Siste døgnet har vi endelig endret kurs til mer nord enn rett øst! Enda 40 nm mot nordøst, så tar vi siste kursendring og sikter oss rett inn på byen Horta på øya Faial på Azorene
. Hvis vi herfra (13.5 kl 01.15 UTC) klarer å holde en snittfart på 6 knop er vi inne om 4 døgn, dvs natt til 17.mai.:)
Denne natta startet med frisk seilas med vind fra nord, og bølgene tårnet seg skyhøye utover morgenen
. Det har gått kraftig vind lenger nord, og dønningene / svellet derfra ruller nå sørover. Det er gjerne 150 meter mellom hver topp av disse dønningene, så om det er 8-10 m høydeforskjell virker det likevel ikke altfor forskrekkelig, bare imponerende. Når det i tillegg er vindbølger innimellom og på toppen av dette, lignet det mest på et lyngheilandskap på Nordmørskysten med langsgående daler i småkupert
terreng
. Det var det best å styre selv de første timene i dag, og Ingvar så i grunnen ut til å kose seg med det. Bølger og vind var ikke direkte kryssende, så det ble ikke slike brytende skumtopper som vi fikk besøk av her en dag tidligere. Utover formiddagen roet vinden seg, bølgene dempet seg, og i ettermiddag har svellet også avtatt mye. Ble faktisk et par timer med motor i ettermiddag. Nå driver vi med vinden i ryggen igjen i 5 knops fart, og vurderer å ta innersvingen på plottet værmannen vår har lagt for å
få bedre fart. Vi får se.
Dagen har vært av det helt ordinære slaget uten hendelser av noe slag hos oss
. Like greit i grunnen…. Vi trodde en stund at uflaksen vår hadde flyttet videre til Afrodite, for plutselig var Raymond på VHF’n og kunne fortelle at de hadde motorstopp. Det man først tenker på – dieselfiltrene – så helt fine ut

. Hva da? Nå er vi heldigvis i en seilbåt og blir ikke liggende å drive av den grunn, men behovet for motorlading av batterier er til stede med jevne mellomrom, og det kunne blitt slitsomt uten autopilot for dem de siste dagene. Etter høyttenking på VHF’n sjekket han et par muligheter til, og 30 minutter senere kalte han opp igjen med dieselsmak i
munnen og frisk motordur i bakgrunnen. Tilførselsslagen fra tanken til motoren var tilstoppet, noe som lot seg fikse med en utblåsning. Kan bli god bruk for motoren i morgen – det meldes lite vind, og vi gidder ikke ligge uti her i 2,5 knop nå – sjarmen med saaaakte seiling er ikke tiltrekkende på dette tidspunktet 🙂

Takk for hyggelige meldinger på bloggen og ønsker for god bedring! Det har stabilisert seg på et nivå som er til å leve med så lenge jeg husker å ta tablettene mine i tide. Klarer meg med Ibuprofen nå – Forte-tablettene ga for mye bivirknigner etter et døgn, så de tror jeg skal selges på gata når jeg kommer hjem 🙂

Posisjon: 29*57.15N / 30*53.00W
Kurs: 68 grader
Utseilt distanse siste døgn: 133 nm

