Som nevnt i går har vi passert halvveis av strekningen, og DET gir jo all verdens grunn til feiring! Noen av oss hadde nok både håpet og trodd at denne spesielle feiringen kunne finne sted noe tidligere enn dag 12, men likevel kom det altså litt brått på at det skjedde i går – så feiringen ble en dag utsatt. Gerhard sto nok en gang for det kulinariske bidraget, og dro i gang ei muffinsrøre i drøye bølgedaler. Det er en egen kunstart å lage mat når alt beveger seg og vannrette flater kun eksisterer i brøkdelssekunder, men begge guttene begynner å få godt tak på det. De har fått utfordret seg i byssa de siste dagene, og Gerhard stilte med 2 vispede, pannestekte egg med smeltet ost, rullet inn i tortilla-lefse smurt med tomat- og olivenpesto til lunsj her om dagen – en til hver – og konkluderte med at dette var mye arbeid! Kan likevel virkelig anbefales også på stillestående kjøkken! Henrik disket i går opp med gullmakrell i indisk fiskecurry og ris – DET var mye bedre enn Lofoten fiskesuppe! Henrik har dessuten uten videre dikkedarer og veiledning satt opp en effektiv jib-preventer i dag (tau som hindrer bommen i å slå ukontrollert over til andre siden når båten vrir seg på dønningene). De lærer seg jo noe selv om pensum er overstått… Men tilbake til muffinsene: Med dryss av sjokoladebiter på toppen, ble det utrolig godt bakverk, og feiringen ble toppet med kaffe, brus og 2 kapitler Harry Potter. Nå er nærmeste landkjenning faktisk Azorene, og selv om det er drøye 1000 nm igjen i luftlinje – og vi skal gå i en bue -, tror vi fortsatt at antall dager til havs er mer over halvveis enn antall nautiske mil. Og det er helt greit! Vinden har tiltatt, og vi blåser friskt av gårde med vinden bakfra. Det er rart og sitte oppe i frisk bris, og vinden såvidt rusker i håret fordi vi seiler unnaværs. Merker dessuten veldig godt forskjell på om vinden kommer fra sør eller nord for vest – nå har vi milde vinder fra Karibia, mens det ikke er lenge siden de kom iskalde fra nordlige Canada sånn omtrent. Det skiller mellom tynn genser og full bekledning med lue og skjerf. Skiftende vind og retning har gitt noe ulike løsninger på seilføring for Afrodite og oss, og i går tok Afrodite seg en tur på egen hånd utenfor linja vår for å hente fart
. Hun kom “hjem igjen” til kvelds, mens det i dag er vi som har vært litt ute på tur i sør. Vi holder fortsatt god kontakt på VHF og går mot felles delmål uti havet der et sted, så vi blir ikke helt borte for hverandre. Vet faktisk ikke helt hvordan det hadde føltes å være helt alene så vannvittig (pling!) langt fra land. Etter mørkets frambrudd i går kalte de oss opp for å fortelle at de hadde hatt hvalbesøk: En saftig utblåsning og et digert plask ikke langt fra båten på høyre side

. De så ikke selve dyret, men fornemmet tydelig at det var stort. Plutselig er man ikke så alene som man tror… De tenkte kanskje den var på vei ned / opp / bort til oss, men vi så ikke snurten av den.

Ang behov for lammenavn på Tydelsrud: Guttene vil gjerne at tvillingene som kom natt til 5.mai arver de fine sauenavnene våre: Ulla og Ulrik. Ellers ser vi tydelig for oss en noe hustrig, men umiskjennelig vakker vår i Norge. Takk for blomstrende beskrivelser fra noen og enhver! Den daglige høytlesningen av kommentarene ender stadig opp med utålmodige sukk fra gutta: – Nå har jeg veldig lyst hjem!

Posisjon kl 22.30 UTC: 29-15-99 N / 44- 56 – 57 W Kurs: 100 grader Utseilt distanse siste 28,5t: 163 Vind: 10-11 m/s fra 250 grader