Idag har det egentlig ikke skjedd så mye; vi lar autopiloten gjøre meste av styrejobben, så holder vi utkikk etter andre båter innimellom

. I natt så vi lys fra et par andre båter, og det er seks dager siden sist vi observerte noen

.

Etter at vi tidlig i etappen hadde “vann-over-bord” har det meste av oppvasken foregått i bøtter bak på hekken, og av en eller annen merkelig grunn finnes det ikke bunnpropp i bøttene. Dermed må vi tømme bøttene på havet når vi er ferdige. -Og det er da gjentatte ganger at vi finner ut at vi ikke er helt ferdige: Det skraper i bøtta idet vannet helles ut og klinger i metallet på badeplattformen
. Nok et bestikk er sendt mot havets bunn! Kanskje en ny måte å føre bestikk ombord…? Noe positivt er det jo med dette også: Nåværende frekvens tilsier at vi ikke behøver å spikke nytt bestikk (av dørkplater e.l) før vi ankommer Azorene

.

Vi har også fått oss splittflag den siste tiden. Vind og sol tærer hardt på båtflagget, så nå har vi “ekte splitt” (i motsetning til de ferdigproduserte splittene de benytter på båtene med hjemmehavn rundt Bygdøy).

Vi passerte halvt utseilt etappedistanse i luftlinje i dag. Vi satser på mer vind etterhvert, slik at det blir mindre enn 11 dager igjen til vi ankommer Horta. Men foreløpig er rådet til meterologen å holde kursen mot øst i enda noen dager for å unngå sterke vinder lengre nord.

Imens henger fullmånen over oss og kaster et fint skinn over hele blåmyra.

Posisjon kl 17:45 UTC: 29*14.18N / 46*51.69 W Kurs: 89 grader Utseilt distanse siste døgn: 126 nm

Idag har vi stort sett fokusert på å komme fremover, uten å ha fått hverken fugl eller fisk
. Vinden har vært litt vekslende, og de siste 8 timer har vi gått for motor
. Vi går fortsatt østover i påvente av bedre forhold i nord senere på turen
. Vi har litt over 1300 nm igjen av etappen (luftlinje) og har 1100 nm utseilt så langt.

Gerhard har laget middag (overfartens første hermetikkmiddag) og Henrik har bidratt med et par timer nattevakt. Flinke gutter!

Apropos fugl, så er det stadig fugler å se her ute, til tross for at nærmeste land er 1200 km unna (Bermuda)
. De kretser rundt båten i håp om litt fiskeavfall, men de skjønner snart at denne båten ikke får fisk, så da fortsetter de videre på sin ferd

.

Posisjon: 29*08.62 N / 51*41.18 W Kurs: 85 grader Utseilt distanse: 130 nm (totalt på etappen: 1097 nm)

Hei Torger, og takk for sist!
Løsningen din kunne ha holdt vann, men i så fall hadde jeg hatt to feil på en gang: Vannet som sirkulerer mellom motor og varmtvannstank er et lukket system m/kjølevæske. -Så da må det ha vært hull mellom kjølevæske (salt) og denne lukkede kretsen, pluss inne i varmtvannsberederen.
Så uheldig går det neppe an å bli (men jeg har sjekket det lukkede systemet for sikkerhets skyld…)

.

Fortsatt er det dusjhåndtaket på hekken som er hovedmistenkte
. I tillegg kan saltvannet komme fra påfyllingslokket på dekk, jeg skiftet nemlig o-ring der nettopp, og den var ørlite for stor (men bedre enn den gamle, morkne). Det var mye vann på fordekk de første dagene av returen, så det er ikke usannsynlig at noe har lurt seg inn.

Har forøvrig fylt 90 liter diesel fra kannene på rekka og inn på
dieseltanken (bak), så nå er vi lettere der framme…

Hils fruen så mye!

