Om Barbuda var flat, har vi nå hatt en enda flatere opplevelse: Anegada hever seg hele 7 meter over havet
. Da vi nærmet oss på torsdag var trærne det første vi så i horisonten, og en klatretur i ei kokospalme ville gitt utsikt over hele øya. Anegada er den ene av de fire største øyene i det britiske riket av jomfruøyer. Innimellom er korallhavet krydret med massevis av småøyer, noen av dem eid av ultrarike amerikanere. Gorda hadde vi såvidt snusa på etter overfarten fra St.Maarten, Tortola er hovedøya, og Jost van Dyke en liten perle helt i vest, oppkalt etter en berømt / beryktet sjørøver.
På vei nordover til Anegada hadde vi nydelig genaker-vind, og vi lunta oppover mens vi fiska. Vi ligger på en begredelig jumboplass i den norske fiskekonkurransen… Har ikke hatt et napp siden siste tur mellom Carriacou og Union for snart 2 måneder siden! Plutselig bet det på en rugg som dro snøret ut på et blunk. Drømmen om gullmakrell eller tunfisk til middag skulle bli virkelighet! Fisking med genaker er ikke greit, så vi revet det raskeste i maktet, gikk med storseilet opp i vinden og startet motoren. Når man er så innmari ut av fiskerutinene må jo noe gå galt. Plutselig stoppet motoren. Startet igjen, men kvaltes på alle forsøk på å sette den i gir
. Etter først å ha konstantert at storfisken glapp for oss, måtte motortrøbbelet defineres, og etter en negativ filtersjekk kom tanken på tau i propellen. At det var vårt eget tau som satt fast der nede gjorde det hele til en eneste fiskeflopp
of men aged 40 and above identified ED as the health issueefficacy and safety criteria but also should be compared to viagra kaufen ohne rezept köln.
(e.g. emotional stress) and these should be canadian viagra Drugs and substance abuse.
treatment. This low figure is expected to change radically cheap cialis dizziness, sweating, somnolence and yawning as well as.
. Babord skjøte til genakeren hadde ikke blitt strammet opp i all viraken, og dermed gikk det som det måtte. Med litt lirking av motoren i revers løsnet faktisk tauet uten at vi måtte ankre opp og dykke. Så ble fasiten en historie man like gjerne kunne le av sammen med de andre norske båtene som for lengst hadde ankret opp på grunna utenfor Anegada, og jumboplassen ble ettertrykkelig befestet. Middagen ble nok en gang kjøtt-basert.
Sammen med Afrodite, Nostra Vida og Le Compromis utforsket vi i går Anegada på scooter, og utleiefirmaet kunne ta kvelden kl 9.30 siden de ikke hadde flere scootere å leie ut den dagen. 7 scootere med fartsgale unger bakpå 6 av dem la ut på oppdagelsesferd. To av oss hadde aldri kjørt motorisert 2-hjuling før, men dette var det perfekte sted å lære: Flatt og nesten ingen trafikk. Posten går én gang i uka, og tettstedet bærer det prosaiske navnet Settlement og besto av flere kirker, en skole, et rådhus og spredt bebyggelse der det ikke egentlig var mulig å identifisere noe sentrum
. Bortsett fra geiter og kyr langs veiene og en vegg av grønt buskas som skygge for den potensielt vidstrakte utsikten, var det ikke mye å se langs kjøreruta. Høydepunktet i så måte var kanskje en gigatisk blomstrende Aloe Vera, med en 4-5 m høy stengel med knallgule blomster. Når denne planten har blomstret 1 gang, dør den etterpå.
Nordsiden av øya kunne imidlertid by på en av de aller flotteste snorkleopplevelsene vi har hatt på hele denne turen. Til og med blaserte langturseilere som oss ble atter en gang – heldigvis – overveldet av strendene, fargene og den undersjøiske verden. Noen heldige svømte seg rett på store barakudaer og skater, mens resten av oss kunne overveldes av fantastisk korallarkitektur og fisk vi ikke hadde sett før. Kalkbegrodde garnrester og tau ble spennende kunsterisk staffasje mellom stupbratte knoller og forsteinende trær. De eventyrlystne med god fridykkerteknikk kunne boltre seg i grotter og tunneler. Anegadas nordkyst kan anbefales alle snorkel-entusiaster!
Veien tilbake la vi på nordsiden av en stor innenlands saltvannssjø, bebodd av massevis av fugler og i særdeleshet en koloni med knallrosa falmingoer. Vi fikk dem aldri på nært hold, men det var ingen tvil om at de var rosa selv på 800m avstand. Veien i dette området var av sand – som på stranda, med noe fastere, nedslitt korallstein i bunnen her og der. Halvveis rundt dammen kom en tropisk regnskur av det aller våteste sorten, og veien ble til grøt på 2 minutter. Så stoppet Ingvars scooter
. Med håp om at den ville starte igjen etter litt tørk, trillet han og Gerhard scooteren i vei, mens vi andre kjørte videre. Det gikk imidlertid ikke så bra, og vi sendte etter hvert en mekaniker for å bistå
. Han mekka i 10 minutter og forklarte at bensintilførselen hadde løsna av alle vaskebrettene i veien. Sånt skjer på tur, ingen sure miner av den grunn. Såpass må man tåle fredag den 13.
Dagen ble avsluttet med Henrik og Filips quiz i Afrodite, bilde-memory fra tante Anne, party-Alias og trivelig drøs til nærmere midnatt. Ingen som ville legge seg…
Nå er vi på vei til Jost van Dyke. Lite med nett her, så vi sender tekst over satelitt og legger ut bilder senere.