Skuta heter Fri Flyt. Det kan nå bety så mangt..
. Selv om det av og til passer til betydningen «fullt kaos» var det først og fremst sammensetningen av betydningene «frihet» og det «å være i balanse» – altså være i flyt, som var visjonen vår for seilbåtlivet. Og nå føles det som det begynner å nærme seg.
Vi er nå på vei mot vestkysten av Spania og Portugal. I dag passerte vi Finisterre – fra romertiden ansett å være verdens ende – fastlands-Europas vestligste punkt og Spanias svar på Stadt. Og slik det var i dag kunne vi like gjerne vært på Vestlandet: Tåke, regn og 16 grader. Terrenget er ikke så ulikt det heller. De har til og med fjorder. Nå ligger vi på sørsiden av Ria del Muro y Noya – i Portosin.
Atlanteren viser seg noen ganger stille og medgjørlig, andre ganger friskner det til, men det er uansett fredelig, det er rolig, og det er god tid. Hele høsten ligger foran oss, og selv om det er mye å fylle dagene med av skole, mat, rydding, fiksing og ordning, er det en helt annen rytme som rår. Vi har bare EN tidsfrist vi må forholde oss til hele denne høsten: Vi må være seilklare for Atlanteren 20.11. Ja, og så har Gerhard nasjonale prøver noen dager i september. Klokka kan vi se mer og mer bort fra, – dagslyset, været og vinden er de faktorene som styrer dagene og aktivitetene. SLOW. Tiden kommer – den raser ikke avsted.
Vi begynner å kjenne at vi har gjort noe riktig og viktig, at det var nettopp dette vi ville med dette året – ikke primært stikke av fra noe stressete, men velge noe annet for en stund. Valget tok vi for mange år siden. At vi var mer enn klare for et friår da det nærmet seg var bare en bekreftelse på at det var slik det skulle være.
Og bare for å understreke at det er «flyt»: Til og med gjærdeigen hever! Jeg har aldri hatt noe talent når det gjelder gjærbakst, men skal man over Atlanteren må man bare lære seg, og da må man jo trene litt.
Det skjer noe med selvbildet når man har kommet seg over Biscaya og i tillegg har nydt det i fulle drag. Etter 1 døgn med sjøsyke og kuling over Nordsjøen må jeg innrømme at å krysse Atlanteren forekom meg å være det reneste vannvidd. Men man herdes etter hvert. Bølgene har uansett størrelse vært mindre enn de var i Nordsjøen, og sjøsyka slapp taket i Irskesjøen. Etter nesten 3 døgn uten å se land i Biscaya er nå forventningene til Atlanteren stigende. Man våkner en morgen, har sovet godt de 6 timene etter vakta si, kjenner man har lyst på mat, vet at man bare skal se hav hele dagen og mesteparten av neste dag, og synes faktisk det er helt greit. Alle pusler med sitt. Leser bok selv om båten danser på bølgene, spiser en kjeks og en rett-i-koppen-suppe, slumrer i sofaen eller skrur fast en ny koppholder. Man vet man har god tid når man napper legghårene med pinsett… Noen holder et øye med kartplotter, kurs og fiskebåter uten AIS.
Eller man sitter bare der og hviler øynene utover blåmyra. «Jeg tror vinden har økt litt», sier den andre som også bare sitter der. Sjekker vindmåleren, hører det bruser litt mer bak hekken. Setter seg ned igjen. «-Kanskje en liten knop». Man ser på mer hav, og 2 minutter går i stillhet
. «Passerer 5 knop nå – hører det på sjøen». «5,1» bekrefter den som har vakta. Og så er det stille i et kvarter, og det er bare godt – verken trykkende eller kjedelig. Slik er det ingen andre steder – eller kanskje på fjellet…
Selvfølgelig hører det med til historien at kulingen vi fikk siste del av turen over Biscaya kom aktenfor tvers, men lell: Jeg er klar for Atlanteren!
Jeg finner ikke “liker”-knappen her…??
Fant siden deres via en annen langturseiler.
Vi er en familie på 5, som også drømmer om fri flyt et år eller tre.
Fantastisk herlig å lese reisebrevene deres. Ser frem til neste!
Vi følger dere på veien i tankene. 🙂
Hilsen Jannicke, fersk seilbåteier og allerede hekta.
Hei Jannicke!
Veldig artig dersom vi kan gi inspirasjon til andre som ønsker å leve ut drømmen!
Bestem dere for hvilket år dere skal dra, og hold fast på det! Da har dere kommet langt i forberedelsene.
Og det å eie egen båt og være hekta er også et veldig godt utgangspunkt. 🙂
Dere vil neppe angre når dere først har kommet igang; etter 7 uker underveis virker det fortsatt som et eventyr for oss.
Ingvar
Høres ut som det jeg drømmer om ved å gå pilgrimsveien til Santiago de Compostela: ro, tvers igjennom sjel og sinn!!
Dit drar vi i morgen, men da med buss. Neppe særlig ro og sjel å finne i buss-setene, særlig ikke for “oss sjømenn”…
Dette er bare så bra! Det er så godt å høre at dere synes det stemmer mer og mer med slik dere håpet det skulle bli! Jeg blir rett og slett avslappa selv bare av å lese dette. Håper alt vil fortsette i det gode tempoet dere har funnet sammen med mange spennende opplevelser! Stor klem til alle sammen!
Ja, det er reine terapien å lesa dette… Rett før eg ber om hyra 🙂 Høyres iallfall nydeleg ut med “flyten” (bortsett frå det med nasjonale prøver). Trur eg må få tatt meg ein fjelltur, som ein alternativ segltur, i helga. Kos deg med pinsettarbeidet og nyt dagane!
Ship o hoy. Gleder meg stort på deres vegne. Dette har dere fortjent, helt og fullt. Stor er også gleden over hvordan dere formidler budskapet. Takk for at dere deler deres egne opplevelser og følelser med oss.
Her går det i barnehagetilvenning med litt gråt, liten matlyst og stor glede når mamma eller pappa dukker opp på ettermiddagen ,så tidlig som mulig 🙂 Vi får testet egen psykisk styrke ved avreise om morgenen 🙂 Ellers skal Fredrik spille første runde i håndball NM i morgen. Eliteserielaget til Vålenga stiller på motsatt banehalvdel. Vi “gruser” dem sikket.Vi har jo fordel av hjemmbane, et sterkt ønske om å vise at den lille bygda vår kan bite fra seg, samt mye yngre og sprekere mannskap 🙂
Stor varm og god klem til dere fra alle oss på Nordby. PS jeg teller dager til ferske rosinboller med sukat på nattvakt med baker’n over Atlanteren. Tar med egen oppskrift på julekake. Alt må jo være klart til desember i Karibien 🙂 Fy feite hvor jeg gleder meg !!!!
Håper det gikk bra med Fredrik i debuten i NM – imponerende uansett! Og ikke minst : Håper småen gradvis finner barnehagen mer og mer tiltrekkende! Pakker dere også snart? Hvor går ferden?
Oi,oi.Dette må være et nytt og bedre liv. Etter hvert blir det vel så få hår igjen på beina at tida fra funn til” høsting” måles i båtens knop. Godt gjort å ha funnet ” feriemodusen” allerede. Dette har dere veldig godt av, og det unner vi dere. Artig at gjærdeigen svulmer. Det var vel på fløan sjø.
Rigmor kom hjem med tvillingjentene i dag, og i natt ble det enda ei bessmorjente på Randi.
Alt vel med både oss og katten.Klem fra Seterfolket
Her kan dere øve dere på “Bruhagen Barneskole-sangen”. Jeg mener dere kan godskrive et par musikktimer minst hvis den sitter som spikret til dere kommer hjem igjen.
Skal forresten hilse fra Linn Rakel. Ho savner dere noe forferdelig og har grublet i flere uker på hvordan ho skal få sendt av sted julepost.
http://www.averoy.no/artikkel.aspx?MId1=384&AId=304&back=1&MId2=431&MId3=480 (nederst på siden finner dere linken til sangen.
Hilde
Det er noen som savner her også… Hils masse til henne og IH. Vi har jo noen som kommer til Canari-øyene hvis det skulle hjelpe henne – selv om vi har avlyst julegave-styret bilateralt i år, – men evt julegaver må ta liten plass…
Hei hei!
Kjempekoselig å se flotte bilder!! Ser ut som om dere har det helt super bra. Bildene fra båten og delfinene var kjempeflotte! Artig å lese om turen deres.
Hvis dere skal få hjemlengsel kan jeg jo si at det er litt kaos på nyskolen. 7 åringene har sittet å dingla med beina i en uke, på stoler lånt av u skolen. Nå har de fått stoler med hjul på. Lurer på hvordan lærerne takler den? “Sitt i ro???”
Gangveien er jo heller ikke kommet plutselig. Så skoleveien er en utfordring. Svar på brevet om fri skoleskyss, lar vente på seg.
Så nå har dere sikkert ikke hjemlengsel mere.
Vi savner dere!! Fotballvenner savnes. Og Daisy speider fra trappa etter turvenner. Skal hilse masse fra hele gjengen!
Masse lykke til til dere!
Takk for koselig melding! Kaos på skolen her også 🙂 Her sitter de og slenger i en sofa når de skal lære noe, og det er til tider dårlig med arbeidsroen 🙂 Det er noen som savner mye hjemme her også, både fotball og hunder… Hils til alle sammen. Ingrid
Hei på dere!
Har ikke lest bloggen på lenge… Det er et hardt liv å være assistent-assistent i den norske grunnskolen (Her skal det være et gult smileansikt, men jeg kan ikke finne det.(og her et til)) . Nå som dagene er blitt travlere, er det litt mer tid til å lese seg opp på denne interessante seilturen. Takk for utrolig flotte reiseskildringer. Det nærmeste vi kommer noe slikt her i leiren er en liten dagbok i campingvogna som vi noterer utfluktene i. Til nå her det blitt 3 enkeltovernattinger, den siste i en hage på Innersia! (Nei, vi kjørte ikke av veien!) Tror ikke vi drar den ned til spanskekysten, så dere har slått oss allerede.
Tips til guttene: Nå har jeg hørt elevene synge skolesangen mange ganger, og de er knallflinke! Dersom dere skal ha en sjanse til å overgå dem, så tror jeg at dere må skrive et eller flere tilleggsvers og skrive om refrenget slik at det passer til båtlivet deres. Dere kan jo siden spille inn en musikkvideo som blir vist til lærere og elever på juleavslutningen.(Gult tryne igjen)
Kos dere videre. Når jeg har kommet meg ajour på bloggen deres, skal jeg besøke Wonderland, helt frem til i morgen tidlig
Kristian
Vi visste ikke at dere hadde campingvogn… Gratulerer! Men spanskekysten kan anbefales for slike gluten folk som deg – her er maten tydelig merket “Sin gluten”, også melk og grønnsaker…
Vi fant noen penger til overs… Kjøpte den dagen før vi dro på ferie i sommer (litt impulskjøp). Linn Rakel maser om mye som hun har lyst på, og da fant vi ut at dette kunne vi kanskje ha glede av alle sammen. Nå trenger jeg ikke dra helt til Sørlandet for å koble helt av… Kristian