Ingvar & Co

Aller først: Tusen takk for hyggelige meldinger og oppdateringer fra
hjemmefronten, og ikke minst alle gode forslag på løsning på mysteriet vårt – noen bedre enn andre 🙂 Vi finner nok ikke ut av det før vi kommer til land… I mellomtiden er tanken tom igjen, vel anvendt på oppvask og håndvask

. Var nok ikke mer enn 10-15 liter oppi der – vanskelig med slike overslag i vinglete leie…

I dag skinte sola igjen

. Tilnærmet vindtille fra morgenen, men etter hvert kom trekken som meldt inn bakfra, og kl. 13 UTC var seilene trimmet og motoren slått av for noen dager. Med mild lens inn fra vest, kunne vi igjen nyte varmen, til og med uten t-skjorte.
Det er ikke akkurat standard-ruta vi seiler. Vanligvis går traséen NNØ fra Karibia til man er nesten på høyde med, eller til og med nord for Bermuda før man legger over i østlig retning
. Mads har imidlertid anbefalt oss å holde oss i sør for å unngå noen raske kaldfronter som kommer inn fra vest lenger nord. Det er disse vi nå har fått ytterkanten av og det holder til fin fart – rett mot Kanariøyene! Slik blir det i noen dager, og så blir
det en nordlig dreining etter hvert
. Håper vi 🙂 Det er fortsatt langt
igjen, og i dag passerte vi den første milepælen: 1 hel uke. Det har gått tregt de siste dagene med motstamp, og det blir helt sikkert 1 uke til på åpent hav, men da begynner vi kanskje å nærme oss hvis farten vi har nå holder i mange dager. Klarer vi et snitt på 150 nm i døgnet har vi ca 10 dager igjen – alt etter hvordan ruta videre blir. Akkurat nå holder vi 7 knop, noe som tilsvarer 154 nm i døgnet.

Ingen nye mysterier i dag, bare Afrodites nøtter, som vi i dag for første gang greide å svare rett på begge! Vi kommer oss! Fiskelykka er det verre med – Afrodite drar inn den ene gullmakrellen etter den andre, mens vi bare ser tunfisken sprette bak båten, nappe tak i agnet vårt (død flygefisk fra dekk) på kroken med en slik presisjon at stanga bøyer seg og ruser ut, agnet er helt borte, og kroken like tom for tunfisk. Dette har skjedd 2 ganger, og den har altså i tillegg attitude til å sprette litt og vise seg fram for å ergre oss ekstra. Det eneste som har skjedd i dag bortsett fra den daglige tralten, er at vi har sett krigsskip
. Det er dødelige maneter som flyter
rundt i havet, og på avstand ser ut som en tom 1/2-liters plastflaske. Vi kom tett innpå 2 stykker i samme område, og kunne se en rød kjerne innenfor “plastikken” og tykke, mørke, men relativt korte tentakler som stakk ned i vannet. Ikke bading i dag…

Posisjon kl 24.00 UTC: 28-53-40 N / 54-45-50 W
Kurs: 90 MK / 102 RK
Utseilt distanse: ca 125

I den lille blogg-serien vår om helt vanlige dager i seilbåt i ulike miljøer, kom denne dagen til å bli en god representant for en såkalt vanlig dag – til havs. Ingen mystiske opplevelser med vanntanken, ingen kriser av noe slag – bare en litt grå dag veldig langt fra land.

Dagen begynner for såvidt ved midnatt når vi seiler – det er alltid noen våken. Nå er vi forresten ikke helt sikre på når midnatt er – om vi har passert en tidssone eller ikke, og stort sett forholder vi oss til UTC nå fordi det er med den tidssonene vi kommiuniserer med værmeldingen. Men uansett – etter karib.k tid hadde vi vaktskifte kl

