Planen var en gang i tiden å bruke god tid på Irland på vei tilbake, med vestkysten som utgangspunkt. Siden lavtrykkene sendte oss Biscaya rundt på hjemveien, gikk dagene i juni fort
. Dessuten er sommerværet bare sånn passe her i strøket – de hadde beste sommeruka så langt i mars, sier de
. Dermed ble det med et hovedstadsraid på Ulster denne gangen.

Vi har hatt et par dager i Dublin – for det meste brukt til shopping på sommersalg. Det meste av klær og sko trenger fornyelse, og da er godt utvalg til 50% rabatt et greit utgangspunkt. Nye filmer og bøker er det også behov for, og da kan man lett bruke et par timer i en DVD-sjappe… Ellers brukte vi tiden til å følge opp forsettet med å komme oss i form etter all seilingen, og det har også blitt tid og mot til å tørke opp kjølsvine(riet) under dørken etter brottsjø og annen lekkasje på Atlanteren.
Med nøye beregning av tidevannet fikk vi i går en 90% medstrøms- og medvindsseilas fra Dublin til Belfast, noe som gikk unna på ca. 14 timer
. Når vinden kommer skrått over land blir det ikke rare bølgene heller, så det ble god fart.

Nord-Irland og Belfast er noe vi i store trekk knytter til bombe-nyheter på 80-tallet, og det var med en skjerpet nysgjerrighet vi dro innover med toget fra havna i Bangor i dag. Litt sent ute etter en lat morgen, endte vi opp med konklusjonen om at guidet busstur var den mest effektive måten å få med seg hovedattraksjonene i byen på. Dama bak mikrofonen var kunnskapsrik og rappkjefta, så det var utrolig mye å få med seg. Alt fra fengsler med egne fløyer for de ulike politiske grupperingene + en egen for “ODCs” – Ordinary, Desent Criminals”, til Titanic-museum (Titanic ble bygd i Belfast for 100 år siden), verdens største skipskraner, skjeve klokketårn, og kirker fra Victoriatiden som hadde overlevd urolighetene. Vi har blitt fortalt hvor de serverer verdens dyreste romcocktail – av rom fra 1789 som det bare finnes 5 flasker igjen av

. Cocktailene blir dyrere jo mindre det er igjen av romen – sist guiden sjekket kostet den 1500 pund
. Den var mye billigere i Karibia…
Vi har tittet innom Hotel Europa som til sammen hadde potensielt 70 bombeangrep – halvparten gikk av, resten ble avslørt i tide. Bombemurene rundt Høyesterett står fortsatt, det samme gjør en 6 meter høy mur med piggtråd på toppen gjennom det boligområdet i byen der motsetningene var (og er) sterkest. Det er sagt at muren skal ned når befolkningen på hver side er klar til å stole på hverandre. Den står altså fortsatt selv om både Clinton og Dahlai Lama har besøkt den for å motivere til forsoning
. Guiden sa at Belfast er kåret til å være verdens nest tryggeste by for turister (etter Tokyo), og vitset med at det sannsynligvis hadde sammenheng med at innbyggerne var altfor opptatt med å slå ned hverandre til å bry seg om turistene. Det har vært egne sykehus, og det er fortsatt separate kommunale tilbud for de ulike fraksjonene, og byen er full av veggmalerier som utgjør minnesmerker av ulike slag. Det største sykehuset ansees å ha internasjonal spisskompetanse angående behandling av bombeskader.
Det hele gjorde inntrykk. Man må ikke til Midt-Østen for å finne murer, piggtråd og eksplovise meninger om politikk og religion. Nå har det vært rolig i mange år, og de bygger forretningsbygg med store glassfasader, noe som var helt utenkelig før tusenårsskiftet.

Sannsynligvis seiler vi videre til Skottland i morgen ettermiddag på riktig klokkeslett til å få 4 knops medstrøm opp gjennom North Channel. Egentlig er vi litt lei oss for at vi ikke fikk tatt for oss denne grønne øya litt grundigere. Tror vi må tilbake en annen gang…

[nggallery id=21]