Vi har fått en tenåring!

Vi kom til Deep Bay på fredag – ei bukt rett sør for hovedstaden St.Johns på Antigua, med ei lang, øde, hvit strand, skilpadder, et fort å undersøke på ytterste toppen, og fred og ro
. Og Georgio Armanis “hytte” ved innløpet til bukta med utsikt til solnedgangen. Midt i bukta lå vraket av et brent lasteskip fra 1910 med ene masta så vidt stikkende opp – spennende snorkling! Tross alt ikke mange vrak som ligger i snorklehøyde, og der man kan stå på baugen som ligger rett under havflata! Verken vann, renovasjon, butikker eller nett her, but so what! Sammen med Afrodite ble vi raskt enige om at her kunne vi  godt bli en stund – rett og slett perfekt sted å feire bursdag på  mandag
.
Lørdag hadde derfor damene en bytur inn til St.Johns for innkjøp av gaver og  nødvendig ingredienser til kake

. St

. Johns er en by der det spilles musikk i gatene og folk danser og synger i full offentlighet. Godt utvalg i butikker, og lett å få timene til å gå 🙂

Et mer eller mindre tomt hotellkompleks i ene enden av stranda aksepterte bestilling på pizza til 14 på strand-restauranten, og vips var planen klar. Nostra Vida med medbrakt mormor og tante Kirsten ble innkalt til feiringen. Alle gledet seg til feiring av Henrik, og en sosial dag med våre beste venner her. Det snakkes allerede om reunion i Norge 🙂

Midt i kakebakingen på selveste mandagen, kommer Gerhard i rasende fart i jolla fra fotballtrening på stranda og sier at Henrik har skadet seg. Noe med en fot og en tå. Jeg tar med ispose og papir og ser i et glimt for meg videre feiring på et venterom. Det viser seg at han har kræsjet i stor fart med en sementkant nedgravd i sanden, og han ser en smule blek ut. Vaskedama på restauranten har pakket foten inn i en bordduk og tatt en plastikkpose utenpå, så det er like greit å bare få ham med tilbake til båten for videre undersøkelser. Neglen på 3.tå henger og slenger. Det koster noen hjerteskærende hyl å få renset såret for sand, men gutten er steintøff og vi får renset så godt som all sanden ut. Fucidinomslag, ikke bading og fotballkamp på bursdagen blir fasiten, foten er forøvrig like hel, og legebesøk er ikke nødvendig
. Kakebakingen kan fortsette. Bursdagsgave med nye, litt store, veldig kule NIKE-sko får opp humøret, og passer glimrende til å beskytte foten resten av dagen.

Pizzaen var knallgod, og i andre enden av stranden begynte sporløypa med stafett, quiz og kokosnøttkasting. Noe for både voksne og barn å bryne seg på, og mye fliring og spetakkel. Henrik har sjelden bursdag på årets varmeste dag, men det var tilfelle denne gangen. Stekende sol og trykkende varme gjorde bading og kald drikke helt nødvendig etter sporløypa, før vi samlet oss sammen og fikk låne den romslige plassen til Afrodite til kakefesten! Ingvar mente at vi kom til å ha kakemat til langt ut i neste uke, men det var bare 1,5dl  sitronmousse igjen da vi tok natta kl 23.30  Men før DET, hadde jubilanten sprettet alkoholfri champagne og blitt behøring skålet for, ungene hadde seget sammen i sofaen og ledd seg gjennom “Lange flate ballar”, og Rune og Erik fra Exquis hadde kommet fra nabobukta i mørket fordi de hørte rykter om hyggelig lag. Takk til alle våre fantastiske gjester!

Gutten vår er tenåring. Et år eldre, en negl fattigere. Gode bursdagminner rikere.

[nggallery id=9]