Ingvar vekket meg til vakt dag tidlig med ordene: – Nå har vi ikke mer vann igjen på tanken! Vi hadde rett og slett tynnet ut saltinnholdet i Atlanteren med 300 l ferskvann. Ikke helt etter planen, men slikt skjer når ikke alle rutiner for havkryss er på plass. Vannpumpa skal IKKE stå på unntatt når den er i bruk – det vet vi jo egentlig, men så langt var vi altså ikke kommet. Etter en rask skylling av noe med dusjen på badeplattformen, hadde sannsynligvis knappen på dusjen hengt seg opp, og fortsatt å dusje til tanken var tom. Resultatet er mindre kritisk enn det kanskje høres ut som. Drikkevann på flaske har vi nok av – også til supper, kaffe og brødbaking. Dessuten har allerede Afrodite tilbydd seg å lempe over noen liter hvis det skulle trengs. Vi har ubegrenset tilgang på saltvann til oppvask, potetvann, hygiene etc. Dessuten er vi velutstyrt med våtservietter! Alt i alt kan man nesten lure på hvorfor vi skulle ha med alt dette vannnet??? 300kg lettere er vi også, slikt blir det bedre fart av 🙂 Under morgenvasken av cockpiten (les: kaste bøtter med saltvann inn over benker og dørk ute + skrubbe litt med en kost), røk snora til bøtta jeg dro opp vann med, og den forsvant i dypet på 10 sekunder. Beste bøtta vi hadde, selvfølgelig – vi må bare lære at tau svekkes av salt og sol..

. Etter dette satte jeg meg bare ned og tenkte at det var best å gjøre minst mulig i dag – det var visst en SLIK dag. Men det hjalp ikke stort: Noen timer senere begynte det å lukte diesel, og det skal det ikke gjøre i en seilbåt i frisk bris! 2 av de 9 dieselkannene som var tjoret fast langs rekkene, hang og dingla utafor ripa. Hell i uhell: Fikk dem opp igjen uten andre skader enn diesel på klær og sko fra den kanna som ikke var tett i toppen.

Men så var uflaksen over for denne gangen, og vi kunne kaste oss over forundringspakken vi hadde fått fra Nostra Vida. En stor papirpose med påskrevet streng beskjed om å ikke åpne før etter 48 t til sjøs
. Gerhard hadde holdt nøye telling med timene, og ingen ble skuffet. Der var godteri for store og små, lesestoff inkl helt ny Donald Pocket, og sist med ikke minst: En fantastik minnebok fra tiden vi har seilt sammen, med bilder, kjempeartige tegninger, tekster og rariteter. Dette har vært Lise og Tobias sitt skoleprosjekt i det siste, og de er gode til å holde på hemmeligheter. Tusen, tusen takk!!! Det var veldig rørende gave å få. Som Gerhard så riktig sa: “Det var kjempekoselig, men det får meg bare til å savne dem enda mer.” En spesiell takk til Tobias for alle-barna-vitsene! 🙂 Trodde du hadde glemt dem, jeg. De var kjempebra!

Det blåser fortsatt frisk bris fra øst, noe som gjør at vi krysser nordøstover så skarpt som det går uten å miste for mye fart. Mads-værmelder har lovet at herligheten fortsetter i 48 t til, så kan det bli et døgn vindstille og motorkjøring. Skal bli godt med et hvileskjær etter dette. Kryss er nok den mest slitsomme type seiling, men været er bra, havet fortsatt bekk-blått med tusenvis av morild i skumsprøyten, og en økende måne lyser opp i alle fall de første mørke timene. Det blir faktisk ikke helt mørkt lenger – kan se horisonten gjennom hele natta. Ser ut som vi ikke skal streve alt for mye med å seile innen synsvidde med Afrodite, og det kjennes godt å ha venner i nabobåten!

Posisjon i dag 28.04 kl 24.00 lokal tid (29.04 kl 04 UTC): 23-52-41N, 62-59-50W Utseilt distanse første 2,5 døgn: 342 nm