Tid og lengde er ikke definerte enheter, men utvilsomt relative størrelser
.
Når vi i dag har hatt en anslått restseilingstid på rundt 50 timer, er det omtrent som å se fjell i horisonten. Vi begynner å forberede oss på å gå i land – tenker liksom at det er greit å finne fram fendere og dusjsåpe snart, uten at vi har gjort alvor av det… At strekningen som gjenstod i morges tilsvarer en seilas hjemmefra til Færøyene omtrent, og i hvilken som helst annen setting ville framstått som et drøyt stykke hav, oppleves helt merkelig. Nå er vi snart framme! Det gir nye krefter og nytt mot! Veldig artig forresten, med flere kommentarer fra dere som har seilt her tidligere – uten at vi noen gang har møttes. Og også alle dere andre som følger oss, og har tro på oss
. Det betyr faktisk utrolig mye! Tusen takk!
I går natt hadde vi en nydelig seilas gjennom natten med lett bris skrått inn bakfra på rolig hav. Båten fløt helt uten krenging framover med fulle seil i 5 knop, med lette, vuggende bevegelser
. Slikt ga GOD søvn denne natta, og gjorde meg i stand til å ta så lang nattevakt at Ingvar faktisk fikk sove 6t sammenhengende. Lenge siden sist. Gerhard sov på benken ute for å være tilgjengelig hvis jeg skulle trenge vinsjekraft, men han fikk sove uforstyrret. Fra i 8-tida ble vinden så godt som borte, og vi har gått med motor hele dagen. Nå i natt er det havblikk og tåke

. Havet er glatt nattsvart, og aldri har jeg sett morliden lyse som nå. Vindstilla skyldes i følge Mads at vi befinner oss midt i et lavtrykk. Det ventes økende vind – fra
nord i morgen når lavtrykket har passert oss, men dette lavtrykket er visst litt vanskelig å forutsi, så vi får bare vente og se hva som skjer. Vi har nok diesel til å gå helt fram med motor om så skulle være, men tar gjerne en sønnavindsseilas etter hvert. I mellomtiden koser vi oss i sola, samler krefter i det lite krevende været og ser forgjeves etter hval.
Vi passerte breddegraden for Madeira i dag, noe som ble markert med nybakt brød, tunfisksalat og en rest Madeira til lunsj, akkompagnert av deilig bluesjazz. Harry har dessuten i dag gjort kål på Voldemort, og det er bare ett siste postludium igjen av den 7 bind lange serien om Harry Potter, som har fulgt oss som feriehøytlesning i mange år. Jo, vi koser oss, er verken
gretne eller veldig slitne nå.
Etter god veiledning fra tidligere kollega Christine har jeg i dag fått lagt en tape over bruddet. Det er vel strengt tatt noe jeg burde tenkt på for lenge siden, men jeg har lite erfaring med taping, så det var godt med en påminning på bloggen og veiledning på mail
. Tusen takk! Kjennes ut som det tar lenger tid før jeg blir sliten, og smertene virker å ha avtatt noe.
Siste døgnet har jeg uansett ikke kjent noe til ben-gnissingen, så jeg håper det betyr at bruddfaltene har “fått tak” og gror nå.
Vi fikk oss en støkk i dag da all strømmen i båten plutselig forsvant. Så brått for oss de siste døgnene konstant stående til rors
. Jeg overtok roret, og Ingvar gikk ned for å begynne jakten på synderen. Han het Gerhard, og hadde uforvarende sparket borti hovedbryteren under kartbordet midt i ivrig spilling på I-paden. Han spiller visst med hele kroppen, – og så disse fysioterapeutene som er bekymret for all stillesittingen 🙂 Veldig lurt av Ingvar forresten, å sjekke slike basale ting før han begynte å endevende
hele sikringsboksen og diverse koblinger. Vi slapp med skrekken denne gangen 🙂

Posisjon kl 05.35 UTC: 34*22.02N / 29*35.83W
Kurs: Rett fram, 10 grader 🙂
Utseilt distanse siste døgn: 144 nm