Dagliglivet begynner etter hvert å ta en slags form, og foreløpig minner det foruroligende mye om det vi reiste fra: Mor ordner med mat og klær, far mekker båt, og ungene benytter en hver anledning til å spille spill..
. 🙂

Fordi vi skal delta i ARC over Atlanteren er det mye spesialutstyr som er påkrevd fra arrangørens side, og som helt sikkert er fornuftig for sikkerheten, men det gjenstår en del arbeid før dette er på plass enda. Nå ligger vi eksempelvis i en marina litt opp i kanalen i Inverness hvor de skal montere et ekstra forstag til stormseil før vi kan dra videre herfra, men de blir ikke ferdige før tidligst onsdag. Mens de sveiser, må vi rett og slett ta ferie noen dager før vi kan dra videre. Og dette var bare et eksempel – Ingvar jobber med montering av kommunikasjonsløsningene, varmeapparatet fungerer ikke etter oppskriften, og han har faktisk et helt A5-ark med punkter som skal ordnes. Altså mekker far båt…

Og når han jobber, dras verktøyskrinet fram, og gulvplassen er dermed borte. Det blir lett rotete når plassen er så sparsom som dette, og vi må nok bruke litt tid på å bli gode til å rydde etter oss etter hvert og bli enige om hvor hver ting har sin faste plass, ellers blir det lett utrivelig
. Gerhard oppsummerte plassopplevelsen ganske greit her om dagen: “Det er ikke så mye å velge i ombord i en båt; enten kan man sitte her, eller så kan man sitte der, eller så kan man bare gå å legge seg!” Og en annen dag kom følgende erkjennelse: “Jeg synes vi har et veeeldig stort hus hjemme.”

Vi må finne en annen måte å være i båt på enn vi er vant til fra tidligere seilturer – det må på plass en hverdag, ikke bare ferie-vaner. Ungene kan ikke plutselig få brus hver dag fordi om vi er på “ferie”, vi kan ikke benytte underholdningstilbud som koster penger hver gang vi ser dem – da rekker ikke reisekassa lenger enn til Portugal. Og likevel skal dette være et år på tur. Vi håper det blir fylt med mange store øyeblikk og gode erfaringer underveis, og ikke minst håper vi å få tid og nærhet til guttene som dessverre ikke er like lett i hverdagen hjemme
. Og opplevelsene står i kø: I dag har vi stiftet bekjentskap med sluser for første gang, og i morgen bærer det utpå Loch Ness for å se etter det sagnomsuste uhyret, bevæpnet til tennene 🙂

Hverdag innebærer også at vi så vidt har begynt å snuse på skolearbeid. Ungene har hver sin reisebok hvor de skal gi en presentasjon av hver av stedene vi er, og denne har de skrevet i fra dag 1. De skal skrive ulike fakta om stedet, og hva de har opplevd der + illustrere med tegninger eller bilder
. Dette inkluderer minst fagene norsk (inkl. “finskrift”), naturfag, geografi, historie, kunst og håndverk og noe engelsk siden de leser brosjyrer for å finne ut av ting

. Dette fungerer fint, og de er rimelig motivert for å gjøre godt arbeid. I tillegg har vi begynt med engelsk og noen relevante kapitler i NMS, så vi synes vi er riktig flinke. Men det blir nødvendig å utnytte tiden når det er litt dødtid siden det blir flere perioder der det både blir vanskeligere og mindre fristrende å sitte med skolearbeid enn i overskyet vær i Skottland.

Men fest har vi også hatt: 20.juli hadde vi 20-års bryllupsdag, og vi tok på litt penere tøy og  inviterte ungene med på restaurant. Vi endte opp på en kinesisk restaurant med en gedigen buffet, og vi spiste så det monnet. Vi havnet forresten på bordet ved siden av en familie fra Bruhagen, så vi er ikke så langt hjemmefra enda 🙂  Henrik ble fort “mett” av middagsmaten, men hadde utrolige mengder plass i dessert-magen. Nå er det dessuten bare 6 dager til neste fest: Da fyller Gerhard 10 år, og det knyttes store forventninger til den dagen… Muffinspulver og gelepulver fra Norge er med i bagasjen, så det blir sikkert bra 🙂

Men plutselig er kontrastene der. Det var taxi-sjåføren som først gjorde meg oppmerksom på hva som skjedde i Oslo og på Utøya i dag. Langtur i båt er plutselig tryggere enn å dra på Oslo-tur, og jeg fikk et slags ekko av tankene som kom da jeg så fly nr 2 styrte inn i Twin-Tower på direkten en formiddag i 2001: Norge blir aldri det samme igjen. Vi kommer ikke hjem til det samme landet vi reiste fra for drøye 2 uker siden

. Det er uansett noen tanker som skal tenkes når man drar avgårde for så lang tid, nå ble det noen ekstra…