Dette er dagen for å pøse på med de store floskler. En seiler krysser sitt kjølvann, kunne vært en av dem, overskriften er en annen. Faktum er at vi kl
. 03.10 UTC la til kai i La Coruña igjen etter 9,5 måneder og en seilas på 9466 nm ( 17531 km). Da Henrik så Spanias vestkyst for første gang i dag kl 16.30 UTC, var det første fastlandsopplevelse siden 20 september i fjor. Siden vi dro fra Portugal, har det bare dreid seg om øyhopping og havseilas. La Coruña var ikke akkurat planlagt returpunkt for runden vår – det var til Vest-Irland vi hadde tenkt oss fra Azorene, men lavtrykkene ville det anderledes, og La Coruña er definitivt ikke verste by å ligge på været i

. Føler faktisk at vi har noe ugjort her, og i selskap med Milla tror vi dette kan bli riktig trivelig. Ikke godt å si når vi kommer oss herfra igjen, men i verste fall kan vi nå faktisk ta toget hjem! Og vi er på norsk tid. Vi har hatt en finværsdag uten noe særlig vind på havet – stille før stormen heter det, i alle fall kulingen. Motoren har duret på siden i 8-tida for å få oss mest mulig i le av landet før kulingen og regnet fra sør skulle sette inn langs kysten fra midnatt. Det klarte vi fint, og kulingen har latt vente på seg der vi er. Men Spania er ikke Syden her: 13 grader og kald vind, 16 grader i vannet. Men siste seildag fra Azorene i dag har vi faktisk sola oss, og kost oss med massevis av delfinbesøk. De driver rene kamikazevirksomheten der de styrer med dødsforakt rett inn foran baugen på båten, synkronsvømmer 4-5 i slengen, og jager hverandre lekent langs skutesida. Når vannet er så klart og stille som i dag ser vi dem utrolig godt under vann, og man kan bare sette seg på ripa og nyte. Men hval? Neida. Ikke en utblåsning å se! Til gjengjeld har vi krysset “E6-en” – nordsør-gående skipslei utenfor kysten her, og måtte blant annet vike for å slippe fram en taubåt med installasjonsslep og et containerskip med faretreuende høyt tyngdepunkt. Når den gynget slik fra side til side i dette været, er jeg glad jeg ikke er ombord der når vinden setter inn til natta.

Slike rolige dager kan til forveksling ligne en vanlig dag i land: Mer avansert matlaging enn oppvarmet hermetikk (i dag ble det tunfisk tikka masala), brødbaking, skolearbeid, diverse forefallende som trengs og gjøres. Trenger ikke sove så mye heller på dagtid når man vet man kan legge seg, fortøyd i en brygge i 3-4-tida og sove så lenge man vil, men er man trøtt, så er det jo ingen grunn til å la være heller…

Det er fortsatt et godt stykke hjem, men de virkelig store strekkene er vi nå ferdige med. Azorene ligger MYE lenger til havs enn jeg i mitt hode hadde innbildt meg på forhånd. Det er ikke akkurat skjærgården til Portugal, for å si det slik. Vi har siden vi dro fra Horta bevegd oss ganske nøyaktig 20 lengdegrader østover og bare 5 grader nordover – disse grønne øyene ligger langt ute! Fortsatt har vi Biscaya til gode og litt til. Hvis vi skulle få vær til å kunne seile direkte til Irland vil det bli et strekk på ca. 600 nm. Det er jo en drøy bit egentlig, men sammenlignet med hva vi har drevet med de siste 2 månedene, tenker vi at det er jo ikke 1000 engang. Burde være mulig å klare på 5 dager. Proporsjonene for hva som er en lang seilas er nok endret en gang for alle… Men kanskje havner vi helt andre steder. Time will show. Europa er ikke som Karibien der det blåser fra en retning hele året…

Men nå er det Spania som gjelder!