Kl. 11.30 UTC i formiddag fikk vi satt en rute fram til Horta. 777nm igjen! Med en snittfart på 6 knop har vi 5,4 døgn igjen – dvs. ilandstigning 17.mai-kveld – akkurat i tide til å feire nasjonaldagen med is. Blir snittfarten 5 knop kommer vi derimot 1 helt døgn senere. Foreløpig holder vi et bra snitt. Dagen har gitt jevn vind på 7-9 m/s inn fra tvers, noe som har gitt fint driv mellom 6 og 8 knop. Når vi nå i kveld ser 8-tallet på fartsmåleren, antydes Time To Go til under 100 timer – da begynner det å hjelpe! Vi gleder oss veldig til å komme til land nå. Denne overfarten kommer er til å ende med ren glede over å se land – uten ispedd vemod slik som sist. Jeg hørte en gang en anektote om en indianer som etter å ha reist med fly ble sittende på flyplassen i mange timer etterpå – for at sjelen også skulle komme fram. I vårt tilfellet tror jeg sjelen har kommet fram før oss… Vi er slitnere enn vi har gitt dere inntrykk av, og har nok vært litt selektive i informasjonen vår tidligere ang utfordringene vi har hatt. Kvelden 4.mai gled jeg på for glatte sko i trappa, fikk brukt håndtaket som svingstang på ei bølge, og ble slengt inn i trappekanten så et ribben brakk. Det første døgnet slet jeg med pusten ved den minste bevegelse, behandlet smertene og skaden med Pinex Forte og is, og lå så stille som mulig på sofaen. Klarte såvidt å komme meg på toalettet, men det var også alt. Man gjør seg noen tanker da – langt til havs, uten ekstra mannskap mens man lurer på om lungen er punktert… Neste døgn klarte jeg å sitte noe oppreist, men det var helt klart tid for kriseløsninger for å få skuta videre. Ingvar ble alene om vaktene, og utfordringen ble med en gang å sikre ham nok søvn. Han fikk god hjelp av guttene sammen eller Henrik alene noen timer nå og da, Afrodite tok vakt noen timer for oss på natta med mulighet for kontakt på VHF ved behov, og ikke minst har den ubetalelige autopiloten berget situasjonen. Den krever verken søvn eller mat, og jobber trygt og uslitelig. Slikt mannskap kan man like! Alarmer for skip som nærmer seg gjør at man kan overlate kontrollen til autopiloten og sove når været er stabilt. Men båten må rigges deretter, og farten har nok blitt preget av situasjonen. Familiebåt med 1 operativt mannskap gir ikke akkurat skarpseiling… Guttene har stilt opp helt utrolig og uten å klage – alle de strålende resultatene i byssa har sin bakgrunn i dette. Sult lærer store gutter å koke! Om dette har ført noe positivt med seg, må det være at guttene virkelig har fått fram det beste i seg. Selv lå jeg der på sofaen og kommanderte etter beste evne den som var nærmest til å hente vann, tabletter, is, bok, etc etc… Jeg har blitt bedre for hver dag, og pusten er normal. Bølge-om-bord her om dagen førte til et tilbakesteg. Uten å kjenne så alt for mye smerte da det stod på som verst (max smertelindring + adrenalin) hjalp jeg til med å få berget det som hang og slang. Neste dag var jeg imidlertid satt tilbake 3 dager, men nå peker formkurven opp igjen. Jeg har begynt å ta vakter igjen, men må ha en av guttene tilgjengelig hvis det trengs å vinsjes på annet enn slakken
. Ingvar får nok søvn – såvidt – og vi lever greit med enkle løsninger (eks potetgull til lunsj) I går klarte jeg å bake et par brød igjen – det var veldig godt etter mange dager med musli og knekkebrød. Beveger meg som en olding med stålplate i ryggen med fast grep rundt tilgjengelig inventar. Godt vi ikke har så stor båt – alltid noe å ta tak i 🙂 Jeg bruker bølgene til hjelp når jeg skal snu meg i sengen eller reise meg opp, men er i grunnen forundret over hvor fort det går bedre. Kanskje er det den konstante trykkendringen pga bevegelsene i båten som sikrer god mikrosirkulasjon og dermed rask bedring? Samtidig er jeg litt bekymret for at alle bevegelsene hindrer nok stabilitet til at bruddflatene gror
. Kjenner fortsatt ben gnisse mot ben av og til… Tar det som et godt tegn at det ikke er blåmerker over stedet – håper det tyder på at bruddflatene står mot hverandre, selv om det kjennes som en grop der det skulle vært ben… Ikke vet jeg – blir spennende å se rtg-bilder etter hvert. Vi har uansett planlagt 2-3 uker på Azorene, og det kan komme godt med både til reparasjoner og ribbegroing. Så får vi se om motet og kroppen holder til neste havstrekk, men DET er langt fram. Først må vi komme oss i land nå… Humøret og motet er egentlig upåklagelig – det er bare at vi virkelig gleder oss til fast grunn under beina, vann i springen og sammnehengende søvn i mer enn 4 timer for Ingvars del.
Posisjon kl 05:35 UTC: 28*59.82N / 35*52.60W Kurs: 88 grader, dreier videre mot nord om en time. Utseilt distanse siste døgn: 146 nm
Hei dere havets helter!
