Tyrefekting i Nazaré


Planen var å et lite stykke videre i dag, men pga tykk tåke rett utenfor havna ble vi værende i sola

partner related vaginal irritation.exercise test for angina, viagra online.

.
Siden det var tyrefekting i byen i kveld, så måtte vi benytte sjansen til å se dette. Vi ble med et engelsk seilerpar, Tim og Julia, pluss sønnen Tiger, og jeg må innrømme jeg hadde en uggen følelse i magen da vi gikk den drøye halvtimen til arenaen. Gutta valgte å bli hjemme i båten – litt mer politisk korrekte enn sine foreldre…

Inne i arenaen var det blåseorkester og skikkelig sirkusstemning. Det var tre matadorer til hest, 5 menn med hver sin rosa/lilla kåpe og en gjeng unge menn i nisseluer.
Først kom en ridende matador inn, deretter en hissig okse. Først ble det en del riding med oksen i hælene, og etter hvert ble 6-7 spyd plantet i nakken på oksen. Innimellom kom det fjonge menn i trikot og viftet med sin rosa eller lilla kåpe foran oksen. Matadoren fikk byttet hest hele tre ganger i løpet av seansen.
Deretter kom det 7-8 menn i grønne nisseluer på banen
. Den minste hadde tydeligvis tapt innledende runde, for han fikk oppgaven med å terge på seg oksen og ta tyren ved hornene, bokstavelig talt. Deretter kastet de andre seg over oksen også, inntil de klarte å holde den i ro.

Jeg regnet med at det var snart tid for bløgging, slakting og mørning, men så kom det enda 6-7 okser ut. Disse så mer ut som magre kyr uten jur. 2 gjetere med lange staver styrte bølingen rundt i arenaen, for deretter å sende alle ut igjen, inkludert oksen fra forestillingen.

Matadoren (nå uten hest) og den unge nissen gikk rundt banen og tok imot klær og blomster som folk kastet fra tribunen. Blomstene tok de vare på, mens alle klærne (de var det mest av) måtte de kaste tilbake til eierne. Merkelige skikker de har her i landet!

Hver av de tre matadorene hadde to runder hver. Det var virkelig en imponerende oppvisning av hvordan det går an å ri en hest. Også den fremste av de nisseluebekledte imponerte stort, for det var litt av en trøkk hver gang oksen kom løpende. Kreves mot å stå der og ta i mot en løpende okse…
Summasumarum var det en morsom opplevelse som jeg neppe behøver å oppleve på ny. Men gutta angrer nå på at de ikke ble med, så vi får se om vi finner et tilsvarende arrangement videre sørover.


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *