Tro ikke at de gamle ferjene har blitt til spiker! Her har vi den fornøyelse å treffe igjen gamle travere fra norskekysten. De reinkarneres i ny drakt på den andre siden av Atlanteren, nymalte i rødt og hvitt, mens det innstøpte skipsnavnet fra et tidligere liv fortsatt kan skimtes på skroget. “Kommandøren” har blitt til “Barracuda”, katamaranen “Lauparen” til “Jaden Sun”. Vi har sett “Haram”, “Austråt” og “Fedje” ligge til kai på Bequia før de drar videre på ruta si mellom øyene i St.Vincent og Grenadinene. “Voksa” som vi observerte i Clifton, sørligste havn i dette øyriket, hadde fortsatt MRF-flagget malt på siden og logoen stod stolt i baugen. Ikke glemt sine røtter den skuta, nei!

De fleste er ferger med lukket baug, bygd for vind, vær og grov sjø, og her kan de yte sitt potensiale uten fare for nedskiting fra måser og frostskader på utsatte deler. Fortsatt mange tøffe tak, men de har altså gjort som mange andre norske pensjonister – trukket til varmere strøk
.

Toppen av alt var likevel da vi fant igjen den gamle Smølaferja med “Smøla – Kristiansund” overmalt på sidene. Nå har den base på Mustique, blant de virkelig rike og berømte, og heter der “Endeavour”. Må si det var en snodig følelse å finne igjen den samme ferga HER, som presten tok til Smøla i 1970 i stedet for til Averøya da han skulle vie Ingrids foreldre. Ingvar har tatt den ferga adskillige ganger gjennom oppveksten, og fikk komme ombord på visning en morgen. Det lukter ikke svele der enda, men det meste var eksakt som i gamle dager. “RØYKING FORBODE”-skiltene var fortsatt oppslått rundt omkring, det samme var de norske sikkerhetsforskriftene, og til og med de gamle, norske brannslukningsapparatene var på plass. Men ferga var veldig godt vedlikeholdt, da Ingvar var der drev de å malte oppunder taket på bildekket, mens maskinisten pusset, gnikket og smurte nedi maskinrommet. Kokken fortalte at skuta måtte se fin ut, for den var jo i stadig bruk av kjendiser som Bryan Adams, Mick Jagger og Shania Twain
. Hvem hadde forestilt seg det, dengang den daglig tøffet ut Nordsundet i Kristiansund? Skipperen fortalte at “Mustique Company” (firmaet som eier øya Mustique) hadde kjøpt den fra et ferjeselskap på Bequia i 2006, og at han ikke visste helt når den hadde kommet fra Norge. I følge noen lister fra MRF gikk den i deres tjeneste fra 1967 til 2001. Nåværende maskinist mente turen over Atlanteren hadde tatt 20 dager.

En dag kom “Haram” seilende inn til Port Elisabeth (Bequia) med en syngende forsamling på dekk. Og her synger de som i Afrika – med ca 8 stemmer og uten blysel. De synger nok bra på Sunnmøre også, men ikke som dette. Vi tror helt klart “Haram” har kommet til himmelen!

[nggallery id=8]