Dette var sørgelig lesning på en ellers så hyggelig dag. (Ref. Kardemommebyoppsetningen vi hadde på Martinique. Husker dere den?)
Det er lite man fysisk kan bidra med når man sitter på land i andre enden. Derimot tenker vi på dere hver dag og sender alle de varmeste tankene til dere alle fire.
Jeg ønsker deg riktig god bedring, Ingrid! – og i alle fall god søvn, den lille du får, Ingvar!
hilsen en del av heiagjengen i andre enden; Torill og Randi
Heftig tur dere har hatt. Håper det går bra med dere. Vi seilte samme turen i fjor og vet at det kan være tøffe forhold i område med seiling på kryss der dere er nå. Men det er ikke lenge igjen til lankjenning! Snart er dere i Horta og får dere en velfortjent hvil. Høres ut som dere har et bra mannskap i guttene!
Når dere kommer i land kan dere iallefall være kjempestolte over dere selv, klappe dere på skuldra og se at dere har sprengt nye grenser i hva dere har mestret sammen! Det er noe å være stolt av selv om det akkurat nå tærer litt på.
Jeg skjønner jo nå at dere ikke har skrevet helt sannheten nei men mellom linjene deres har vi vel skjønt at dere har lengtet ekstra mot land denne gang. God bedring videre Ingrid!
Jeg har forresten i deg fått bekreftet at jeg ikke er sanndrømt. Jeg drømte nemlig i natt at årsaken til at det tok så lang tid over var at dere overrasket oss alle og tok strake veien hjem! Det var jo veldig hyggelig men det er alt i alt godt jeg ikke er sanndrømt!
God tur videre å sjitt feske!
For en seiltur!! Og noen kjemperøffe tak på knokler og diverse… skulle gjerne vært der ved siden av deg Ingrid og tapet deg med vidundertapen. Spent på hva røntgen vil vise, jeg og! Og hurra for guttene som virkelig får vist sine styrker :)!! God og roligere tur videre til 17.mai!!
Hei, vi sitter trygt på kjøkkenet og følger med på dere som er ute nå. Selv seilte vi denne strekningen for et år siden. Kan ikke annet enn å føle med dere.Man må ha seilt denne strekningen selv, for å virkelig skjønne hva ordene deres betyr. Det høres ut som om dere er flinke til å holde motet oppe, til tross for en temmelig strabasiøs tur. Selv syntes vi de siste dagene kun var ren jobb for å komme frem. Men, du verden så deilig det var!!!! Azorene og Horta er et flott sted, og følelsen av å komme tilbake til Europa er neste overveldende. Her er prisene greie for å få fikset det meste. Sjekk alle vantene, spesielt undervantene. Over halvparten av de som lå der 17. mai i fjor, måtte skifte eller fikse undervant. Denne overfarten gir båtene mer juling enn noe annet. Lykke til, kun noen “timer” igjen, og dere kan sprette champisen. Flinke gutter dere har som kan være stolte Atlanterhavskryssere.
Nå skulle jeg ønske at jeg kunne ta dere i mot når dere kommer til land! Det blir skikkelig teambuilding dette her – men kanskje i overkant av hva dere trenger.
Mange varme tanker og klemmer til dere alle! Vi teller nes sammen med dere.
Hei! Jeg er også en av dem som følger dere på turen på denne måten. Har lest bloggen nesten hele tida. Interessant og spennende! Følger også med Chillout II på ei Facebookside. De la ut fra Bermuda 11.mai med kurs for Azorene. Er mektig imponert over dere, ikke minst guttene! Håper på rask bedring for deg, Ingrid og at det går fint med dere videre!
Hilsen Marit
Hei alle sammen, vi synes fryktelig synd på dere. Men vi vet dere klarer å holde motet oppe, ta vare på hverandre og kommedere til Azorene på beste måte. Heia fra alle oss til den eneste ARC11-barnebåten som kjører hele “runden” for egen maskin. Det er mestring i praksis og rett og slett skikkelig bra. Superhilsen fra Perle.
Dette var da noe til greier…. Slikt skriver man altså ikke på blogg før det verste er begynt å gå over? Omtenktsomme dere, vi kunne jo få lide litt sammen med dere… Skjønner dere gleder dere til å komme i land og håper dere får best mulig vind så det skjer raskere enn håpet… Is på 17. mai er jo så utrolig viktig (-og gjerne hele dagen!) Fantastisk bra innsats av alle sammen, -og Henrik og Gerhard, dere imponerer utrolig!
Lykke til, all mulig god bedring, Ingrid, og best mulig søvn til dere alle!
Stor klem fra Anne Kristine
Bare sånn at dere vet det – etter gårsdagens info. Venter vi enda mer på neste oppdatering 😉 Tenker mye på dere nå.
Hei Ingrid og gjengen …. Vi har nok forstått at dere har ventet ekstra på å komme til Azorene alle sammen, og nå forstår vi bedre hvorfor 🙂 Ønsker deg riktig GOD BEDRING ! Ingrid. Tommelen opp for dine 3 flotte gutter !!! Dere er kjempeflinke !!!
Klem fra Toril