Kl. 11.30 UTC i formiddag fikk vi satt en rute fram til Horta. 777nm igjen! Med en snittfart på 6 knop har vi 5,4 døgn igjen – dvs. ilandstigning 17.mai-kveld – akkurat i tide til å feire nasjonaldagen med is. Blir snittfarten 5 knop kommer vi derimot 1 helt døgn senere. Foreløpig holder vi et bra snitt. Dagen har gitt jevn vind på 7-9 m/s inn fra tvers, noe som har gitt fint driv mellom 6 og 8 knop. Når vi nå i kveld ser 8-tallet på fartsmåleren, antydes Time To Go til under 100 timer – da begynner det å hjelpe! Vi gleder oss veldig til å komme til land nå. Denne overfarten kommer er til å ende med ren glede over å se land – uten ispedd vemod slik som sist. Jeg hørte en gang en anektote om en indianer som etter å ha reist med fly ble sittende på flyplassen i mange timer etterpå – for at sjelen også skulle komme fram. I vårt tilfellet tror jeg sjelen har kommet fram før oss… Vi er slitnere enn vi har gitt dere inntrykk av, og har nok vært litt selektive i informasjonen vår tidligere ang utfordringene vi har hatt. Kvelden 4.mai gled jeg på for glatte sko i trappa, fikk brukt håndtaket som svingstang på ei bølge, og ble slengt inn i trappekanten så et ribben brakk. Det første døgnet slet jeg med pusten ved den minste bevegelse, behandlet smertene og skaden med Pinex Forte og is, og lå så stille som mulig på sofaen. Klarte såvidt å komme meg på toalettet, men det var også alt. Man gjør seg noen tanker da – langt til havs, uten ekstra mannskap mens man lurer på om lungen er punktert… Neste døgn klarte jeg å sitte noe oppreist, men det var helt klart tid for kriseløsninger for å få skuta videre. Ingvar ble alene om vaktene, og utfordringen ble med en gang å sikre ham nok søvn. Han fikk god hjelp av guttene sammen eller Henrik alene noen timer nå og da, Afrodite tok vakt noen timer for oss på natta med mulighet for kontakt på VHF ved behov, og ikke minst har den ubetalelige autopiloten berget situasjonen. Den krever verken søvn eller mat, og jobber trygt og uslitelig. Slikt mannskap kan man like! Alarmer for skip som nærmer seg gjør at man kan overlate kontrollen til autopiloten og sove når været er stabilt. Men båten må rigges deretter, og farten har nok blitt preget av situasjonen. Familiebåt med 1 operativt mannskap gir ikke akkurat skarpseiling… Guttene har stilt opp helt utrolig og uten å klage – alle de strålende resultatene i byssa har sin bakgrunn i dette. Sult lærer store gutter å koke! Om dette har ført noe positivt med seg, må det være at guttene virkelig har fått fram det beste i seg. Selv lå jeg der på sofaen og kommanderte etter beste evne den som var nærmest til å hente vann, tabletter, is, bok, etc etc… Jeg har blitt bedre for hver dag, og pusten er normal. Bølge-om-bord her om dagen førte til et tilbakesteg. Uten å kjenne så alt for mye smerte da det stod på som verst (max smertelindring + adrenalin) hjalp jeg til med å få berget det som hang og slang. Neste dag var jeg imidlertid satt tilbake 3 dager, men nå peker formkurven opp igjen. Jeg har begynt å ta vakter igjen, men må ha en av guttene tilgjengelig hvis det trengs å vinsjes på annet enn slakken
. Ingvar får nok søvn – såvidt – og vi lever greit med enkle løsninger (eks potetgull til lunsj) I går klarte jeg å bake et par brød igjen – det var veldig godt etter mange dager med musli og knekkebrød. Beveger meg som en olding med stålplate i ryggen med fast grep rundt tilgjengelig inventar. Godt vi ikke har så stor båt – alltid noe å ta tak i 🙂 Jeg bruker bølgene til hjelp når jeg skal snu meg i sengen eller reise meg opp, men er i grunnen forundret over hvor fort det går bedre. Kanskje er det den konstante trykkendringen pga bevegelsene i båten som sikrer god mikrosirkulasjon og dermed rask bedring? Samtidig er jeg litt bekymret for at alle bevegelsene hindrer nok stabilitet til at bruddflatene gror
. Kjenner fortsatt ben gnisse mot ben av og til… Tar det som et godt tegn at det ikke er blåmerker over stedet – håper det tyder på at bruddflatene står mot hverandre, selv om det kjennes som en grop der det skulle vært ben… Ikke vet jeg – blir spennende å se rtg-bilder etter hvert. Vi har uansett planlagt 2-3 uker på Azorene, og det kan komme godt med både til reparasjoner og ribbegroing. Så får vi se om motet og kroppen holder til neste havstrekk, men DET er langt fram. Først må vi komme oss i land nå… Humøret og motet er egentlig upåklagelig – det er bare at vi virkelig gleder oss til fast grunn under beina, vann i springen og sammnehengende søvn i mer enn 4 timer for Ingvars del.