. 01 i natt. Da hadde Ingvar fått noen timer på øyet, og jeg var mer enn klar for senga. Jeg hadde skrudd av motoren en times tid tidligere fordi det var nok vind til en rolig seilas på 40 graders kryss ikke så alt for langt ut av kurs, og det gjorde godt med pause fra motorbråket. Vi fortsatte med seil gjennom hele natten, men direkte fort gikk det ikke. Vi har den avtalen oss i mellom at vi vekker den andre når det trengs avløsning, og er ikke så nøye på å telle timene. Følgen ble denne natta at jeg våknet i 8-tida, etter nesten 6 timers søvn. Det gjorde veldig godt, og Ingvar påsto at han ikke hadde tenkt over at det var gått så mange timer. Dagen var grå, regnfull og kald. Temperaturmåleren påstår hardnakket at det er over 20 grader, men med kald nordavind og regn er det bare å kle på seg godt. Kan kanskje minne om en god dag i Nordsjøen. Kursen værmelder Mads har bedt oss om å holde, vil gi oss rett motvind i hele dag, men utover morgendagen skal den dreie mot vest og kommer opp i ryggen på oss. Denne dagen er det bare å jobbe seg opp i retning vinden, la timene gå og gjøre det beste ut av det. Vi velger i samråd med Afrodite å motorseile med lavt turtall, storseil til støtte i vind på 6-8 m/s og 30 grader ut av kurs for å holde fart og retning sånn noenlunde. Marsjfart: Sånn ca 4,5 knop plussminus. Vi har nok diesel så lenge Mads har lovet oss seilvind fra i morgen ettermiddag og lang tid framover. Vel – det var seilingen. Vi spiste frokost sammen – havregrøt i dag – før Ingvar sjanglet i seng. Guttene satte i gang en runde Monopol på Ipad, og det relativt rolige været ga muligheter til å sette i gang en runde nødvendig husarbeid mens autopiloten holdt vindvinkelen på 29 grader. Oppvask med varmt saltvann fra tanken, vask av cockpiten med saltvann fra havet, og så var det klart for brødbaking. Den første vellingen av store havregryn og lunket vann tok overhaling i et ubevoktet øyeblikk på en bølgetopp, og endte i gulvet. Ny runde – klarte å holde alle ingrediensene oppi bollen denne gangen, og tok deretter fatt på en høyst påkrevd gulvvask. Det ble riktig så pent etterpå, og mens brøddeigen stod til heving tenkte jeg at det hadde vært artig å prøve litt håndstyring igjen. Rullet først litt ut på forseilet, og fikk raskt farten litt opp – men ikke med kurs på 30 grader, akkurat. Hadde vært mye artigere å seilt til NewYork med denne vinden… En ting er at det går fortere med en vindvinkel på 60 grader – en annen ting er at det er kjempevanskelig å styre etter kompasset når man bare har en grå vegg foran seg – ingen ting å ta sikte mot for å holde kursen. Det var artig for en stund, men egentlig ganske meningsløst siden autopiloten styrer mye bedre under slike forhold. Det eneste er at jeg er flinkere enn den til å unngå de verste smellene i bølgedalene som halverer farten og dundrer gjennom båten så sovende folk bråvåkner. Etter en velfortjent pause på benken for å glo ut over alt det blå, fordelte jeg den hevede deigen i to former, og satte til etterheving i ovnen. Ingvar mente på dette tidspunktet at han hadde sovet nok, og ungene ble dratt ut av sine spill og bøker for å få seg litt mat. Vi benket oss ute med knekkebrød, ost og litchi-juice fra Sør-Afrika (de selger både Ryvita og Wasa på utvalgte steder i Karibia) og dagens første kapittel i Harry Potter og dødstalismanene. Så var det min tur til å sove litt, og med ørepropper mot motorduren lånte jeg en akterkøye for å slippe dunkingen i forpiggen. Sov kjempegodt i en time, mens jeg langt i det fjerne registrete at dagens nøtte-utveksling med Afrodite var i full gang. Det går på alt fra faktastoff om Nelson Mandela, månelandinger og E-Street band, til logikk-nøtter og egenproduserte gåter. Jeg våknet til duften av nystekt brød! Mat og søvn – det er det det handler om. Ingvar kunne nok klare å sovne igjen nå, og jeg begynte med middagen – pasta med bacon og fløtesaus, krydret med tomat- og olivenpesto. Kjempegodt! Henrik tok seg av oppvasken i ei bøtte bakpå hekken, jeg leste litt og Ingvar tok seg av kurskorrigering og avklarte med Afrodite at det var like greit å droppe motorseiling og bare kjøre motor rett mot “mål” (som nå er et waypoint på 30 grader nord / 50 grader vest) siden vinden hadde løyet mye og var til liten hjelp etter hvert. Gerhard hadde igjen forsvunnet ned i en Ipad-spill. Så var det tid for en liten markering: En hel sjokoladebar til hver og kaffe til de voksne for å feire at vi i løpet av dagen har passert 8000nm på denne turen. Det er 14816 km… Fortsatt er det ca. 1500nm igjen til Azorene, så vi får tid til enda en markering her ute 🙂 Afrodite manøvrerte seg inn mot oss rett etter solnedgang, og vi fikk slengt over 2 kanner med tankvann. De fikk ei utlest krimbok med handling fra Sarpsborg politikammer (“Tysteren” av Fjell) og tusen takk i retur. Kjekt å se folk! Etter et nytt Potter-kapittel sammen, gikk Ingvar til sengs igjen, mens guttene og jeg leste ett til som Ingvar må ta igjen på nattevakta. Henrik leser Pelle og Proffen, Gerhard vil gjerne ha selskap, og det skal han få når jeg nå er jeg er ferdig med bloggen. Det er mørkt, klokka er 01.30 UTC (21.30 karibisk tid), og det er i grunnen leggetid for noen snart. Det regner ikke lenger, månen har vokst seg over halv, og utsikten er vidstrakt. Det er enda 2,5 t igjen av døgnet, svært få begivenheter ventes.

