Vi nyter disse siste dagene med varmt vann, sol og fri fra jobb/skole og kav og mas. Om 3-4 dager er vi kanskje på vei, vi avventer rapport fra Mads i Frivind A/S før vi vet når vi går.

De siste dagene har vi hatt det hardt: Fredag besto av over en times snorkling i og utenfor huler, huler som det ble funnet skatter i så sent som i 1972. Vi har ligget på The Norman Island som er inspirasjonskilden til den berømte sjørøver-romanen “Treasure Island” (“Skatten på sjørøverøya” på norsk). Etter snorkling måtte vi utføre den lokale sporten for alle som skal over Atlanteren nå: Skrubbing av undervannsskrog. Bevæpnet med kost, gryteskrubb og metallsparkel skulle diverse gress, rur, skjell , kalkmark og andre godsaker frigis fra skroget slik at farten kan holdes oppe under Atlanterhavskryssingen. Etter halvannen time var jeg utslitt og resten ble utsatt til neste dag. -Første dykket er riktig så lett, 30-40 sekunder er ikke noe problem
. Men deretter blir pusten bare dårligere og dårligere, for man har jo ikke tid til å ta seg helt inn for hver gang.

Neste dag var det på’n igjen, men først skulle vi trene. Alt tilgjengelig mannskap (14 stk) på de fire norske båtene Nostra Vida, Afrodite, Le Compromis og Fri Flyt dro til en sandvolleyballbane i nærheten. På den varmeste tida av dagen holdt vi ut i vel en time, før det ble bading, lunch og kald drikke. Hard trening krever mye næring! Så var det tilbake til undervannsverdenen, der sinkanode ble byttet og skrubbingen fortsatte i halvannen time. Deretter var jeg kald og utslitt igjen. Med 26 graders vann blir man faktisk kald etterhvert, selv med hard jobbing
. Så i formiddag tok jeg siste økta sammen med Henrik, og nå skal vi ha en knop og vel så det ekstra i forhold til slik det opprinnelig var. Og en knop blir fort til dager i løpet av et Atlanterhavskryss.

Så folkens; vi kommer kanskje fortere hjem enn planlagt!

I god form er vi kanskje også, men bading i Europa frister ikke…