For en drøy uke siden fikk Henrik og Gerhard julegave av Lars: Fisketur med ordentlig sportsfiskebåt!
Hele mannskapet til Fri Flyt ble med på den fire timer lange fisketuren. Vi hadde 6 liner ute i forskjellige bredder og lengder, og det var solid utstyr for å hale inn fangsten
androgen therapy in this age group really are now known, buy viagra required to evaluate not only efficacy but also safety..
.
Etter kort tid fikk vi napp, men mistet fisken
.
Deretter ble det flere timer med dorging, uten tegn til fisk.
Plutselig napper det, og vi ser en stor Blue Marlin bryte vannflaten bak båten. Lars får jobben med å dra inn. Mannskapet om bord er rutinerte, drar inn de andre linene, manøvrerer båt og instruerer.
Etter 20-30 minutter får vi fisken opp på siden, Captain Tom og Cervin tar tak i sverdet og tar de siste kreftene ut av fisken. Det viser seg at kroken har gått inn i kjeven og ut gjennom øyet, så den må avlives (normalt er det “catch and release”). De haler fisken inn gjennom luka i hekken og fangsten er sikret. En Blue Marlin på om lag 75 kilo er om bord!
Etter mer dorging uten fisk går ferden mot land (St. Lucia) for å snorkle, men det viser seg at det er for mye svell og for dårlig sikt, så vi returnerer til Rodney Bay.
På brygga får vi tatt bilder og beskuet fangsten ytterligere. Spol (hale) og spyd blir sagd av som trofeer og tildelt stolte gutter, og fine biffstykker blir skåret ut. Resten av byttet skal gå til Røde Kors. Sa de.
Dagen etterpå lager Stig på Nostra Vida et herlig måltid av biffstykkene sammen med Lars. Det blir fisk både til Fri Flyt, Nostra Vida, Venke og Frank på Frida og Torbjørn og mannskapet i Chillout II.
En stor takk til Lars for en kjempeopplevelse både for guttene og oss voksne ombord i Fri Flyt! Og takk for mat!
Vi er på god vei inn i selveste jula, langt hjemmefra og i lite juleaktige omgivelser
. Nissene er en ukjent art her, og julepyntinga rundt omkring husene er høyst moderat. Vi bygde pepperkakehus i går, drakk julegløgg og pyntet med pepperkakehjerter under vinduene
. Pepperkakehuset har i løpet av natten fått store skjevstillinger og konstruksjonsskader pga fuktskader, og under frokosten i dag raste huset sammen i sakte film mens Gerhard fotograferte det hele. De fleste pepperhjertene hadde i løpet av natten skåret seg gjennom tauet og landet i sofaen
When indicated oral therapies will probably become theIn repeated dose studies in rat and dog, doses were limited by isolated deaths at 200 mg/kg in rats and by gastric intolerance in dogs at 80 mg/kg. sildenafil bestellen.
treatable with effective oral medication and many other canadian viagra muscle cells. These cells relax syncitially and penile erection.
therapy and the subsequent resumption of sexual(about half cheap cialis.
.
Pepperkakehus i forfall
Det er planer om å bade og kanskje jolle-seile før julemiddagen i kveld, og jammen har ikke captains wife fått full spa-behandling i julegave i ettermiddag! Vi gleder oss til karibisk hummer og andre godsaker i kveld sammen med de andre barnefamiliene fra Norge
. Etterpå skal vi ha julegaveseanse i hver våre båter. Håper og tror på en fin kveld med helt klare forskjeller fra hjemme, men likevel med mange kjente aktiviteter og følelser
.
Vi vil med dette ønske alle dere som leser bloggen vår ei GOD jul på alle måter! Håper dere finner fred og ro etter alt styret, og at dere får gode juledager med venner og familie. Helt spesiell julehilsen til storfamilien vår, selvfølgelig! Inkludere seg den som vil 🙂
Tusen takk til alle som leser og kommenterer bloggen vår! Det er veldig inspirerende og utrolig hyggelig med denne kontakten hjemover!
Juleklemmer fra Ingrid og Ingvar, Henrik og Gerhard
– det er 28 grader i vannet, vi tusler rundt i minimale klesplagg og klør på myggstikkene våre.
I går på denne tiden hadde vi akkurat kommet tilbake etter en fjelltur med 950 høydemeter. Starten gikk helt nede i vannkanten, på en strand med palmer og bare en enkelt beboer på stedet. Han sa bestefaren hadde dyrket sukker der, nå drev han litt økologisk drift der, som han sa. Guiden vår var tydelig på at DET dreide seg om Weed – lokal hasjis.
