Det er klart for del 2 av vår beretning om hvordan en helt vanlig dag kan se ut. Som antydet i posten om livet i marina 24. januar, kan livet på anker være svært annerledes. Det skal vel føyes til at ikke alle dager er like idylliske som denne – dette var virkelig en av de bedre!

Lørdag 11.2 kl 08.30: Alarmen vekker oss. Vi ligger på Tobago Cays – en ubebodd gruppe av småøyer med store omkransende rev som knuser storhavet. Snorklemulighetene er knallgode, store havskilpadder svømmer rett forbi båtene våre, og kvelden før har vi grillet på stranden. Idyllen ble riktignok  noe dempet av sterk vind og regn, men opplevelsen av sand i salaten og klissvåte klær etter jollereturen i frisk bris, lagres i minnet minst like godt som den perfekte kveld. Den norske familie-seilbåt-troppen med Nostra Vida, Afrodite og oss har igjen funnet fulltallige sammen, og alle ungene har hatt leir hos Raymond og Anniken i Afrodite denne natten. Ære være dem for det, og i tillegg skryter de av ungene!
Altså er vi voksne alene i båten når vi våkner, og en frokost finner sakte sin form oppe i sola. Til morgenkaffen kan vi se øyene vi så lysene av kvelden før: Canouan i nordvest, Mayreau og Union i vest, Petit St. Vincent, Petit Martinique, Carriacou og Palm Island i sør.

Kl 9.30: Ungene kalles hjem til skolearbeid. På vår “private” VHF-kanal 15 intercom mellom båtene avtales kveldens meny, og Stig handler hummer av en lokal fisker i båt til alle mann. 90 kroner for en hummer er ikke så verst. Ungene kommer hjem, men dagens skole utsettes til fordel for en siste snorkletur til skilpaddebukta før vi skal seile videre

. De drar avgårde med Raymond i Afrodite, som gjerne “ofrer seg” som jollekjører og badevakt slik at ungene får snorklet litt. Vi voksne er overlatt til frokostrydding, bretting av rene klær som er ferdig tørket etter soloppgang, dagens første oppvask og generell klargjøring av båt til seiling.

Kl. 11.30 letter vi anker fra Tobago Cays, og setter kursen vestover mot Saline Bay og Mayreau. Gerhard seiler med Nostra Vida, Filip er med oss. Variasjon er tingen! Fin medvind, og våre doble forseil får igjen luftet seg. Skroget har blitt skrapt rent for rur og alger  av en lokal helt for 2 dager siden, og uten jolla på slep får vi farten lett opp i 7-8 knop i 8 sekundmeters vind. Vi drar forbi Nostra Vida – en 41 fots First som lunter på fokka i 6 knop – og er veldig fornøyd med det 🙂
Helt tydelig at renholdet hjelper på farten – det gikk veldig tregt oppover fra Grenada tidlig i uka.

[nggallery id=7]

Kl. 12.15 lander vi ankeret på sandbunn i Saline Bay igjen. Fiskesnøret som vi har hatt ute på overfarten – uten napp  – ble glemt i farten, helt til vi hører en påhengsmotor bak oss ruse kraftig, for så å plutselig skyte fart igjen. Det var den sluken…
Tid for lunsj, men midt i oppdekkingen ropes det fra Raymond som snorkler for å sjekke ankrene at en diger barracuda smyger seg rundt båten og jakter på en fisk som tydelig gjemmer seg for den bak kjølen vår. Henrik og Filip avbryter baguettsmøring, og kommer seg uti med snorkler og maske for å bivåne dramaet. Barracudaen ble såpass usikker på alle disse folka i vannet at den trakk seg unna, og fisken bak kjølen er reddet for denne gangen.

Kl. 14 er endelig lunsjen fortært, ungene på plass i sine respektive båter, skolearbeidet i gang og  3 av hummerene på kok i vår båt. Henrik har kapittelprøve i algebra, og Gerhard begynner på kapitlet om divisjon, leser et stykke i leseboka + løser oppgavene i leseheftet. Gerhard kom tilbake fra Nostra Vida med bandasjert fot og én lilletå-negl mindre. Gjorde ikke vondt sa han… Det svimler imidlertid litt for moren. Sammenstøt med kanter og tau-blokker er dagligdagse smerteopplevelser, men mer sjelden at neglene ryker tross alt.
Ingvar jobber med å fikse en lekkasje i forluka og smøre knirkende sammenføyninger, og Ingrid skriver mailer og blogg som skal være klare til neste gang vi har nett mens hun er tilgjengelig for skolespørsmål og tar tiden på hummeren. Multitasking på ferienivå.

15.30 er dagens skoleplan gjennomarbeidet, og badinga er i gang utenfor båten. Etterhvert drar alle guttene under 15 inn til stranda utstyrt med badebukse, fotball og volleyball.  Hummerene er ferdigkokt, og Ingrid går løs på vårt bidrag til kveldens middag: Meksikansk gryterett til de som ikke liker hummer – dvs barna. Grytekokingen avbrytes for en stund fordi det mangler en boks med hakkede tomater i husholdningen. En rask forespørsel på kanal 15 avslører at Stig kan dele, og det legges dermed ut på en 100m lang snorkletur for å hente inn den nødvendige ingrediens, og en hyggelig prat senere kan middagskokingen fortsette.
Ingvar jobber videre med diverse reparasjoner – skulle gjerne fått til å fikse en halvskadet kick (stag som drar ned bommen slik at storseilet strammes), men det blir så omfattende at vi tror det avventes til Norge – det fungerer sånn tålelig slik det er.

17.39 hentes vi til kveldens store begivenhet på stranda: Hummerfest med meksikansk gryte som reserverett, og nybakte muffins til dessert. Fem trivelige trøndera fra seilbåten “Exquis”  i ei bukt lenger opp er hentet inn til herremåltidet, og mens sola går i havet erklæres det at her har man ikke den blå time, men “the golden half hour”. Det er nydelig, stemningen er upåklagelig avslappet, og alle smatter , mmm-er og storkoser seg. Det er siste kveld med Afrodite på en stund, men om et par uker har vi nok funnet dem igjen lenger nord. Veldig fint å avslutte noen utrolig fine uker sammen med dem på denne måten. Nok en NYDELIG lørdagskveld.

[nggallery id=6]

19.30: Ungene har spist seg mette og fått med seg lørdagsgodt av de foreldrene som klarer å holde orden på dagene (ikke oss) med beskjed om å dele med de andre. De har dratt tilbake til en av båtene for å gå på lørdagskino, og “Harry Potter og mysteriekammeret” fyller siste del av dagen
.

Kl 21 har det vært bekmørkt lenge, og stjernene er strødd over himmelen som glitter. Rester og søppel bæres på dynga, og stranda og bordene vi har fått låne ryddes nøye til cruise-turistene som kommer i morgen tidlig. Det føles sent – helt på tide å legge seg snart. Vel framme på båten ser  Ingrid muligheten til 10 minutter på ryggen, stirrende opp på stjernemylderet mens Ingvar henter guttene i en annen båt. Livet og evigheten…

Den manglende negelen på tåa verker mer til kvelden, og det stelles sår, pusses tenner og ryddes middagsgreier før vi lander på madrassen i 22.30-tida.