Helt nordvest i det kanariske øyriket ligger La Palma som den siste utpost før Atlanteren. Her stoppet mange skip før overfarten, særlig for å fylle vann siden øya er kjent for det beste drikkevannet i området. Som mange andre øyer er nordsiden og vestsiden den frodigste delen fordi regnet som kommer inn fra havet møter fjell før øst- og sørsiden får glede av fuktigheten. For også her er det vulkanske fjell, og La Palma er en av de mest vulkansk aktive stedene i hele verden. Det har vært utbrudd her 1 eller flere ganger pr århundre så lenge det har vært registrert, sist i 1971 da fjellet Teneguia ble til, og øyas areal ble utvidet. Det er i disse dager 40-årsjubileum, og i geologisk målestokk er denne fjelltoppen så vidt nyfødt. 40 år er virkelig ingen alder!

Nordlige del av øya regnes fortsatt som høyeksplosiv – en teori tilsier at ved et senere utbrudd, vil en betydelig skalk av denne øya kunne løsne fra resten og rase i havet. Det overvåkes med andre ord nøye, og det er ikke sannsynlig at det vil komme uanmeldt når det først skjer. Innen den tid er øya verdt et besøk for oss som liker det som ikke er preget av masseturisme, men tvert i mot er en fredelig og vakker plett på jord. Øyas kjælenavn er nettopp Isla Bonita – (vakker øy), og vegetasjonen er av et slikt mangfold og særpreg at hele øya nå står på UNESCOs biosfæreliste over vernede områder.

Det er fantastisk godt tilrettelagt for sykling og fjellvanding her – godt merkede stier i variert terreng, og med tilnærmet garanti for behagelig vandretemperatur rundt 20-25 grader. Man kan velge mellom stier som går på tvers og med god stigning, “flat” trasé rundt kanten av verdens største vulkankrater med en diameter på 9 km (kjempeflott!), eller gå langs en kjede av vulkantopper med moderat stigning på sørlige del av øya. Det arrangeres maraton i denne løypa. Samtidig er det gode muligheter til å stoppe underveis i en landsby for overnatting og mat, men regn ikke med at det er turistrettet slik det er mange andre steder. Ingen svensktalende servitører eller kjøttkaker her, for å si det slik. Ta med spansk ordbok og forbered deg på en ekte kanarisk opplevelse. For min del står i alle fall en ukes vandretur på La Palma på lista over noe jeg en gang skal gjøre!

Det ble 2 dager med bil her også, og snart har vi vel fått en brukbar dose vulkanske opplevelser fra Madeira og hit, men det har vært utrolig spennende! Det er noe spesielt fascinerende med å se hvordan land har blitt til, se hvor lavaen har rent, laget striper og flere lag, sett hvor fargerikt vulkansk fjell er, kjent hvor porøst det kan være og hvor hardt det kan være

. Stein kan være fantastisk kult! Har med noen eksemplarer i bagasjen – dessverre må de være små… Og hvordan planter slår rot og blomstrer i denne svarte, tørre sanden er helt utrolig!

Den nordlige delen er svært frodig med subtropiske planter og trær som dateres tilbake til planter som forsvant fra middelhavsområdet for flere millioner år siden. En bratt sti i disse skogene førte oss opp på den mest spektakulære utkikkspunktet vi har vært på lenge! Midt i et dalføre endte vi opp på en spiss nut med velbegrunnede gjerder rundt stien – her var det virkelig magasug!

Det ble tid til litt byvanding søndagsstille gater i Santa Cruz, og  en liten men spennende zoologisk hage rakk vi også. Ellers har vi hatt et par arbeidsdager i båten med mye skole og forberedelser som må gjøres til turen videre. Vi avsluttet oppholdet på  La Palma med nasjonal prøve i regning for Gerhard, og satte kursen mot La Gomera
. Håper å komme tilbake en gang!

[photospace]

Onsdag var vi “ferdige med” Tenerife, og la ut fra Santa Cruz de Tenerife i sol og frisk bris
. Vi krysset nordøstover, og brukte drøye 4 timer på å få rundet nesset 10 nm unna, men derfra og videre vestover til den vestligste øya, La Palma, var det nesten ren surf! Vi loggførte 115nm før vi la i land i Santa Cruz de la Palma kl 08.00 i dag
. Da hadde vi bak oss en nydelig natt i fullmåne.

