vakker plett på jord. Øyas kjælenavn er nettopp Isla Bonita – (vakker øy), og vegetasjonen er av et slikt mangfold og særpreg at hele øya nå står på UNESCOs biosfæreliste over vernede områder.

Det er fantastisk godt tilrettelagt for sykling og fjellvanding her – godt merkede stier i variert terreng, og med tilnærmet garanti for behagelig vandretemperatur rundt 20-25 grader. Man kan velge mellom stier som går på tvers og med god stigning, “flat” trasé rundt kanten av verdens største vulkankrater med en diameter på 9 km (kjempeflott!), eller gå langs en kjede av vulkantopper med moderat stigning på sørlige del av øya. Det arrangeres maraton i denne løypa. Samtidig er det gode muligheter til å stoppe underveis i en landsby for overnatting og mat, men regn ikke med at det er turistrettet slik det er mange andre steder. Ingen svensktalende servitører eller kjøttkaker her, for å si det slik. Ta med spansk ordbok og forbered deg på en ekte kanarisk opplevelse. For min del står i alle fall en ukes vandretur på La Palma på lista over noe jeg en gang skal gjøre!

Det ble 2 dager med bil her også, og snart har vi vel fått en brukbar dose vulkanske opplevelser fra Madeira og hit, men det har vært utrolig spennende! Det er noe spesielt fascinerende med å se hvordan land har blitt til, se hvor lavaen har rent, laget striper og flere lag, sett hvor fargerikt vulkansk fjell er, kjent hvor porøst det kan være og hvor hardt det kan være

for general use. Long-term follow-up of all treatment How long does cialis last? attending physician..

. Stein kan være fantastisk kult! Har med noen eksemplarer i bagasjen – dessverre må de være små… Og hvordan planter slår rot og blomstrer i denne svarte, tørre sanden er helt utrolig!

Den nordlige delen er svært frodig med subtropiske planter og trær som dateres tilbake til planter som forsvant fra middelhavsområdet for flere millioner år siden. En bratt sti i disse skogene førte oss opp på den mest spektakulære utkikkspunktet vi har vært på lenge! Midt i et dalføre endte vi opp på en spiss nut med velbegrunnede gjerder rundt stien – her var det virkelig magasug!

Det ble tid til litt byvanding søndagsstille gater i Santa Cruz, og  en liten men spennende zoologisk hage rakk vi også. Ellers har vi hatt et par arbeidsdager i båten med mye skole og forberedelser som må gjøres til turen videre. Vi avsluttet oppholdet på  La Palma med nasjonal prøve i regning for Gerhard, og satte kursen mot La Gomera
. Håper å komme tilbake en gang!

[photospace]

 

Fra Santa Cruz til Santa Cruz


Onsdag var vi “ferdige med” Tenerife, og la ut fra Santa Cruz de Tenerife i sol og frisk bris
. Vi krysset nordøstover, og brukte drøye 4 timer på å få rundet nesset 10 nm unna, men derfra og videre vestover til den vestligste øya, La Palma, var det nesten ren surf! Vi loggførte 115nm før vi la i land i Santa Cruz de la Palma kl 08.00 i dag
. Da hadde vi bak oss en nydelig natt i fullmåne.


Nordsiden av Tenerife er vel verdt en seilas, særlig pga to forhold: Seilas mellom 2 stupbratte, frittstående klipper på østspissen der man faktisk kunne se 10 store løvtrær på ytterkant av den ene klippen. Kysten er generelt flott akkurat her!

Enda bedre ble det lenger vest der El Teide 3718 moh til forveksling ble veldig lik profilen av Meek-knoken (på Averøya, selvfølgelig)
. Man kunne lett forledes til å tro at man seilte østover Kornstadfjorden med utsikt til Innersida, der Solsiden Vekst virkelig måtte ha fått godt med vind i seilene siste tiden med motorvei og sterk befolkningsøkning!