Utseilt distanse i dag: ca
. 90 nm Posisjon 3.mai kl 01.30 UTC: 28-33-85N / 57-03-63 W Kurs: Rett øst – magnetisk kurs / ca 75 grader rettvisende kurs

Ship o’ hoi!

Ingrid

Nok en gang begynte dagen med en vanntank-melding fra Ingvar:  – Ingrid, nå er vanntanken full igjen – med saltvann..

. Ikke til å tro – hvordan var det mulig??? Først tømmes den for ferskvann, så fylles den helt opp med saltvann, i alle fall i følge vannmåleren. Og vannet i kranene var definitivt salt. Første tanken var at Harry Potter måtte ha vært ute med revestreker med tryllestaven (“Aquarium oceana tancum!” – eller lignende), og det sier vel noe om hvor mye vi leser for tiden, og den absurde følelsen det hele ga… Vi prøvde ganske snart å finne litt mer rasjonelle forklaringer: Sjekket om tank-lokket på dekk var utett eller direkte åpent, men der var alt som det skulle være. Overflytingsventilen så også intakt ut
. Jeg tok til og med en dukkert på 6000m dybde (uææ!) med snorkel for å sjekke at selve skroget var tett – at ikke et knust tankhjørnet stod stikkende ut av siden på båten, liksom, etter all krenginga og dunkinga tidligere i uka, men alt så helt og fint ut. Gerhard benyttet også anledningen til et raskt bad. Friskere enn vi er vant med – vannet er allerede nesten 5 grader kaldere enn i Karibia, men fortsatt godt over 20 grader
. Hvordan det hele kan ha seg, finner vi ikke ut av. Men status er nå at vi plutselig har fått de to tingene vi (i alle fall jeg) kanskje har savnet mest av utstyr på havkryss: Saltvannspumpe i byssa, og saltvannsdusj ute. Helt gratis! Siden vi kjører motor, har vi til og med varmtvann i dette ekstrautstyret. Det er det ikke alle som har 🙂 Oppvasken blir utrolig mye lettere når man bare kan åpne kranen i stedet for å hente inn vann med bøtte. Da vi senere åpnet selve tanken for å ta en titt inni, viste det seg at den ikke var full, sikkert ikke mer enn 25 liter på den. Da ble det i alle fall mer sannsynlig at det skyldes tilbakeslag i en skroggjennomføring eller lignende – vi har ligget mye på den siden med alle skroggjennomføringene etter at vi dro. Det er fortsatt mystisk og rart, men 300 liter inn ville vært helt usannsynlig… I godt tro om full tank hadde jeg tatt en saltvannsdusj på hekken etter badinga
. Resten skal spares til oppvasken! Og vannmåleren må sjekkes..
.