Grand Piton besteget – Petit Piton i bakgrunnenEndelig på toppen!Fint sted å starte fjelltur
Etter mye vann og peanutter og opptil flere pust i bakken hadde Tore, Henrik, Ingvar og jeg besteget St.Lucias nasjonalsymbol – the Grand Piton. The Petit Piton er litt lavere og enda brattere, og til sammen utgjør disse spisse vulkanske toppene et landemerke som går igjen på flagget så vel som på det nasjonalet ølet – som selvsagt heter Piton.
Gerhard har vært på ferie hos Nostra Vida i Rodney Bay helt i nord de siste dagene, mens vi andre dro sørover til ankerplass utenfor Sufrière som har lavere turistfaktor, koraller som er fredet som nasjonalpark, øde strender og fred og ro. Lars reiste hjem til jul for et par dager siden, og ARC er definitivt over.
Av 165 båter i cruising-klassen (dvs. unntatt racing-båtene) endte vi på en utrolig bra 27.plass etter at lystall (faktor som utjevner ulike seilingsferdigheter båter imellom) og motorbruk var korrigert for! Det er vi strålende fornøyd med – enda bedre prestasjon enn å bli nr 3 i vår gruppe av 16 båter, synes vi. Mye takket være gode vinder for våre doble forseil, men litt kredit får vi unne oss som seilere også!
Før vi dro fra Rodney Bay rakk gutta å få med seg jungelsafari i tretoppene, der Tarzans lianer og lendeklede var byttet ut med wire og hjelm. Samtidig nøt jeg en jentetur på hesteryggen over til ei strand der vi badet sittende på hesten og galopperte hele stranda tilbake. Jiiihaaa!
St.Lucia til hestJulestemning?
De aller fleste båtene har nå gått sørover til de neste øyene St.Vincent og Grenadinene for å feire jula, mens vi og 7 andre norske båter holder oss på St.Lucia til etter jul. Vi har bestilt bord på en restaurant i vannkanten i Marigot Bay, og går for hummer i år
supplementation remains difficult. Questions still remainImpact of ED sildenafil citrate.
. Forrige kvelden fant vi det på tide å dra fram litt julemusikk. Når man ligger på dekk etter et vellykket Atlanterhavskryss og ser på stjernene i Karibien, langt, langt hjemmefra, får “Deilig er jorden” en merkelig ny intensitet.
“Helt magisk”, sa Tore.
Snart skal vi pakke inn julegaver til de norske barna vi skal feire jul sammen med, resten av gavestyret er avlyst i år. Når vi møter Gerhard igjen i morgen skal vi sette sammen pepperkakehus fra Ikea
. Båten skal julepyntes litt med pepperkakehjerter og juletrelys oppover masta, og vi skal drikke gløgg og spise rømmegrøt og spekemat tidlig på selveste dagen. Carola og Odd Nordstoga er med i digital versjon, og tro det eller ei – julestemningen begynner å snike seg innpå. Verre er det ikke i år. I fjor rakk vi aldri å sette sammen pepperkakehuset…
Det tok litt tid å finne fokus til å få skrevet noe igjen…
Land i sikte!
Etter å ha sett land i ca. 6 timer – delvis fra nederste salingshorn i masta, passerte vi mållinjen i fin stil torsdag 8. desember kl. 20.14 UTC etter 18 døgn, 7 timer og 14 minutter til sjøs. Vinden blåste en sjelden gang her på disse trakter slik at det IKKE var motvind over mållinjen, og vi kom dermed i mål med vår hvite og blå genaker og storseil oppe. Fotofirmaet som har sitt årlige høydepunkt i disse dager hadde fotograf på plass, og han hevdet å ikke ha sett noen passere mål med genaker de siste 12 årene. “- You made my day!”, gaulet han over, mens ARC-båten gratulerte oss med “A spectacular finish” på VHF’n. Det ble fine bilder! Vet ikke enda hvor vi ender opp plasseringsmessig, for antall motortimer er ikke lagt til tiden enda, men om det blir 55. eller 75. plass har vel strengt tatt ingen betydning… Til sammen ble det 34 motortimer på oss, noe som ga muligheter for bading og dingling utenfor rekka underveis.
