– det er 28 grader i vannet, vi tusler rundt i minimale klesplagg og klør på myggstikkene våre.

I går på denne tiden hadde vi akkurat kommet tilbake etter en fjelltur med 950 høydemeter. Starten gikk helt nede i vannkanten, på en strand med palmer og bare en enkelt beboer på stedet. Han sa bestefaren hadde dyrket sukker der, nå drev han litt økologisk drift der, som han sa. Guiden vår var tydelig på at DET dreide seg om Weed – lokal hasjis.

Etter mye vann og peanutter og opptil flere pust i bakken hadde Tore, Henrik, Ingvar og jeg besteget St.Lucias nasjonalsymbol – the Grand Piton. The Petit Piton er litt lavere og enda brattere, og til sammen utgjør disse spisse vulkanske toppene et landemerke som går igjen på flagget så vel som på det nasjonalet ølet – som selvsagt heter Piton.

Gerhard har vært på ferie hos Nostra Vida i Rodney Bay helt i nord de siste dagene, mens vi andre dro sørover til ankerplass utenfor Sufrière som har lavere turistfaktor, koraller som er fredet som nasjonalpark, øde strender og fred og ro. Lars reiste hjem til jul for et par dager siden, og ARC er definitivt over.

Av 165 båter i cruising-klassen (dvs. unntatt racing-båtene) endte vi på en utrolig bra 27.plass etter at lystall (faktor som utjevner ulike seilingsferdigheter båter imellom) og motorbruk var korrigert for! Det er vi strålende fornøyd med – enda bedre prestasjon  enn å bli nr 3 i vår gruppe av 16 båter, synes vi. Mye takket være gode vinder for våre doble forseil, men litt kredit får vi unne oss som seilere også!

Før vi dro fra Rodney Bay rakk gutta å få med seg jungelsafari i tretoppene, der Tarzans lianer og lendeklede var byttet ut med wire og hjelm. Samtidig nøt jeg en jentetur på hesteryggen over til ei strand der vi badet sittende på hesten og galopperte hele stranda tilbake. Jiiihaaa!

De aller fleste båtene har nå gått sørover til de neste øyene St.Vincent og Grenadinene  for å feire jula, mens vi og 7 andre norske båter holder oss på St.Lucia til etter jul. Vi har bestilt bord på en restaurant i vannkanten i Marigot Bay, og går for hummer i år

. Forrige kvelden fant vi det på tide å dra fram litt julemusikk. Når man ligger på dekk etter et vellykket Atlanterhavskryss og ser på stjernene i Karibien, langt, langt hjemmefra, får “Deilig er jorden” en merkelig ny intensitet.

“Helt magisk”, sa Tore.

Snart skal vi pakke inn julegaver til de norske barna vi skal feire jul sammen med, resten av gavestyret er avlyst i år. Når vi møter Gerhard igjen i morgen skal vi sette sammen pepperkakehus fra Ikea
. Båten skal julepyntes litt med pepperkakehjerter og juletrelys oppover masta, og vi skal drikke gløgg og spise rømmegrøt og spekemat tidlig på selveste dagen. Carola og Odd Nordstoga er med i digital versjon, og tro det eller ei – julestemningen begynner å snike seg innpå. Verre er det ikke i år. I fjor rakk vi aldri å sette sammen pepperkakehuset…