Om ikke saltvann i tanken var absurd nok, dukket plutselig en sylinderformet bøye opp rett foran båten. “No lobster-fishing” sto det med tydelige bokstaver. Er vel ikke mange som frister hummerlykken på slike dyp… Rundt den frittflytende staken svømte 3-4 fisk som gnafset i seg fra korallene som vokste på den. Slikt liver opp tilværelsen for oss som ser bare blått dagen lang 🙂

Siden havet fortsatt er rolig og motoren har jobba jevnt og trutt i timesvis, benyttet vi formiddagen til å etterfylle dieseltanken fra et par av kannene på dekk. Like greit å få senka tyngdepunktet i båten litt, og redusere risikoen for flere dieselkanneflottører framover. Vi har tilsammen 440 liter med oss, og selv om vi kjører mye motor nå, meldes det vind i vente fra i morgen, og da bærer det i vei uten motordur. I dag hadde vi en periode kurs for Dakar for å komme i posisjon til de gode vindene som kommer senere.

Vi har fått den vinden som er inn fra nord, og brått er vi kledd i bukser, langermet genser og sko, og spiser litt ekstra C-vitaminer og honning fordi det kjennes litt småsårt i halsen. Lua er funnet fram til natta, og snart finner vi nok dynene som skal puttes inni dynetrekkene vi bruker som nattdekke. Tidligere har vi stort sett sovet uten NOE over oss.

Takk for hyggelige kommentarer på bloggen de siste dagene! Vi er litt mindre alene her ute når vi får kontakt på den måten 🙂 Afrodite hilser så mye tilbake til dere, Torill.

Posisjon 2.mai kl 03.10 UTC : 27-53-42N / 58-20-16W Kurs: 72 grader RK Utseilt distanse siste døgn: 105nm

Så kom vindstilla i dag likevel. Etter fin seilas i natt og jevn, rolig vind som ga oss ca 6 knop med fulle seil tidlig i dag, ble det gradvis mindre og mindre driv. Afrodite tok plutselig veldig innpå oss, og vi skjønte ikke helt hvilken super-trimming av seilene de hadde fått til, før det gikk opp for oss at de faktisk hadde startet motor. 1,5 knop stod det på fartsmåleren vår da, uten at vi hadde tenkt så nøye over det. De kom helt opp på sida av oss, vi fikk hilst og smila, og ungene var lynraskt i gang med å spille felles spill på iPad’ene via bluetooth mens de hoia og ropte over til hverandre. 9-åringen på Afrodite syntes etterhvert gutta ble vel bråkete, tror jeg, så hun mente de kunne bruke VHF’en istedet. Da fikk i alle fall vi voksne ropa litt til hverandre 🙂 Bare fornøyde folk på begge båtene – havrytmen har satt seg godt, og vi har det bra på alle vis. Jeg sendte et utlest dameblad fra gaveposen fra Nostra Vida over i vanntett bag med et velrettet lassokast, og fikk 3 liter tankvann, boligblad og våtservietter i retur. Slike naboer kan man like! Veldig koselig med en sosial happening midt uti havet. Nå går vi med motor i blikkstilla med kurs direkte mot Horta på Azorene. Mads i Frivind har belgiske vikarer i helga, og de mener vi skal holde oss sør for 30grader N til torsdag for å unngå en kaldfront med mye vind fra NØ, for deretter å dra nytte av vestavinden som kommer etter denne frontpasseringen. Derfor lunter vi nå rolig straka vegen, og dreier mer øst etter hvert hvis værvarslet bekreftes av Mads i morgen, og vi nærmer oss 30 grader N for raskt. Værmelding fra Mads i Frivind er en værmeldingstjenesten for seilere, og dette anser vi som et veldig godt alternativ til å tolke værfiler selv. De viser seg å stemme utrolig bra, og med seilkunnskapene han også har, kommer han med ruteforslag for oss. Anbefales på det sterkeste hvis du skal krysse hav og ikke føler deg stø på å kryss-sjekke ulike værmeldingskilder. Med rolig sjø har vi i dag kunne åpne lukene og fått lufta ut båten. Deilig! Lufta har blitt friskere og mindre fuktig enn vi har hatt de siste ukene, og snart tror vi at kjøleskapet vil klare jobben bedre også. Med taco i går og lasagne i dag, er kjøttdeigbeholdningen nå oppbrukt, og det er plass til fisk i fryseren, så i morgen tidlig skal snøret uti igjen. Afrodite leder med 1 kg fisk, det skal vi snart ta igjen! Flatt hav har også gitt muligheter for å oppgradere rotestatus og renhold, så det har ikke vært tid til å kjede seg i dag heller. Utrolig hva som faller ned når hele båten legger seg over på skrå selv om vi tror at alt er sikret. Altså må det ryddes litt etterpå. Nybakte brød har det også blitt. Siste døgnet har vi faktisk sett 3 tankbåter / frakteskip. En av dem var 300m langt og på vei til Singapore, – østover. Slikt får man vite når man har AIS. Stillehavet må være gedigent… Hele 450 nm fra land har vi i dag sett fugl som ikke ser svømmedyktig ut, og ett eller annet brøt havflaten foran båten nå i ettermiddag, litt her og så der. Kunne ha vært hai eller en større fisk, men sikre ble vi aldri
. Nå går sola i havet og farger himmelen lilla, og halvmånen er allerede oppe. Karlsvogna er de siste nettene observert adskillig høyere på himmelen enn tidligere, men den ligger mer oppned enn noen gang. Jeg har konkludert med at hjernen min ikke er multidimensjonal nok til å klare å forstå hvorfor det er slik, men nordstjernen peker fortsatt mot nord, og så satser vi på at Karlsvogna kommer seg på rett kjøl til vi kommer hjem. April er over, Karibia er allerede litt fjernt. Vår i Europa er rett rundt hjørnet! Ønsker dere en god 1.mai der hjemme. Må vel være en ypperlig langhelg?

