Fakta

St. Vincent og Grenadinene lager til sammen et land. St. Vincent er en stor vulkansk øy. Den høyeste vulkanen er over 1000 moh. Grenadinene består av 6 bebodde øyer, og massevis av småøyer. Presidenten som bestemmer her var god venn med Gadafi i Libia. Han hadde lovet presidenten å bygge en stor flyplass på St. Vincent, men nå som han er dø frykter presidenten at det ikke blir noen flyplass.

Wallilabou

Wallilabou er en liten landsby innerst i en ganske fin bukt. Film 2 og 3 av Pirats of the Caribbean er spilt inn her. Rommet på det store skipet som er nærmest kontoret til lord Bucket er f.eks. her. Det er også spilt inn scener av landsbyen der Will og Elisabeth vokste opp, men bare i toeren, eneren ble spilt inn et annet sted. Det er fortsatt kulisser som viser at det er spilt inn film der, men det er ikke satt av noen penger på å ta vare på dem så vi kan ikke gå f.eks inn på kontoret til Bucket fordi det kunne rase sammen. Rett før vi skulle dra derfra hoppa jeg og Gerhard uti for å se på en stor stim med fisker på 30 cm. Rett etterpå så jeg noe uvanlig på havbunnen. Det var en slange på 40 cm, som buktet seg framover, det var veldig kult.

Blue Lagoon
Blue Lagoon høres kanskje fristende ut på navnet sitt, men det var ett av de kjedeligeste stedene vi har vært på, vannet var uklart så vi ikke så ikke bunnen, på land var det ingen ting og finne på, men vi fant en kafé med brukbart nett så vi kom oss på facebook og skype, her fikk jeg foresten for første gang prøvd en tripel-skype samtale.

Admiralety Bay – Bequia

Admiralety Bay er en av de største buktene vi har vært i. Ca. en havtime etter at vi hadde festet oss til moringen kom det en jolle med kurs for oss, det var den norske båten Pingvin-36. De hadde to jenter ombord, de var 11 og 13 år gamle. De ble vi ganske gode venner med. På nyttårsaften hadde den norske båten Koko samla en masse norske båter til å feire sammen på en fin restaurant på stranda. Det var veldig hyggelig, men etter at maten var forsvunnet, ble det gørkjedelig, ettersom at Pingvin skulle feire inne i byen. Nesten rett etter at vi hadde kommet tilbake til båten igjen, startet ett fantastisk fyrverkeri. Rakettene forestilte utrolig mange kule ting, det var sirkler, på et bilde vi har ser det ut som en fugl, en ble til masse gnister som igjennsprengtes 2 sek etter, og Gerhard hevder at han så det amerikanske flagget.

Saliene Bay – Mayreau

I Saliene Bay var det kun en ting som skjedde på dagen, ellers var det ikke noe å finne på. Det eneste som var litt kult var at en gigantisk katamaran la seg rett ved siden av oss, minst 100 fot(32meter), vår er 37. Det som skjedde på natten var at mamma og pappa våknet av en tåkelur(signalinstrument). Neste dag fortalte pappa at vi hadde dregga (mistet ankerfestet) og drevet ned mot katamaranen, og det var den som blåste for å vekke oss. Jeg hadde derimot vært dupt inn i drømmeland og ant fred og ingen fare

Chattham Bay – Union Island

Til nå har Chattham Bay vært den finest plassen vi har vært i Karibien. Waterboysa(selgere i motorbåter) masa ikke så mye om å få oss på restauranten dems eller kjøpe hommer. Til slutt var det bare en kar som stakk innom oss med gratis banan av høy kvalitet, og jorbæris. En kveld spiste vi på restauranten hans. Det var kanskje litt dyrt men det var en av de beste måltidene i karibien. Bukta, som er ganske stor, var full av småfisk som spratt i ett sett når litt større fisker jakta under dem. Det var også fullt av skillpadder som svømte rundt omkring i bukta
. På land var det en lang fin strand. Opp i skogen er det en fin sti som vi gikk på ganske ofte, og så så vi ganske kule ting. Den første gangen trodde vi at vi så en stein som beveget seg i en busk, men det var en landskillpadde som spiste litt tidlig lunsj. En annen gang trodde pappa at han så en stor firfisle inne i ett buskas, men når jeg så etter var det en liten, svart slange som prøvde å gjemme seg. 3 dager før vi skulle dra, kom Voahangy(katamaran fra Australia som var med i Arcen med to barn) å la anker 30 meter fra oss. Det var vi veldig glade for. Da ble det mye bading og snorkling.

Clifton – Union Island

Etter å ha sagt hade til Voahangy, avtalt at vi skulle møtes på Tobago Cays og seilt i ca. 45 min., kom vi til hovedstaden på Union Island. Det var ganske kjedelig der. En av de få tinga som var bra der var at vi endelig har fått internett igjen. Det har vært skikkelig dårlig sørover fra St. Lucia. På en varm dag gikk vi også opp på en liten ås, og jeg tror jeg aldri har vært så glad av å se skyggen fra ett lite hus som sto på toppen.

Tobago 

Litt nordom Union Island ligger de praktfulle øyene Tobago Cays. Her er det klart vann, fem øyer med palmer, kratt og masse landskillpadder og iguaner. Voahangy hadde kommet hit en dag før oss, så vi fant den store båten på ganske grunt vann der vi ikke kunne ligge med båten

. Da vi kom var ikke mannskapet ombord, så vi måtte vente litt med å besøke dem. Da de var på plass tok vi på oss badebukse og kjørte jolla opp for å besøke dem. Vi begynte å stupe, hoppe og ta bombe fra skroget dems som er 2 m. høyt. Det var ganske gøy. Det var en skilpaddestrand på en av øyene, og i vannet rundt der er det massevis av skillpadder. En gang så vi også en liten slange 3 meter under oss.

 

 

 

 

 

 

 

 

En dag senere var vi på en øy som lå ganske langt unna de andre øyene. Dette var den øya der Jack og Elisabeth Swan ble satt i land på i eneren. Stig på Nostra Vida fant faktisk en gammel romflaske som kanskje lå igjen etter filminga. Det var også veldig fint å snorkle på denne øya, og så bygde vi labyrint for småkrepsene vi fant der.

Vi kommer til å komme tilbake til St. Vincent og Grenadinene på vei nordover. Nå har vi seila videre sørover til Grenada