Havna i Nazaré var litt sliten på mange måter, men organisatorisk veldrevet av kaptein Mike, som delte ut turens første og sikkert eneste informasjonsskriv på norsk. Havna har veldig god nettdekning, og trivelige medseilere. Men når man stenges inne av tåka får man VELDIG lyst å dra derfra, liksom… Alle fiskebrukene og de små fiskebåtene gjorde risikoen ved å gå relativt stor når sikten var ned i 20m

Etter 3 dager ekstra lettet endelig havtåka utenfor Nazaré, og vi tuslet oss 5 nm sørover til San Marino i sol og litt motvind, men ikke verre enn av vi seilte.  San Marino var på forhånd beskrevet noe lagune-aktig, og det hørtes jo fristende ut. Det var også sagt at det kunne være vanskelig å komme inn og ut pga svell, og at vi måtte komme oss inn 4 timer før eller etter flo, men i det rolige været tenkte vi det ville gå fint. Det gjorde også – inn… Vi la oss på anker og konkluderte med at såpass svell kunne vi tåle. Underveis i den tidligere omtalte bacalao-middagen begynte tallerknene å skli noe ukontrollert, og en liten titt ut avslørte at det bøt kraftig på tvers av hele innseilingen. Vel – det var fjære sjø, så vi regnet med det var årsaken – vinden var fortsatt ikke noe å skrive hjem om. Men svellet rett inn fra vest økte bare på, og langt utpå neste dag brøt det fortsatt friskt i åpningen. Ikke noe der å gjøre med båt
. Sannsynligvis hadde vinden gått adskillig friskere lenger ut hele natten. Det nærmet seg faktisk full flo før en kanadier med lang fartstid konkluderte med at det var verdt å prøve å komme seg ut. Ingen bølger brøt tvers over lenger, men dønningene som bygde seg opp innover grunna var voksne nok. Han klarte seg fint, og en nederlender fulgte etter før vi mannet oss opp og dro anker. Konklusjonen på både denne erfaringen og flere andre er at det virker verre på forhånd enn når man er midt oppi det. Konkluderer stadig med at Fri Flyt er godt sjødyktig. Vi forserte dønningene helt fint, og etter noe berg og balbane roet det seg til fin rolig sjø i Atlanterhavsmålestokk.

Kursen ble lagt noe mer vest enn kystlinja med  Isla Berlenga som mål, en øygruppe med vulkansk opphav og naturreservat  både over og under vann. Noen få fiskere bor der og har dispensasjon fra fiskeriforbudet i området. Ellers er det fuglene som rår. Plutselig var det havsuler og gråmåser å se igjen etter langvarig fravær av disse. Øya var tørr og bratt med plenty grotter og smug langs vannkanten. Vel fortøyd i en bøye utlånt av en hyggelig  innfødt, tok vi en rask grottesafari med jolla før vi gikk i land for å røre litt på oss og besøke borgen. Vi har aldri sett flere døde måker… De som levde enset oss knapt, og vi fikk den på en meters avstand uten at de blunket. Slik er det å være fredet…

Munker bebodde hovedøya i middelalderen, og fungerte som et viktig nødhavn langs denne røffe kysten. Men de ble så plaget av priater, at de bygde et fort på en liten øy tett opptil hovedøya, forbudet med bro, for å beskytte seg. Fortet står fortsatt og brukes som selvbetjent hotell for folks om kommer for å snorkle, dykke eller se på fugler ( eller skyte måser?) Sies å være en av de bedre stedene i Portugal å snorkle, men sjøen av såpass skvalpete og vi kom inn så sent at det måtte vi avskrive.  Værmeldingene tilsa økende vind utover uka, så vi ville komme oss til neste havn mandag, og dro derfor fra Berlanga tidlig neste dag. Og vi ble etter hvert glade for det! Etter en kjempeflott seildag med god medvind, genaker / yankees og bikiniføre, satt jeg i natt ankervakt i stiv kulig i Cascais utenfor Lisboa og skrev bloggtekst
. Hadde IKKE vært godt å ligge på Berlenga da – var ikke rare havna, bare ankring i le av øya hvis vinden kom fra vest et sted. Cascais ligger på en øst-vestgående kyst, og vi var i alle fall kvitt havdønningene selv om vinden fra nord fikk god fart over land mot havnebassenget. Ruslet i dag videre østover mot Lisboa i fin vind og etter hvert skikkelig varme (26 grader) til Oeiras.

Vi skal være her til Gerhard har hatt nasjonal prøve i norsk i morgen, og til vi har bestemt oss for om vi skal gå herfra til Madeira eller lenger sørover i Portugal for så å gå til Marokko. Blir høyst sannsynlig Madeira.  Nå er det fullmåne og fine forhold for havkryssing. Kaptein Mike i Nazaré anbefalte oss på det sterkeste å ikke gå lenger sør enn Lisboa hvis vi skulle gå over til Madeira pga medstrømmen vi da ville kunne få nytte av – i stedet for å få på tvers. Sannsynligvis er en gammel sjøulk verdt å høre på. Vi hadde i går opptil 1,2 knops medstrøm, og det skal man ikke kimse av når det gjelder 420 nautiske mil. Ser ut som den overveiende motstrømmen vi har hatt tidligere har sluppet taket.