Fredag 17.september var det tid for bytur, denne gangen til Lisboa. Havna vår lå litt utenfor sentrum, så tog innover på morgenen ble starten på dagen. Sammen med familien Thorsen fra Horten på Nostra Vida hadde vi følgende plan: Maritimt museum, akvariet og sightseeing med åpen dobbeltdekker slik de har i f.eks London.

Portugals sjøfartshistorie er av den omfattende og stolte typen. Karer som Vasco da Gama og Magellan la ut på sine store oppdagelsesreiser herfra, hver sin vei mot India, og 14- og 1500-tallet stod i sjøfartens-og oppdagelsesreisenes tegn

. Henrik sjøfareren, prins og grunnlegger av historiens første navigasjonsskole troner i front av monumentet av alle de navngitte sjøfarere Portugal kan takke sin storhetstid for.  At det ved siden av dette monumentet sto indianere og spilte vakker panføyte-musikk ble en smule paradoksalt og tankevekkende. Fascinerende typer disse sjøfarerne – legge ut uten kart, og uten anelse om hva som kunne vente dem, usikre på om jorden var flat eller ikke. Så rekreutterte de da også mannskap blant innsatte i fengslene som anså seg å ikke ha noe å tape.  Er litt lettere å lære historie når man kan vasse rundt i et museum og betrakte skip, modeller og ekte relikvier fra denne tiden.

Ble også imponert over  havfiskeflåten deres fra 1700-tallet: Store seilskip seilte nordover etter torsken, og fiskerne ble låret ut i små robåter som under seilas stod stablet på dekk
. De kongelige elvebåtene var heller ikke å kimse av med sine opptil  80 roere. Sikkert ikke vanskelig å føle seg som dronning når man blir fraktet rundt på den måten.

Man føler seg sjelden mer ultra-turist enn når man sitter på en gul 2-etasjesbuss uten tak og kjøres rundt løypa til de mest populære stedene å ta bilder. Men artig lell. Bussen stoppet bl.a utenfor akvariet, og ungene (og vi voksne også) koste seg med et mylder av fisk fra Atlanterhavet.

Etter solnedgang spiste vi middag midt i gågata i sentrum, og dett var dett. 🙂 Lite shopping, for å si det slik.

[photospace]