Posisjon kl 05:35 UTC: 28*59.82N / 35*52.60W Kurs: 88 grader, dreier videre mot nord om en time. Utseilt distanse siste døgn: 146 nm

Det tok oss et døgn å få tørket båten og komme over det hele

. Nå er vi godt på track igjen, og denne dagen har lignet noen av de andre vi har hatt tidligere… Vi holder oss i sør – faktisk enda lenger sør enn før, og nå med kurs for Kanariøyene… Som nevnt tidligere har ruta vår over havet ligget langt sør for den vanlige seil-ruta – vindkartet vårt sier at på denne breddegraden skal det egentlig ikke være vind i det hele tatt på denne årstiden, og i alle fall ikke i denne retningen. Grunnen til både den sørlige ruta og vinden er en lang rad av hissige lavtrykk som har kommet vestfra og gått nord for oss. At vi fikk anbefaling om å trekke en grad enda lenger sør i går, skyldes en lavtrykksrygg med storm styrke 100- 150 nm nordover
. Dit har vi ikke tenkt oss! Nå nyter vi derimot ytterkantene av denne vinden, og holder jevn fart på mellom 7 og 8 knop. De siste timene har den til en forandring kommet fra nord, men den er overraskende mild denne gangen
. Håpet er å “runde hjørnet” av dette lavtrykket om ca et døgn når vi kommer til 33 grader vest

. Da kommer vi sannsynligvis inn i en stabilt vindfelt med vind fra sør, noe som bærer oss i riktig retning, og ikke minst løser opp alle disse lavtrykkene som produseres i New York. Det er bare det å si at selv om ruta vår ikke akkurat er direktelinje, så er vi veldig glade for ikke å ha gått til Bermuda eller tilsvarede høyde
. Hvis inntrykket vårt av været lenger nord stemmer, mistenker vi at flere ligger værfaste på Bermuda i disse dager. De siste dagene har vi hatt mye vind rett bakfra, noe som passer oss bedre enn Afrodite. De har derfor måtte skjære mot vinden og kjørt sikksakk, og vi har revet litt for å vente på dem. Det har vært hver sin gang til å vente – det er eneste ulempen med å seile sammen: Man får med seg begge båtenes svakeste seilegenskaper, og kommer samlet sett senere i mål. Men tryggheten og selskapet har vært vel verdt det. I havområder der det kan gå 6 dager mellom hvert skip man ser, utgjør samseilere en reell sikkerhetsforskjell hvis ulykken virkelig skulle være ute. Men: Så hadde vi revet litt for mye da, og på posisjonssjekk tidlig i dag morges var de plutselig 14 nm foran oss…Fortsatt kontakt på VHF, men ikke mulig å se siden de var lenger enn 7 nm unna, – og da ser vi bare topplantermna hvis det er mørkt. Full pinne på seilene, og litt rolig fra deres side – 18 timer senere har vi dratt opp på sida av dem og har hilst med lommelyktene i natten. Synet av Afrodites lanterner i horisonten der framme med en appelsinfarget, liggende halvmåne som stiger opp rett foran dem er utsikt god som noen. Dessuten kan jeg i min lille observasjonsserie om Karlsvogna melde at den begynner å vise tegn til å komme seg på rett kjøl igjen – ligger ikke opp-ned lenger 🙂

Posisjon 11. mai kl
. UTC: Kurs: 95 (!) Utseilt distanse siste 24: 156 nm

PS! Når man leser bok med rødt nattlys, blir månen lysegrønn

På morgenkvisten, etter en fin dag med unnavindsseilas står jeg til rors, frisk og opplagt, hører musikk og gliser fornøyd i fullmånelyset. Plutselig tvinges båten først til styrbord før den raskt går hardt babord og ned en bølgedal. Vi surfer sidelengs nedover, og idet jeg føler jeg får kontroll igjen kommer det “en bråta” med vann fra toppen av bølgen, slår skrått inn i cockpit og hamrer løs på det som er av påmontert utstyr der. Sprayhooden revner, solcellepanelet på styrbord side avgis til Neptun (32mm aluminiumsrør rives tvert av) og støttestagene til vindgenerator/radarmast røskes løs. En ukjent mengde vann kommer inn i nedgangen til byssa/salongen

