Det tok oss et døgn å få tørket båten og komme over det hele

. Nå er vi godt på track igjen, og denne dagen har lignet noen av de andre vi har hatt tidligere… Vi holder oss i sør – faktisk enda lenger sør enn før, og nå med kurs for Kanariøyene… Som nevnt tidligere har ruta vår over havet ligget langt sør for den vanlige seil-ruta – vindkartet vårt sier at på denne breddegraden skal det egentlig ikke være vind i det hele tatt på denne årstiden, og i alle fall ikke i denne retningen. Grunnen til både den sørlige ruta og vinden er en lang rad av hissige lavtrykk som har kommet vestfra og gått nord for oss. At vi fikk anbefaling om å trekke en grad enda lenger sør i går, skyldes en lavtrykksrygg med storm styrke 100- 150 nm nordover
. Dit har vi ikke tenkt oss! Nå nyter vi derimot ytterkantene av denne vinden, og holder jevn fart på mellom 7 og 8 knop. De siste timene har den til en forandring kommet fra nord, men den er overraskende mild denne gangen
. Håpet er å “runde hjørnet” av dette lavtrykket om ca et døgn når vi kommer til 33 grader vest

. Da kommer vi sannsynligvis inn i en stabilt vindfelt med vind fra sør, noe som bærer oss i riktig retning, og ikke minst løser opp alle disse lavtrykkene som produseres i New York. Det er bare det å si at selv om ruta vår ikke akkurat er direktelinje, så er vi veldig glade for ikke å ha gått til Bermuda eller tilsvarede høyde
. Hvis inntrykket vårt av været lenger nord stemmer, mistenker vi at flere ligger værfaste på Bermuda i disse dager. De siste dagene har vi hatt mye vind rett bakfra, noe som passer oss bedre enn Afrodite. De har derfor måtte skjære mot vinden og kjørt sikksakk, og vi har revet litt for å vente på dem. Det har vært hver sin gang til å vente – det er eneste ulempen med å seile sammen: Man får med seg begge båtenes svakeste seilegenskaper, og kommer samlet sett senere i mål. Men tryggheten og selskapet har vært vel verdt det. I havområder der det kan gå 6 dager mellom hvert skip man ser, utgjør samseilere en reell sikkerhetsforskjell hvis ulykken virkelig skulle være ute. Men: Så hadde vi revet litt for mye da, og på posisjonssjekk tidlig i dag morges var de plutselig 14 nm foran oss…Fortsatt kontakt på VHF, men ikke mulig å se siden de var lenger enn 7 nm unna, – og da ser vi bare topplantermna hvis det er mørkt. Full pinne på seilene, og litt rolig fra deres side – 18 timer senere har vi dratt opp på sida av dem og har hilst med lommelyktene i natten. Synet av Afrodites lanterner i horisonten der framme med en appelsinfarget, liggende halvmåne som stiger opp rett foran dem er utsikt god som noen. Dessuten kan jeg i min lille observasjonsserie om Karlsvogna melde at den begynner å vise tegn til å komme seg på rett kjøl igjen – ligger ikke opp-ned lenger 🙂

Posisjon 11. mai kl
. UTC: Kurs: 95 (!) Utseilt distanse siste 24: 156 nm

PS! Når man leser bok med rødt nattlys, blir månen lysegrønn