Posisjon nå kl. 22.50 UTC: 27-06-46 N / 60-22-65 W Utseilt distanse siste døgn, målt kl 18 UTC: 137 nm Kurs: ca
. 70 grader RK

PS! Hvis noen lurer på svaret på gårsdagens nøtt fra Afrodite, har dere det her: 200kr.

– blått hav så langt vi ser. Vi skal dit blomster gror, kan vi ønske mer? Enkelt og greit oppsummert i grunnen! Havrytmen begynner å falle på plass, vi sover godt, og har funnet roen
. Vinden dreier mot sørøstlig retning og blitt noe rolige, og vi dreier med den, og kommer stadig nærmere en kurs rett mot målet
. Det går fortsatt på skrå, men båten er roligere, og vi blir ikke lenger limt opp etter veggen når vi beveger oss nedenunder. Den vindstille dagen er utsatt til onsdag fra værvarsleren vår, og det er helt greit – behovet for et hvileskjær er ikke så stort lenger. Vi hadde på formiddagen besøk av 2 ternefugler – 400 nm (220 km) fra land. De prøvde lenge å få satt seg for å hvile i toppen av masta, men måtte til slutt gi opp – rimelig avansert timing å skulle klare det når mastetoppen svinger mange meter fram og tilbake i takt med dønningene. Vi har så sett et par andre fugler, men ellers er det lite å se, både til liv i havet og andre båter. Bare trofaste Afrodite, som bryter bølgene i samme retning som oss – og det er ikke “bare”, men derimot en utrolig stor trivselsfaktor. Vi sender hverandre daglige nøtter på VHF’en, som man grubler på noen timer før løsningen servers til middag. Her er den vi fikk fra Afrodite i dag, så kan dere jo prøve selv: “1 er jeg blå, 2 er jeg rød, 4 er jeg grønn. Hvem er jeg? “Ellers har vi konkurranse om det meste, og ser fram til den store oppsummeringen på Azorene

. Bl.a har vi konkurranse om hvem som får flest flygefisk på dekk
. Vi har så langt fått 2, og den ene ble servert som ferdig fiskegrateng siden den tok veien om vindpropellen 4 moh før den landet på dekk
. Vi har kommet godt i gang med den siste Harry Potter-boka som felles høytlesning, og ingen har begynt å kjede seg enda. Det begynner imidlertid å merkes at vi har flyttet oss nordover

. Det er faktisk ikke greit å stå til rors i t-skjorte særlig lenge om gangen lenger. Vi rykker stadig nærmere…

