Vi er på vei nordover! Hjemover.

.

. Fredag 02.02.12 kl 9.45 passerte vi det sydligste punktet på hele  turen, utenfor Prickley Bay på sørkysten av Grenada.  På ett vis er det vemodig å snu kompassnåla – en slags kulminasjon, men i det store og hele er det bare et tall. Det er fortsatt mye å glede seg til framover – både her i Karibien veien hjemover, varmen holder seg godt, og det er tross alt enda 5,5 måneder igjen av eventyret vårt
. 🙂

Etter 10 (!) dager forlot vi endelig marinaen i St.Geroge 29. januar, og tok farvel med Nostra Vida for en stund, men ikke før vi hadde målt krefter mellom barn og voksne i fotballkamp på Grand Anse – Grenadas strandstolthet. Det ble vel aldri enighet om hvem som vant… Vi ville gjerne ha med oss noen dager på anker på det sørligste Grenada før vi snudde kursen 180 grader mot nord
.
Høydepunktet på sydkysten var nok oppdagerferd på Hog Island for mødre og barn på “Fri Flyt” og “Afrodite”  gjennom mangroveskog, over gresskledde berg som kunne minne om skjærgården til Tjorven,  og til en strand med benker der det var perfekt å spise niste og leke “boksen går”.  Eller kanskje tenker guttene at en ettermiddag på standa, med pil og bue var enda bedre. Vi har til stor fornøyelse for både voksne og barn ankret sammen med “Afrodite”  den siste drøye uka, men i går kveld lå vi utenfor Petit St. Vincent, utsjekket fra Grenada og uten kjentfolk i noen av nabobåtene for første gang siden 19. januar. Fortsatt gode venner – bare ulike reiselyster. Nå har vi funnet dem igjen 🙂

Vi har hatt noen perledager på vei nordover hit – virkelig levd ut den karibiske drømmen på White Island og Sandy Island utenfor Carriacou som også tilhører øystaten Grenada. Da vi benket oss i “Afrodite” lørdag kveld med utsikt til solnedgangen, økende fullmåneskinn over Sandy Island’s hvite strand og med nykokt hummer på bordet, var øyeblikket helt perfekt. Klump i halsen. Hard-core luksus.
Korallrevene og livet i havet har vært helt fantastisk – nordspissen av Sandy Island er beste snorklested så langt på hele turen. Sikkert hundrevis av arter og utrolig vakkert! Vi tar morgenbad og kveldsbad fra hekken, snorkler en tur på jakt etter havskilpadder, rokker og barracuda, og tørker i sola på hvite strender eller i båten. Minnet om saltfritt hår i marina begynner å bli fjernt – slik det skal være.

I går tok vi en dagstur  innom Petit Martinique – nordligste skanse på Grenada. En fredelig plett på jord med 1000 innbyggere som livnærer seg av havet og noen sau, og tar livet som det kommer. De eldste husveggene var kledd med bark – akkurat som gamle hus i Norge. Sauene gnagde ned til røttene på tørre enger. “The dry season” er akkurat begynt – lurer på hvor tørt det skal bli på den øya… Vi så 1 motorsykkel, 1 traktor og  1 bil – passe belastning på 3 km x 200 cm veinett av betong, tenker vi. Etter spaserturen og påfølgende kald drikke , flyttet vi båten 10 minutter over sundet til Petit St. Vincent fordi det var bedre le der for natten, og dro dermed ut av Grenada og tilbake til St.Vincent og Grenadinene. Merkelig sted å ha en landegrense i Karibien – har foreløpig ikke sett 2 bebodde øyer som ligger nærmere hverandre..
.

[nggallery id=5]

Vi takker krydderøyene for et minnerikt opphold. Vi har fått smaken på muskat i ulike sammenhenger. Prøv oppå smoothie, men mulig det må være reagge på høytaleren for at det skal smake bra:) Vi har lært nye lokale oppskrifter av Anniken i “Afrodite” som har hospitert i et restaurant-kjøkken, og vi oppdaget at kakao er en resultat av en kjemisk prosess. Kjenner at det er litt trist å dra. Verdens nest største muskatprodusent anbefales herved som feriemål!