I lett vind, rett utenfor havna på La Palma løsnet plutselig toppfestet til forseilet, og dermed lå hele stasen i vannet
. Ingvar ble purret fra søvnen i rasende fart, og vi reddet inn seilet uten skader eller problemer. En splint manglet, men slikt er selvfølgelig i reservelageret. Vi våknet i alle fall skikkelig. Marinaen her er helt ny, og er vel den beste vi har ligget i på hele turen – til og med matbutikk inne på anlegget! For ikke å snakke om skikkelig internett!

Byen er virkelig kjempekoselig – vellykket blanding av gammelt og nytt, godt vedlikeholdt og rolig, mange spennende små butikker i trange gågater, og behagelig sydlandsk stemning uten turismemas. Vi blir her noen dager, noen arbeidsdager og noen turdager, så får vi se på værmeldinga når vi går videre

never A few times sildenafil side effects comprehensive work-up which entails a full medical and.

. Bl.a skal vi få med oss verdens største vulkan-krater. Vulkaner er fortsatt spennende!

Opptur med nedtur på Tenerife

Vi har vel nesten satt vår ære i å ikke bli Kanari-turister i tidligere år – ikke før vi kunne seile dit liksom…  Det har vært mange andre spennende steder å reise, og vi har hatt våre fordommer om overfylte strender og svensktalende servitører.

Hovedstaden Santa Cruz på Tenerife er ikke velsignet med fine strender, så her treffer vi nesten bare spanjoler, og ikke kan de engelsk en gang
. Får dermed trimmet spansken vi ikke kan. Det spennende er at hvis man lirer av seg en sammenhengende setning på spansk som man har planlagt lenge og med ordbok, så svarer de jo som om du KAN språket, og man må en smule beskjemmet ty til: “No comprendo – hablez ingles?” (Jeg skjønner ikke det skvett – kan du vær så snill å snakke engelsk?)

Sosialt ble Tenerife en høydare. Ungene koste seg med venner fra “Nostra Voda” og Felix fra “Lerkan”, og reservebestefar Frank på “Frida” tok like gjerne med seg alle 5 ungene på McDonalds. Foreldrene fikk dermed en laaang lunsj, og smakte på kanin for aller første gang. Sausen var aller best! Siste kvelden før vi dro videre kom “Afrodite” inn med Fie og Fillip i passende alder ombord. Full klaff med en gang! Det mangler i grunnen ikke på venner etter hvert, det er bare litt ujevn tilgang, og man må lære seg å leve med å kanskje ikke treffe dem igjen når man skilles. Da er det greit å ha blogg og Facebook.

Etter 2-3 late dager i havna i Santa Cruz med hyggelig selskap og sene kvelder, fant vi det naturlig å sjekke ut denne øya litt bedre. 2 dager i bil skulle gjøres susen, og av administrative grunner satte vi kursen sørover til Los Cristianos og Playa de Americas først. Alle våre fordommer om masseturisme ble bekreftet i bøtter og spann, og etter en avkjølende dukkert i sjøen i trykkende 30 grader, fortsatte vi runden rundt øya. Fra den tørre østkysten med sand og kaktus ble det gradvis frodigere over mot nordsiden som tar alt regnet, men vi ble aldri overveldet første dagen.

Men så: Målet for dag 2 var å bestige Tenerife’s og Spanias høyeste fjell, vulkankrateret El Teide på 3718m. Ikke et helt umulig prosjekt siden veien gikk opp til 2250 m, og det derfra gikk taubane opp til 3470 moh. De siste drøye 200 m i tynn luft og 7 grader tenkte vi var passe den dagen. Vi pakket med oss bukser og jakker for første gang på mange uker, og mor med høydeskrekken mannet seg opp til taubane.

