Atlanterhavskrysset rykker stadig nærmere. Nå er det 2 mnd til den store styrkeprøven! Strekket fra Lisboa til Porto Santo utenfor Madeira er 480 nautiske mil, 90 nm lenger enn over Biscaya, og det siste virkelig lange strekket før Atlanteren. Med et snitt på 7 knop skulle det gå på i underkant av 70 timer, men det var meldt relativt lite vind, så vi innstilte oss på 3 døgn + en del timer.
Altså var det tid for generalprøve på seiling natt og dag, vaktskifter, matlaging, vann- og strømforbruk og skole til havs. Sammen med Quiet Place og Nostra Vida la vi ut fra Lisboa ved godt mot.
Middagsmenyen ble som følger: Pasta med brokkoli og laks (importert fra Norge og solgt som ferskvare i Lisboa), fiskeboller fra rusten hermetikkboks med hvitsaus fra Toro og raspet gulrot i sausen (ungenes favoritt) og pølser fra glass i en omelett. Merkelig hva som smaker godt i frisk luft… Gerhard kaller middag ombord «å gå på restaurant», så da må det vel være bra!
Vannsparingsregime inkluderer bl.a oppvask i saltvann. Nyinnkjøpt balje til formålet, litt prøving og noe feiling: Dette skal vi vel få til, men det er mye mer fristende med pappløsninger. Men så får man jo tiden til å gå mens man vasker opp. Papp er dessuten helt uaktuelt over havet både pga plassmangel og søppelmengde. Søppel har forøvrig sin egen logikk til havs: Alt biologisk og raskt nedbrytbart materialer (som hermetikkbokser…) går i bølgene. Resten må vaskes ( i saltvann) og komprimeres. Etter å ha sett havsule med tråd rundt nebbet og en annen med garn rundt vingen, ute av stand til å lette fra havet, er forsøpling med plast og annet svineri HELT uaktuelt. Vi sorterer og pakker sammen.
Nattseilas var på forhånd noe jeg grudde meg til, men nå begynner erfaringene å bli så positive at jeg gleder meg til vakta mi. Første natten blåste det friskt ca. 60 grader bakfra ift kurs. Det ga fin vinkel, men noe dønning inn skrått bakfra. Heldigvis gjorde autopiloten en kjempegod jobb, for det var virkelig ingenting å styre etter framover en lange periode.. Med Meatloaf på øret holdt jeg meg våken og fikk opp «Rock ‘n Roll» følelsen i den nattseilasen. Når en glødende og laid-back månesigd så kryper over horisonten og skumtoppene, akkompagnert av «Heaven can wait …I’ve got my taste of Paradise» er det en viss sjarm med det hele. Stjernehimmelen er helt fantastisk – og i de to rolige nettene vi har hatt kunne jeg gjøre som da jeg var barn: Legge seg på ryggen og bare se. Og plutselig oppdager man en slags kopi av stjernetåka i kjølvannet: Millioner av morild som lyser opp stripa bak båten. Helt utrolig flott! – Det er bare å glede seg til nattseilas, Tore og Lars!
Om det er rock’n roll med Meat Loaf, så blir Odd Børretzen heller aldri feil i en slik sammenheng, og så topper man det hele med Salsa-trening bak rattet. Man er jo på vei til Karibien, og da må det øves. Dessuten er det ypperlig trening for balansen og tilstivnende rygg og hofter, men i full seildress (det er fortsatt lett å bli kald på natta) – blir det aldri stilig… Det fine er at ingen ser meg!
Aktuell lektyre for tida er «Slow» av C Honoré – boka om Slow-bevegelsens mange aspekter – kunsten å leve langsomt. De som kjenner meg tenker nok at jeg burde lese den mange ganger… Ikke vanskelig å leve langsomt på seilbåt – noen har sagt at et Atlanterhavs-kryss burde komme på blå resept… Utfordringen ligger i å komme hjem igjen. Jeg gjør nok noen avtaler med meg selv gjennom dette året, og så får vi virkelig håpe at jeg er til å stole på!
Nabobåten meldte på VHF om den første flyvefisken og noen blekksprut på dekk ei natt, og første seildag hadde vi «all time high» med observasjon av både hval, hai og 2 flokker delfiner. Og jammen hadde ikke en liten blekksprut havnet på dekket vårt også,– sannsynligvis skylt ombord med en av de få bølgene som kom over dekk. Den ble raskt til agn, og ved neste sjekk av kroken langt der bak, kunne man se at noe med tenner hadde prøvd seg på fortomen av stål. Men altså ikke napp enda.