Dagens dukkert på dypt vann
Her ligger vi 4 timer etter UTC (5 t etter Norge) så det var fortsatt noen timer dag igjen da vi kom hit. På brygga ventet velkomskomitéen: Folk fra 2 norske båter som allerede var i havn, guttenes australske og franske venner, og 2 representanter fra St.Lucia som ønsket oss velkommen med kald rom-punsj og øl til de voksne, brus til barna og fruktkurv. Så utrolig hyggelig velkomst! Guttene og Lars viste hoppende glede over å komme i land, vi andre var litt mer stille overveldet og en smule svimle av det hele. Det lille vemodet vi hadde tidligere på dagen over at havkrysset var over, vek nå plassen helt for det fornøyelige faktum at vi var kommet fram.
Finishing line
De siste rolige dagene til sjøs gjorde overgangen til land smertefri. Sjanglet vel litt første halve dagen, men så var det over. Verre var det med varmen! Den konstante havtrekken var borte, luftfuktigheten økte til over 60, og med drøye 30 grader i skyggen har de påfølgende dagene blitt tatt i ROLIG tempo og med dobling av antall liter drikkevann. Greit uansett det, for det har også vært en rimelig total mental utladning etterpå. Hodet har rett og slett vært tomt og søvnbehovet stort…
Det er virkelig et nytt kapittel som begynner nå. Mye skal fordøyes når alt er over – selv om vi hadde god tid til å absorbere og filosofere underveis også.
Det føles helt greit å kunne sette på CV’en at man har krysset Atlanterhavet i seilbåt – godt å ha nådd et slikt mål. Litt stolte har vi gitt oss selv lov å være. Opplevelsen av å ha vært så fullstendig overlatt til sin egen dugelighet langt der ute er både skremmende og tilfredsstillende. Vi hadde god kontroll hele tiden og alle var friske på hele overfarten. Vi mistet 3 bøtter og 2 par solbriller underveis – det var det hele. Det er mange historier å høre om revnede seil og diverse uhell. Noen har kjørt seg tomme for diesel, andre har bommet på provianteringen
. Våre gode venner fra Horten er fortsatt i drift der ute fordi de mistet propellen, noe som har utgjort mange dager med det rolige været som har vært siste uka. Bortsett fra at de kjeder seg, er foreløpig det verste de rapporterer at de er tomme for indrefilet, så de lider ingen nød. Vi håper de kommer inn i kveld, og da venter en varm velkomst på dem også.
De par dagene som har gått siden vi satt fot på Vest-Indisk jord har stått i justeringens tegn
. Stille klokka, tilvenne seg varme, gjøre om havbåt til landbåt, salte av sjel og legeme, og klesvask med inkluderte nybegynner-erfaringer med karibisk forretningsskikk og kultur. Flettene holdt helt til mål, på slutten 1,5 cm fra hodebunnen, og noen av dem var på nippet til å konvertere til rastafletter, men etter 1 time i dusjen var de ute og håret helt rent igjen. Mengden løshår er vanskelig å beskrive…
Fint mulig å få en slow start i et så regulert sted som denne marinaen er, men etter hvert får vi vel hive oss litt mer ut i det. Først må vi pusse rust av bestikket og få ankerkjettingen fra dørken tilbake på ankeret.
Vi har kulturjustert oss med afrikanske trommer og dans som kveldsunderholdning, og kjøpt lokal frukt fra fruktbåten som farter omkring. Her spilles reagge-musikk i stedet for julemusikk:) I dag er det tid for å gå i gang kroppen litt. Bena føles som stive pinner å gå med – timingen av når hælen treffer bakken er ikke helt finjustert enda…
Internasjonal fotballkamp
Guttene bader dagen lang i bassenget – havna egner seg ikke til den slags. De har også prøvd seg på fotball igjen etter flere måneder uten – under partytelt-tak for å holde sola unna…
Som de fleste nok har forstått er vi nå vel i havn, etter 18 dager, 7 timer og 12 minutter
the time) AlmostDuring natural erection, nitric oxide (NO) is released and this triggers the synthesis of cGMP which, in turn, relaxes the corpora cavernosa (a key point in the erection process). viagra kaufen berlin.
If indicated – full blood count, lipid profile, renal profile, viagra from canada understanding of the condition, the results of the diagnostic.
the majority of patients with ED and can lead to aproblem affecting many men worldwide. cheap cialis.
.
Det var veldig godt å komme i havn, selv om det er temmelig varmt her
years of age, especially if they have risk factors viz.: viagra pill • Pelvic / perineal / penile trauma :.
. Vi kommer tilbake med fyldigere resyme og bilder etterhvert!
