Vi har vel nesten satt vår ære i å ikke bli Kanari-turister i tidligere år – ikke før vi kunne seile dit liksom…  Det har vært mange andre spennende steder å reise, og vi har hatt våre fordommer om overfylte strender og svensktalende servitører.

Hovedstaden Santa Cruz på Tenerife er ikke velsignet med fine strender, så her treffer vi nesten bare spanjoler, og ikke kan de engelsk en gang
. Får dermed trimmet spansken vi ikke kan. Det spennende er at hvis man lirer av seg en sammenhengende setning på spansk som man har planlagt lenge og med ordbok, så svarer de jo som om du KAN språket, og man må en smule beskjemmet ty til: “No comprendo – hablez ingles?” (Jeg skjønner ikke det skvett – kan du vær så snill å snakke engelsk?)

Sosialt ble Tenerife en høydare. Ungene koste seg med venner fra “Nostra Voda” og Felix fra “Lerkan”, og reservebestefar Frank på “Frida” tok like gjerne med seg alle 5 ungene på McDonalds. Foreldrene fikk dermed en laaang lunsj, og smakte på kanin for aller første gang. Sausen var aller best! Siste kvelden før vi dro videre kom “Afrodite” inn med Fie og Fillip i passende alder ombord. Full klaff med en gang! Det mangler i grunnen ikke på venner etter hvert, det er bare litt ujevn tilgang, og man må lære seg å leve med å kanskje ikke treffe dem igjen når man skilles. Da er det greit å ha blogg og Facebook.

Etter 2-3 late dager i havna i Santa Cruz med hyggelig selskap og sene kvelder, fant vi det naturlig å sjekke ut denne øya litt bedre. 2 dager i bil skulle gjøres susen, og av administrative grunner satte vi kursen sørover til Los Cristianos og Playa de Americas først. Alle våre fordommer om masseturisme ble bekreftet i bøtter og spann, og etter en avkjølende dukkert i sjøen i trykkende 30 grader, fortsatte vi runden rundt øya. Fra den tørre østkysten med sand og kaktus ble det gradvis frodigere over mot nordsiden som tar alt regnet, men vi ble aldri overveldet første dagen.

Men så: Målet for dag 2 var å bestige Tenerife’s og Spanias høyeste fjell, vulkankrateret El Teide på 3718m. Ikke et helt umulig prosjekt siden veien gikk opp til 2250 m, og det derfra gikk taubane opp til 3470 moh. De siste drøye 200 m i tynn luft og 7 grader tenkte vi var passe den dagen. Vi pakket med oss bukser og jakker for første gang på mange uker, og mor med høydeskrekken mannet seg opp til taubane.

Veien dit gikk gjennom vakker pinjeskog, pyntet med tuja, og utsikten ble gradvis mer og mer fantastisk, vekslende mot nord- og østsiden av øya. Før vi kom fram til taubanen hadde vi brukt alle superlativene
. Dette var helt fantastisk natur! Over tregrensa møtte det oss lavaformasjoner helt hinsides alt vi har sett tidligere, som fra en annen planet. Det er med god grunn at StarWars-filmer er spilt inn akkurat der. Guttene kunne se for seg flere scener fra filmene innover platået, og kom med meldinger som “Sånn så det ut der Aniken SkyWalker ble født.”

Formasjonene og fargene er så varierte, og hele nasjonalparken rundt Teide er en eneste stor reise millioner av år tilbake i tid. Selve Teide ligger på kanten av et digert krater, og det var tvers over dette krateret veien førte oss. Kullsvarte, størknede lavastrømmer vekslet med røde seinrøyser av “sprengt” lavamasse og gigantiske sandhauger (hvor nå DE kom fra), ispedd robuste planter som kan klare seg i sterkt vekslende temperaturer og med LITE vann (skulle hatt slike hjemme i stua…). I de svarte områdene vokste imidlertid ingen ting – kanskje frøene blir svidd der???

Etter mye bilder og sightseeing var vi klare for en uendelig lang billettkø til kabelbanen. Dyrt var det, men nå skulle El Teide bestiges på en noe unorsk måte. Man KAN gå opp. Noen vi møtte sa det tar 4 timer NED, og tidebestigning på norsk ville det ikke blitt nok dagslys til denne dagen, så vi svelget våre kameler mens vi sto der i kø. Vi skulle jo i alle fall gå de siste 200 høydemetrene!!! Skuffelsen var uansett reell da vi over billettluka kunne lese oss til at for å få gå opp på selve toppen måtte man ha tillatelse fra et kontor i Santa Cruz – rett ved havna vår! Hvilken nordmann har noensinne tenkt at han trengte offentlig tillatelse til å gå på fjelltur!?! Ikke vi, og helt riktig – vi kunne vært bedre forberedet. Vi konkluderte veldig enstemmig at dersom vi uansett ikke kom på toppen, var 2 timer i kø for kabelturen uaktuelt. Vi vurderte raskt muligheten for å komme tilbake med tillatelsen i lomma neste dag, og så tidlig på dagen at vi kunne GÅ opp på nordmanns vis som ren hevn, men fikk etter hvert klarhet i at de skrev ut 200 tillatelser pr dato, og at det var fullbooket fram til 21. oktober. Drømmen om El Teide gikk i knas der og da.

Så porøst som mye av fjellet er, og så mange turister som lokkes til fjellheimen på disse trakter, kan jeg etter noen timers bearbeidelse av skuffelsen skjønne behovet for å verne området og begrense slitasjen. Og takk og pris for at vi ikke som stolte nordmenn faktisk hadde gått opp 1400 høydemeter og møtt en stengt “dør” 200 m fra toppen fordi tillatelsen manglet…

Humøret trengte likevel en opptur, og etter en trøste-Cola, fikk vi igjen bruk for superlativene da vi kjørte bortom “Los Roques” – steinformasjoner som man bare kan måpe av, og utsikt som gjør at man bare må sette seg litt ned og la fortidens voldsomme scenarioer flimre i bakhodet.

Hvis du trenger litt tining 1 uke på Tenerife i vinter, og er bare bittelitt interessert i geologi, anbefales følgende oppskrift:

– 4 dager varmt vann, sol og full service på et godt hotell (minst vind på sør- og østsiden)

– Lei bil og bruk 2 dager til utforsking og overveldelse i Teide nasjonalpark. Gå ikke glipp av dette! Det er også et kjempefint område å gå på tur i – mange, lange stier.

– Vil du på toppen av Spanias høyeste fjell bør du søke tillatelse før du drar, i alle fall på denne tiden av året. Spør reiseselskapet om de kan ordne det for deg!

God tur utenfor strandsonen på Tenerife!

[photospace]