Nordsiden av Tenerife er vel verdt en seilas, særlig pga to forhold: Seilas mellom 2 stupbratte, frittstående klipper på østspissen der man faktisk kunne se 10 store løvtrær på ytterkant av den ene klippen. Kysten er generelt flott akkurat her!

Enda bedre ble det lenger vest der El Teide 3718 moh til forveksling ble veldig lik profilen av Meek-knoken (på Averøya, selvfølgelig)
. Man kunne lett forledes til å tro at man seilte østover Kornstadfjorden med utsikt til Innersida, der Solsiden Vekst virkelig måtte ha fått godt med vind i seilene siste tiden med motorvei og sterk befolkningsøkning!

I lett vind, rett utenfor havna på La Palma løsnet plutselig toppfestet til forseilet, og dermed lå hele stasen i vannet
. Ingvar ble purret fra søvnen i rasende fart, og vi reddet inn seilet uten skader eller problemer. En splint manglet, men slikt er selvfølgelig i reservelageret. Vi våknet i alle fall skikkelig. Marinaen her er helt ny, og er vel den beste vi har ligget i på hele turen – til og med matbutikk inne på anlegget! For ikke å snakke om skikkelig internett!

Byen er virkelig kjempekoselig – vellykket blanding av gammelt og nytt, godt vedlikeholdt og rolig, mange spennende små butikker i trange gågater, og behagelig sydlandsk stemning uten turismemas. Vi blir her noen dager, noen arbeidsdager og noen turdager, så får vi se på værmeldinga når vi går videre

. Bl.a skal vi få med oss verdens største vulkan-krater. Vulkaner er fortsatt spennende!

Vi har vel nesten satt vår ære i å ikke bli Kanari-turister i tidligere år – ikke før vi kunne seile dit liksom…  Det har vært mange andre spennende steder å reise, og vi har hatt våre fordommer om overfylte strender og svensktalende servitører.

Hovedstaden Santa Cruz på Tenerife er ikke velsignet med fine strender, så her treffer vi nesten bare spanjoler, og ikke kan de engelsk en gang
. Får dermed trimmet spansken vi ikke kan. Det spennende er at hvis man lirer av seg en sammenhengende setning på spansk som man har planlagt lenge og med ordbok, så svarer de jo som om du KAN språket, og man må en smule beskjemmet ty til: “No comprendo – hablez ingles?” (Jeg skjønner ikke det skvett – kan du vær så snill å snakke engelsk?)

Sosialt ble Tenerife en høydare. Ungene koste seg med venner fra “Nostra Voda” og Felix fra “Lerkan”, og reservebestefar Frank på “Frida” tok like gjerne med seg alle 5 ungene på McDonalds. Foreldrene fikk dermed en laaang lunsj, og smakte på kanin for aller første gang. Sausen var aller best! Siste kvelden før vi dro videre kom “Afrodite” inn med Fie og Fillip i passende alder ombord. Full klaff med en gang! Det mangler i grunnen ikke på venner etter hvert, det er bare litt ujevn tilgang, og man må lære seg å leve med å kanskje ikke treffe dem igjen når man skilles. Da er det greit å ha blogg og Facebook.

Etter 2-3 late dager i havna i Santa Cruz med hyggelig selskap og sene kvelder, fant vi det naturlig å sjekke ut denne øya litt bedre. 2 dager i bil skulle gjøres susen, og av administrative grunner satte vi kursen sørover til Los Cristianos og Playa de Americas først. Alle våre fordommer om masseturisme ble bekreftet i bøtter og spann, og etter en avkjølende dukkert i sjøen i trykkende 30 grader, fortsatte vi runden rundt øya. Fra den tørre østkysten med sand og kaktus ble det gradvis frodigere over mot nordsiden som tar alt regnet, men vi ble aldri overveldet første dagen.

Men så: Målet for dag 2 var å bestige Tenerife’s og Spanias høyeste fjell, vulkankrateret El Teide på 3718m. Ikke et helt umulig prosjekt siden veien gikk opp til 2250 m, og det derfra gikk taubane opp til 3470 moh. De siste drøye 200 m i tynn luft og 7 grader tenkte vi var passe den dagen. Vi pakket med oss bukser og jakker for første gang på mange uker, og mor med høydeskrekken mannet seg opp til taubane.