Hvalen var et fantastisk skue der den enorme ryggen brøt vannflata bare 30 meter foran båten! Ingen ryggfinne å se, og vanskelig å vurdere størrelsen, – kanskje var det den store Blå? Delfiniene passerer foran baugen med dødsforakt, enorm fart og presisjon
. Artig med litt selskap når alt man ser er vann i 3 dager. Etter å ha passert hovedgata for skipstrafikk utenfor Portugal, ble det lite båt å se. Ikke fiskegarn heller , og godt er det. Har sikkert en sammenheng med at det er 4000m dypt igjen… Av og til har vi sett lysene av de vi seiler «sammen» med, men erkjenner at havet fort blir stort.
Skole ombord utelukker naturlig nok skriving – løkkeskrift er da vanskelig nok på underlag som står stille. Men det er mye man kan lese og prate seg gjennom. Nå har vi avtalt at pensum i RLE og NMS skal være ferdig lest og gjennomsnakket før Karibien. Sterke engelske verb skal pugges i 7. og fylkene i Norge på 5. trinn, så vi har da noe å bryne oss på. Gerhard har gjennomført 2 nasjonale prøver i Lisboa (lesing og engelsk), og matteprøven blir på Kanariøyene et sted om 4 uker. Tror han har klart seg fint så langt.
Brødbaking har foreløpig bare blitt praktisert i havn, nå var det på tide å prøve seg til sjøs. Ble ikke så aller verst resultat. Gerhard hev seg på bakebølgen og produserte kjempegode boller! Ble bollefest med de andre båtene da vi kom til land.
Fra klokka 16 den tredje dagen måtte vi innse at vinden hadde blåst fra seg, og det var bare å starte motoren. Men først skulle det bades i det azur-blå havet på 4000 meters dyp! Vannet holder 22,8 grader og er nesten skremmende klart. Å kikke ned i det enorme dypet med dykkemaske gjorde et uutslettelig inntrykk på de badende. Dønningene med 150m avstand mellom bølgetoppene oppleves også anderledes når du dupper i vannskorpa enn når du sitter trygt i en båt…
Siste 10 nm inn til Porto Santo (Madeiras naboøy) heiste vi genaker igjen, og fikk fint driv innover
the time) Sometimes How long does cialis last? clear but may be meaningful in certain men. The.
. Bedre blir det ikke!
Det har vært en en helt utrolig herlig sjøreise! Den beste noensinne, mener Gerhard, og jeg skjønner godt hva han mener. Og som generalprøv gir vi oss selv bestått!
[photospace]
“Jøye pipå!”, som bestefar ville sagt. Det rykker stygt i fortøyningene når jeg leser deres herlige blogginnlegg! Gleder meg til å komme ombord og få blondt hår, jeg også. Er bare plutselig litt usikker på om jeg kommer til å gå inn for kappseilasen helhjertet. Hvis jeg gjør en dårlig jobb, forlenger det jo kanskje turen noen dager 🙂
Postpakken er forresten ankommet Landingsveien i god behold, Ingrid. For øvrig kan det se ut som AIS’ deres tok kvelden på tirsdag, eller var det strømsparing? Uansett- bra dere ikke bråstoppet utenfor Lisboa slik ruta på AIS-kartet antyder. Kos dere!
Hei Tore!
Vi slet litt med ustabil AIS på overfarten, så det stemmer nok at ruta sluttet plutselig utenfor Lisboa (Både “Port Control” og andre båter kalte oss opp på VHF, så de var vel redde vi hadde gått ned. 🙂 )
Angående forlengning av seilas: Innseilingen mot Porto Santo var FANTASTISK fin, og jeg hadde rett og slett lyst til å seile videre RUNDT Madeira med det samme, etter 78 timer til sjøs.Heldigvis stoppet vi her på Porto Santo, for her har vi hatt en knalldag. Nå venter de andre på stranda, der det blir grilling, gitarspill og allsang utover kvelden.
Talast!