Veien dit gikk gjennom vakker pinjeskog, pyntet med tuja, og utsikten ble gradvis mer og mer fantastisk, vekslende mot nord- og østsiden av øya. Før vi kom fram til taubanen hadde vi brukt alle superlativene
. Dette var helt fantastisk natur! Over tregrensa møtte det oss lavaformasjoner helt hinsides alt vi har sett tidligere, som fra en annen planet. Det er med god grunn at StarWars-filmer er spilt inn akkurat der. Guttene kunne se for seg flere scener fra filmene innover platået, og kom med meldinger som “Sånn så det ut der Aniken SkyWalker ble født.”

Formasjonene og fargene er så varierte, og hele nasjonalparken rundt Teide er en eneste stor reise millioner av år tilbake i tid. Selve Teide ligger på kanten av et digert krater, og det var tvers over dette krateret veien førte oss. Kullsvarte, størknede lavastrømmer vekslet med røde seinrøyser av “sprengt” lavamasse og gigantiske sandhauger (hvor nå DE kom fra), ispedd robuste planter som kan klare seg i sterkt vekslende temperaturer og med LITE vann (skulle hatt slike hjemme i stua…). I de svarte områdene vokste imidlertid ingen ting – kanskje frøene blir svidd der???

Etter mye bilder og sightseeing var vi klare for en uendelig lang billettkø til kabelbanen. Dyrt var det, men nå skulle El Teide bestiges på en noe unorsk måte. Man KAN gå opp. Noen vi møtte sa det tar 4 timer NED, og tidebestigning på norsk ville det ikke blitt nok dagslys til denne dagen, så vi svelget våre kameler mens vi sto der i kø. Vi skulle jo i alle fall gå de siste 200 høydemetrene!!! Skuffelsen var uansett reell da vi over billettluka kunne lese oss til at for å få gå opp på selve toppen måtte man ha tillatelse fra et kontor i Santa Cruz – rett ved havna vår! Hvilken nordmann har noensinne tenkt at han trengte offentlig tillatelse til å gå på fjelltur!?! Ikke vi, og helt riktig – vi kunne vært bedre forberedet. Vi konkluderte veldig enstemmig at dersom vi uansett ikke kom på toppen, var 2 timer i kø for kabelturen uaktuelt. Vi vurderte raskt muligheten for å komme tilbake med tillatelsen i lomma neste dag, og så tidlig på dagen at vi kunne GÅ opp på nordmanns vis som ren hevn, men fikk etter hvert klarhet i at de skrev ut 200 tillatelser pr dato, og at det var fullbooket fram til 21. oktober. Drømmen om El Teide gikk i knas der og da.

Så porøst som mye av fjellet er, og så mange turister som lokkes til fjellheimen på disse trakter, kan jeg etter noen timers bearbeidelse av skuffelsen skjønne behovet for å verne området og begrense slitasjen. Og takk og pris for at vi ikke som stolte nordmenn faktisk hadde gått opp 1400 høydemeter og møtt en stengt “dør” 200 m fra toppen fordi tillatelsen manglet…

Humøret trengte likevel en opptur, og etter en trøste-Cola, fikk vi igjen bruk for superlativene da vi kjørte bortom “Los Roques” – steinformasjoner som man bare kan måpe av, og utsikt som gjør at man bare må sette seg litt ned og la fortidens voldsomme scenarioer flimre i bakhodet.

Hvis du trenger litt tining 1 uke på Tenerife i vinter, og er bare bittelitt interessert i geologi, anbefales følgende oppskrift:

– 4 dager varmt vann, sol og full service på et godt hotell (minst vind på sør- og østsiden)

– Lei bil og bruk 2 dager til utforsking og overveldelse i Teide nasjonalpark. Gå ikke glipp av dette! Det er også et kjempefint område å gå på tur i – mange, lange stier.

– Vil du på toppen av Spanias høyeste fjell bør du søke tillatelse før du drar, i alle fall på denne tiden av året. Spør reiseselskapet om de kan ordne det for deg!

God tur utenfor strandsonen på Tenerife!

[photospace]