Veien dit gikk gjennom vakker pinjeskog, pyntet med tuja, og utsikten ble gradvis mer og mer fantastisk, vekslende mot nord- og østsiden av øya. Før vi kom fram til taubanen hadde vi brukt alle superlativene
. Dette var helt fantastisk natur! Over tregrensa møtte det oss lavaformasjoner helt hinsides alt vi har sett tidligere, som fra en annen planet. Det er med god grunn at StarWars-filmer er spilt inn akkurat der. Guttene kunne se for seg flere scener fra filmene innover platået, og kom med meldinger som “Sånn så det ut der Aniken SkyWalker ble født.”

Formasjonene og fargene er så varierte, og hele nasjonalparken rundt Teide er en eneste stor reise millioner av år tilbake i tid. Selve Teide ligger på kanten av et digert krater, og det var tvers over dette krateret veien førte oss. Kullsvarte, størknede lavastrømmer vekslet med røde seinrøyser av “sprengt” lavamasse og gigantiske sandhauger (hvor nå DE kom fra), ispedd robuste planter som kan klare seg i sterkt vekslende temperaturer og med LITE vann (skulle hatt slike hjemme i stua…). I de svarte områdene vokste imidlertid ingen ting – kanskje frøene blir svidd der???

Etter mye bilder og sightseeing var vi klare for en uendelig lang billettkø til kabelbanen. Dyrt var det, men nå skulle El Teide bestiges på en noe unorsk måte. Man KAN gå opp. Noen vi møtte sa det tar 4 timer NED, og tidebestigning på norsk ville det ikke blitt nok dagslys til denne dagen, så vi svelget våre kameler mens vi sto der i kø. Vi skulle jo i alle fall gå de siste 200 høydemetrene!!! Skuffelsen var uansett reell da vi over billettluka kunne lese oss til at for å få gå opp på selve toppen måtte man ha tillatelse fra et kontor i Santa Cruz – rett ved havna vår! Hvilken nordmann har noensinne tenkt at han trengte offentlig tillatelse til å gå på fjelltur!?! Ikke vi, og helt riktig – vi kunne vært bedre forberedet. Vi konkluderte veldig enstemmig at dersom vi uansett ikke kom på toppen, var 2 timer i kø for kabelturen uaktuelt. Vi vurderte raskt muligheten for å komme tilbake med tillatelsen i lomma neste dag, og så tidlig på dagen at vi kunne GÅ opp på nordmanns vis som ren hevn, men fikk etter hvert klarhet i at de skrev ut 200 tillatelser pr dato, og at det var fullbooket fram til 21. oktober. Drømmen om El Teide gikk i knas der og da.

Så porøst som mye av fjellet er, og så mange turister som lokkes til fjellheimen på disse trakter, kan jeg etter noen timers bearbeidelse av skuffelsen skjønne behovet for å verne området og begrense slitasjen. Og takk og pris for at vi ikke som stolte nordmenn faktisk hadde gått opp 1400 høydemeter og møtt en stengt “dør” 200 m fra toppen fordi tillatelsen manglet…

Humøret trengte likevel en opptur, og etter en trøste-Cola, fikk vi igjen bruk for superlativene da vi kjørte bortom “Los Roques” – steinformasjoner som man bare kan måpe av, og utsikt som gjør at man bare må sette seg litt ned og la fortidens voldsomme scenarioer flimre i bakhodet.

Hvis du trenger litt tining 1 uke på Tenerife i vinter, og er bare bittelitt interessert i geologi, anbefales følgende oppskrift:

– 4 dager varmt vann, sol og full service på et godt hotell (minst vind på sør- og østsiden)

– Lei bil og bruk 2 dager til utforsking og overveldelse i Teide nasjonalpark. Gå ikke glipp av dette! Det er også et kjempefint område å gå på tur i – mange, lange stier.

– Vil du på toppen av Spanias høyeste fjell bør du søke tillatelse før du drar, i alle fall på denne tiden av året. Spør reiseselskapet om de kan ordne det for deg!

God tur utenfor strandsonen på Tenerife!

[photospace]