Vi har hatt en norsk dag, i følge en fornøyd Gerhard.

Tante Åsta og onkel Lars inviterte til frokost, i et hus, rundt et stort bord som stod vannrett under hele måltidet. De hadde hjemmlaget syltetøy, brunost og norske jordbær. Fetter Per kom innom og hadde med seg ukjente tremenninger, som etter denne dagen ikke er ukjente lenger. Martin ble nemlig med oss i båten til neste havn, sammen med bestefar Lars, og guttene fikk en etterlengtet sosial adspredelse. De har ikke sett andre barn siden Afrodite dro fra oss på Azorene
. Unntatt Lise og Kjell på Milla, da. 🙂 De er slike som beholder barnet i seg en god stund.

Lunsjen besto av lenge etterlengtet Gilde grillpølse med bacon for guttene, og nystekte fiskekaker fra “Trollkrabben” for oss andre. Vi har handlet Jarlsberg og geitost, gulrøtter med grønt hår, og moreller (fra Tyrkia). Henrik kom på at nå må vi begynne å sjekke oss for flått igjen, og vi har tatt norske pengesendler i øyensyn og bruk. De er enda mindre verdt enn vi husker.
Vi har lagt merke til at de har trehus i dette landet, og de har norsktalende værmelding på VHF-radioen. Det var faktisk veldig rart første gangen..
. I butikken må jeg konsentrere meg for å ikke snakke engelsk til betjeningen, – det har vi gjort i et helt år, så det har nesten blitt automatisk. Kommer en “Thank you” innimellom 🙂

Det er tid for å rede grunnen for å komme hjem, så vi har vært i kontakt med trafikkstasjon, forsikringsselskap, NAV, optiker, arbeidsgiver, bestilt bredbånd og pratet med familie og kamerater. Nå begynner de snart å spørre etter klokkeslett for når vi kommer hjem – ikke bare dato. Vi tviholder fortsatt på “uti neste uke en gang”, – nekter å la oss binde av avtaler enda. Kan ikke begynne slik etter bare 2 døgn i Norge! 🙂

Mye av alt dette praktiske fikk vi ordet på et velvillig kommunehus med gratis bredbånd og printer på Utsira. Norges minste kommune har 215 innbyggere fra 8 nasjoner, og kommuneadministrasjonen, inkl NAV, består av til sammen 4 personer. Der drives vindkraftforskning og fugleforskning. 300 fuglearter mellomlander der på vår- og høsttrekkene sine, så det er en fugle-elskers eldorado. Gratis offentlige sykler står rundt om kring, og turister ønskes hjertelig velkommen. En av de eldste og best bevarte steinalderboplassene er funnet der, – det har vært nordmennn der i 10.000 år. Øya ligger et stykke fra fastland, og vi kan takke denne beliggenheten for flere av oljemilliardene våre
. Uten den hadde flere gode oljereserver havnet på engelsk side av den mye omtalte delelinja.
Ikke vært der? Anbefales! Ferga fra Haugesund er spesialbygd for å gå ut dit “uansett vær”, ser mest ut som en storvokst tråler, og sladder elegant inn til kai på utrolig liten plass
.

Med tampene vel i land på Leirvik i går, kom alle lokale tanter og onkler for å ønske oss velkommen i land. Veldig hyggelig! De hadde sett etter en større båt, men fant oss til slutt
.
I dag kom en for oss totalt ukjent William bort til båten og takket for at han hadde fått “vært med oss på tur i år”. En tidligere sjømann som hadde seilt de fleste hav og ridd av en orkan i Irskesjøen, og som hadde brukt bloggen vår som “medisin” i en helsemessig tøff periode. Skulle gjærne hatt seg en seiltur, sa han. Man blir litt satt ut  av å høre slikt, utrolig hyggelig at han kom og hilste på!

Også veldig hyggelig gjensyn med Berit fra Sygna! Minst 16 år siden sist… Slikt krydrer en Vestlandsseilas med god tid! Så får det bare regne, men de sier at sola kommer i morgen.
Vi er nå kommet til Fitjar, der slektstettheten er enda større, og vi gleder oss til et par dager med gjensyn der. Er 5 år siden Henrik og jeg var her ei helg, Gerhard har ikke vært her i det hele tatt, bortsett fra ei natt på vei hjem med ny båt for 7 år siden. Det er på tide å bli litt kjent! Tante Ingeborg har allerede booket seg inn som vaffelsteker i morgen.

Vi fikk en (liten) makrell på kroken til stor jubel i dag. Den sendte vi med en fornøyd Martin hjem til kveldsmat. Håper etter hvert på noen flere slik at vi har nok til en norsk sommermiddag.