Utseilt distanse, målt kl 14 (18UTC): 430 nm Gjennomsnittelig døgndistanse: 143 nm Posisjon: 25-11-20N, 62-92-95 W

Ingvar vekket meg til vakt dag tidlig med ordene: – Nå har vi ikke mer vann igjen på tanken! Vi hadde rett og slett tynnet ut saltinnholdet i Atlanteren med 300 l ferskvann. Ikke helt etter planen, men slikt skjer når ikke alle rutiner for havkryss er på plass. Vannpumpa skal IKKE stå på unntatt når den er i bruk – det vet vi jo egentlig, men så langt var vi altså ikke kommet. Etter en rask skylling av noe med dusjen på badeplattformen, hadde sannsynligvis knappen på dusjen hengt seg opp, og fortsatt å dusje til tanken var tom. Resultatet er mindre kritisk enn det kanskje høres ut som. Drikkevann på flaske har vi nok av – også til supper, kaffe og brødbaking. Dessuten har allerede Afrodite tilbydd seg å lempe over noen liter hvis det skulle trengs. Vi har ubegrenset tilgang på saltvann til oppvask, potetvann, hygiene etc. Dessuten er vi velutstyrt med våtservietter! Alt i alt kan man nesten lure på hvorfor vi skulle ha med alt dette vannnet??? 300kg lettere er vi også, slikt blir det bedre fart av 🙂 Under morgenvasken av cockpiten (les: kaste bøtter med saltvann inn over benker og dørk ute + skrubbe litt med en kost), røk snora til bøtta jeg dro opp vann med, og den forsvant i dypet på 10 sekunder. Beste bøtta vi hadde, selvfølgelig – vi må bare lære at tau svekkes av salt og sol..

. Etter dette satte jeg meg bare ned og tenkte at det var best å gjøre minst mulig i dag – det var visst en SLIK dag. Men det hjalp ikke stort: Noen timer senere begynte det å lukte diesel, og det skal det ikke gjøre i en seilbåt i frisk bris! 2 av de 9 dieselkannene som var tjoret fast langs rekkene, hang og dingla utafor ripa. Hell i uhell: Fikk dem opp igjen uten andre skader enn diesel på klær og sko fra den kanna som ikke var tett i toppen.

Men så var uflaksen over for denne gangen, og vi kunne kaste oss over forundringspakken vi hadde fått fra Nostra Vida. En stor papirpose med påskrevet streng beskjed om å ikke åpne før etter 48 t til sjøs
. Gerhard hadde holdt nøye telling med timene, og ingen ble skuffet. Der var godteri for store og små, lesestoff inkl helt ny Donald Pocket, og sist med ikke minst: En fantastik minnebok fra tiden vi har seilt sammen, med bilder, kjempeartige tegninger, tekster og rariteter. Dette har vært Lise og Tobias sitt skoleprosjekt i det siste, og de er gode til å holde på hemmeligheter. Tusen, tusen takk!!! Det var veldig rørende gave å få. Som Gerhard så riktig sa: “Det var kjempekoselig, men det får meg bare til å savne dem enda mer.” En spesiell takk til Tobias for alle-barna-vitsene! 🙂 Trodde du hadde glemt dem, jeg. De var kjempebra!

Det blåser fortsatt frisk bris fra øst, noe som gjør at vi krysser nordøstover så skarpt som det går uten å miste for mye fart. Mads-værmelder har lovet at herligheten fortsetter i 48 t til, så kan det bli et døgn vindstille og motorkjøring. Skal bli godt med et hvileskjær etter dette. Kryss er nok den mest slitsomme type seiling, men været er bra, havet fortsatt bekk-blått med tusenvis av morild i skumsprøyten, og en økende måne lyser opp i alle fall de første mørke timene. Det blir faktisk ikke helt mørkt lenger – kan se horisonten gjennom hele natta. Ser ut som vi ikke skal streve alt for mye med å seile innen synsvidde med Afrodite, og det kjennes godt å ha venner i nabobåten!

Posisjon i dag 28.04 kl 24.00 lokal tid (29.04 kl 04 UTC): 23-52-41N, 62-59-50W Utseilt distanse første 2,5 døgn: 342 nm