– Før kl 8 kan man rekke å kle seg, spise frokost, rydde og vaske en rotete og SKITTEN cockpit (sitteområdet ute på båten), se 2 delfiner, nyte soloppgangen og ta bilder av den, forflytte båten 14 nm (ca
. 16km)i en blikkstille sommermorgen, reparere et  ødelagt fender-trekk (ja, jeg HAR nål og tråd, og kan å bruke det), henge opp klesvasken på rekka,  og løse 2 middels vanskelige sudoku-oppgaver – hvis man står opp kl
. 5.30 og buker autopiloten. Man får mye ut av en dag på den måten!

– Når man seiler på vestkysten av Skottland må man ha med seg godt med kontanter. Kontantmaskinene deres i butikkene tar ikke Visa eller Mastercard, flere butikker har heller ikke betalingsterminal
. Etter å ha robbet ungene for alle de skotske pundene deres, måtte jeg likevel ta bussen 1 time for å finne en fornuftig  minibank slik at vi fikk betalt havneleia i Portpatrick og kjøpt brød. Det var imidlertid en fin busstur inn i Aidensfield-lignende strøk. En liten, fornøyd følelse av effektivitet kom da jeg rakk samme bussen tilbake, til tross for denne utrolig ineffektive måten å ta ut penger på.

Vel tilbake fant jeg ungene på stranda, endelig klare for sitt første bad i sjøen i år, noe de skjelvende og  hutrende feiret med en is etterpå
.

– Havnevakta er ikke alltid til å stole på når det gjelder hvor dyp havna er. Vi befinner oss nå i strøk med opp til 9 m forskjell på flo og fjære i disse dager (Liverpool), og selv om det ikke var mer enn i underkant av 5 m i Portpatrick var det langt å klatre ned stigen på utsiden av kaia og ned til båten på fjære sjø. Vi skulle akkurat til å ta oss en tur på land og bruke noen av de pundene jeg endelig hadde fått tak i, da vi skjønte at båten sto på bunnen. Ikke så farlig om kjølen tar nedi, men det kan bære galt av sted dersom roret blir stående på bunnen, og det gjorde det – men ikke helt fast. Det var enda 30 minutter til laveste lavvann, og raske beslutninger måtte tas. Vi fant det best å prøve og snu båten slik at roret ble liggende mot antatt dypere vann. Vi kjørte motoren på god fart fram (noe som føles veldig rart når det ligger en annen båt 3 m foran…), og etter hvert som mudderet under båten ble virvlet opp løsnet vi sakte med sikkert og fikk halet den rundt til tryggere posisjon – uten å ødelegge verken ror eller båten foran. Artig med litt action så lenge det gikk bra!

I dag forlater vi Skottland og peiler oss inn på Isle of Man

. I skrivende stund har vi Peel i sikte, og blir der til i morgen før vi går videre til Port St Mary.  Men viktigst av alt: I dag har vi sett HVAL for første gang!!!