Veldig inspirerende å lese om turen deres, – ikke minst fordi jeg har en Hanse (371, 2002 modell ) selv! Men skuffende å høre om lekkasjer, etc. Det er noe man burde slippe i en ny båt. (Fikk selv “vasket” båten godt på vei til Skagen for to uker siden, men heldigvis er den fortsatt potte tett!). Ser at dere har snakket med Philip Watson i Irland. Hans 371 “Megawatt” gikk til bunns i Irskesjøen da rorstammen brakk. (Men dette vet dere sikkert).
Har forresten seilt noenlunde samme veien som dere, i en Alo 96. Vi var (dengang) tre gutter som la ut på eventyret fra Tønsberg til Venezuela i 1983/84, – året før ARC’en kom igang. Litt anderledes å seile på havet for snart 30 år siden, brukte sekstant og reduksjonstabeller, hadde ikke kjøleskap – bare en isboks, og parafinlamper til lys.
Seilte non-stop Tønsberg til Jersey, så over Biscaya, innom et nydelig lite sted rett innenfor Finisterre. (I ettertid var vi enige om at den lille landsbyen i Viscaya kommune, hvor vi ble veldig godt mottatt, var det beste anløpet på hele turen). Så til Madeira og Tenerife. Krysset fra Gran Canaria til Barbados på 19 døgn, og var svært fornøyd med det. Perfekt seiling; b.l.a 12 døgn med spinnaker uten å røre et skjøte. Hjem igjen : St.Thomas – Bermuda – Azorene – Jersey – Tønsberg. En helt annen historie; kuling og regn. Fkk full storm i Biscaya, og båten ble lagt flat to ganger, – skader på dekk og innvendig, men det gikk da bra.
Det er imidlertid lenge til dere tar fatt på hjemveien, og jeg ønsker dere flott seilas og gode vinder!
hpr
Hei Hans Petter!
Ser ut til at du hadde en adskillig tøffere tur enn det vi har hatt. Utstyret har nok gjort sånne turer mer komfortable nå enn i 1983/84, for ikke å snakke om værvarslingene. Vi har så langt ikke brukt Frivind til værvarslingen, men båter vi har vært i kontakt med har fått korrekte varsler derfra som stemmer på timen.
Phillip nevnte forøvrig ikke noe om at han hadde senket båten sin…
Hallo, igjen! Nei, Philip Watson ER jo Hanse-forhandler, og vil vel ikke fortelle ufordelaktige ting om Hanse-båtene.
Det ligger en offisiell og fullstendig rapport om det som skjedde med “Megawatt” på Hanse-owner nettsidene. Konklusjonen var at ror-stammen brakk fordi en ettermontert autopilot ble montert feil, og svekket rorstammen. Den brakk på innsiden av båten, presset var så stort at den løse rorstammen ødela den støpte “rorbrønnen” rundt akslingen, og båten sank i løpet av noen minutter. Redningsflåten blåste seg heller ikke opp, men det var andre seilbåter i nærheten, og alle ble reddet. Roret drev i land, og ble analysert av en ulykkeskommisjon senere.Tror båten var en 2000-modell 371, lik den jeg selv har.
har selv planer om å kappe rorbladet 10 – 15 cm nederst for å redusere trykket, men har foreløpig ingen planer om ny langtur.
Rorstammen på Hanse-båtene er også utsatt for tæring/korrosjon siden den er av aluminium. Vet at flere eiere har montert egen anode for roret, koblet med ledning til innvendig rorstamme via slangeklemmer. Det er visstnok også anbefalt å bruke bunnstoff for aluminium på hele roret (ikke bare stammen). Ser at dere har brukt Coppercoat, men da bør dere holde øye med den lille delen av rorstammen som er synlig, under vannlinjen. Det går sikkert bra, – tar jo litt tid for metall å korrodere.
Ellers er jeg svært fornøyd med seilegenskapene og balansen i båten, – den seiler nesten seg selv, også i mye vind.
Misunner dere å være utpå nå. Biscaya er unnagjort, – og tror dere får mange måneder med drømmeforhold, før dere skal hjemover igjen.
hpr
http://www.hyc.ie/news/newsview.asp?newsid=285
(linken til Howth yacht clubs artikkel om havariet til Philip Watson). Tror Hanse har ordnet et eventuelt problem på senere modeller, og det er sikkert ikke noe å tenke på for dere.
Men rorstammer av aluminium bør passes ekstra godt på. Her et utdrag fra danske Jefa, som lager rorene til alle Hanse-båtene:
“Anti Fouling: Be absolutely on full alert when anti fouling with metal components (often copper) is used. After painting your hull with this anti fouling, you should tread your hull as a metal hull. So when you connect a copper hull to an aluminium rudder shaft, you can be sure the aluminium shaft will be suffering from electrolysis. Make absolutely sure there is no connection between the paint and the shaft, stop a few centimetres from the shaft with anti fouling! When you want to use anti fouling on the ruddershaft, please use the same anti fouling as used on a saildrive” (ikke helt perfekt engelsk, men…).
Og for ordens skyld: Mener ikke å ødelegge gleden ved å seile en fantastisk båt på en fantastisk seiltur (!) , – videresender bare noen gode råd jeg selv fikk da jeg kjøpte MIN Hanse.
hpr
Takk for gode råd! Jeg har vært klar over faren ved bruk av kobberbasert bunnstoff, så rorstammen får samme behandling som drevet.
Det er vel ikke god PR for en Hanse-forhandler å nevne at han har senket en 371, nei. Jeg hadde vel unnlatt å nevne det jeg også. 🙂
Båten seier veldig bra, og vi viser stadig hekken til vesentlig større båter enn oss.
Høres ut som om dere har tenkt på dette med aluminium og kobberstoff, så det er bare å nyte turen – “Don’t worry be happy”. Og apropos Karibien; dere får sikkert mange tips om hvilke øyer som er finest. Tror min egen favoritt er en liten øy som heter Canouan, i Grenadinene. (Men tingene kan jo ha forandret seg på 30 år…).
Som du sier; seilegenskapene er fantastisk bra! Hadde 7.4 knop utseilt på en fin slør fra Skagen til Larvik for to uker siden – førte da bare genoa. Logget 9.5 knop i noen minutter, og har snakket med 371-eiere som hevder å ha holdt 15 knop over lengre strekk.(!)
hp
” – for turen tar slutt, når du kommer til land” – iflg Odd Børretzen…Har likevel en liten mistanke om at 3 uker oppleves annerledes enn 3 dager… Seiler du for dårlig må vi gå løs på den gjærede hermetikken 🙂
Aiaiaiai! Dette ser og høres så fantastisk deilig ut! Unner dere dette! Klem 😉
Hei! Leste denne bloggen for første gang nå. Fikk adresse med Gerd på skolen idag. Spesielt artig for meg er det at dere nå er på et sted som jeg har vært og som gjorde veldig inntrykk på meg. Mange har jo besøkt Madeira, men ikke alle har opplevd den østre “spissen”. Vi gikk fottur fra der bilveien slutter og helt ut til østre pynt. Vi greide å komme oss ned til sjøen også på tilbaketuren og fikk et herlig bad. Når vi satte oss ned for å spise niste, ble vi invadert av firfisler..
Skolen vår er vi veldig godt fornøyd med, så gled deg til 6.kl. Gerhard!
Vår sønn Torbjørn har vært med en seilbåt på en etappe fra Malaga til Kanariøyene. Han blir der til mandag 3.okt. Han var interessert i å møte dere hvis mulig. Den båten skal også krysse Atlanteren,- en fra Molde.
Kos dere videre! Hilsen Marit
Hei Marit! Så hyggelig å se deg her 🙂 Turen til østspissern var kjempeflott – helt fantastiske omgivelser! Kommer vel noe mer på bloggen etter hvert. Tviler på om vi rekker å møte Torbjørn – blir kanskje på Madeira til helga, og planlegger å overnatte på en øy halvveis hvis været er rolig. Til Grand Canaria kommer vi uansett ikke på et par uker. Men båten fra Molde skal vi nok spore opp senere 🙂 Hører bare go’ord om skolen! Er nok noen som gjerne skulle være der – de hevder hardnakket at lærerne er bedre der enn her i båten… 🙂
Håper ikke dere opplever dette 🙂
http://www.aftenposten.no/tegneserier/
Klem fra Bente
…linken forandrer seg vel til dere leser den. Det var denne jeg mente;
http://www.aftenposten.no/tegneserier/article4238248.ece
He-he, nei vi føler vel at vi har mer enn nok duk ombord. (I havn har vi omtrent 150 kvadratmeter liggende i en eller flere køyer)