. I lyset fra månen får vi kjapt oversikt og surrer fast det som fortsatt er å berge. Etter en time er alt fast igjen og jeg får byttet til tørt. Godt det fortsatt er over 20 grader i både luft og vann… Det var aldri fare for hverken båt eller mannskap, men det var en grei påminnelse om hvor viktig det er at alle ombord til enhver tid er sikret til båten når de ferdes ute. Og nå skalker vi nedgangsluka enda mer når sjøen er grov. Idag har vi pumpet vann, tørket ut fra hyller og skap, luftet og surret ytterligere fast mastene for vindpropell og radar. Bølgene har vært mye snillere og Neptun virker fornøyd med sin nye energikilde
.

Vi skal seile noen dager til mot øst, før vi forhåpentligvis vil treffe sørlige vinder. Og treffer vi ikke dem så treffer vi vel snart Madeira!

Posisjon kl 03:30: 29*17.20N / 38*57.59W Vind: 12 m/s Kurs: ca 100 grader (skal snart rigge om og gå på ca 85 grader) Utseilt distanse siste 22 timer: 128 nm

En tung og langvarig regnbyge stjal hele soloppgangen i dag, men etter det lettet det, og en alldeles strålende dag utfoldet seg. Vi har fortsatt vinden rett i ryggen, vi seiler med våre doble forseil, det blåser friskt, og sola skinner
. Slike dager hadde vi mange av på vei vestover (husker dere, Tore, og Lars?), og koste oss med å stå til rors igjen. For første gang på denne overfarten fikk vi endelig inn noen fine surfer, og dagsbeste sto kapteinsfruen for med 12,4 knop gjennom vannet på en av dem
. Har ligget mye mellom 7,5 og 9 knop i dag, og det skiller seg jo noe fra tidligere dager, kan man si. Deilig med litt skikkelig fart! Vi feiret det fine seilføret med potetgull og brus til lunsj (hvor skal dette ende???) og høytlesning ute i frisk luft etter flere innedager.Til natten nå har vi revet mye, men raser fortsatt framover med 5,5 – 7 knop
. Vi har tydeligvis passert en eller annen skipslei i dag – hele 4 svære skip har passer 4 nm unna eller nærmere
. Riktig så folksomt her ute 🙂 Vi fikk også besøk av delfiner i dag – et par spretne eksemplarer lekte seg litt rundt baugen før de forsvant igjen
. Dagen har altså vært underholdende og positiv – har fått igjen troen på at vi kommer fram en gang 🙂 Realistisk anslag: 9 dager til – det skulle vel gi landkjenning 17.mai…

Posisjon 9.mai kl 00.15: 29-20-20N / 42-01-50W Vind: 13-14 m/s fra 280 grader Kurs: 85 Utseilt distanse siste 25,5 t: 157 – begynner å hjelpe det!

Som nevnt i går har vi passert halvveis av strekningen, og DET gir jo all verdens grunn til feiring! Noen av oss hadde nok både håpet og trodd at denne spesielle feiringen kunne finne sted noe tidligere enn dag 12, men likevel kom det altså litt brått på at det skjedde i går – så feiringen ble en dag utsatt. Gerhard sto nok en gang for det kulinariske bidraget, og dro i gang ei muffinsrøre i drøye bølgedaler. Det er en egen kunstart å lage mat når alt beveger seg og vannrette flater kun eksisterer i brøkdelssekunder, men begge guttene begynner å få godt tak på det. De har fått utfordret seg i byssa de siste dagene, og Gerhard stilte med 2 vispede, pannestekte egg med smeltet ost, rullet inn i tortilla-lefse smurt med tomat- og olivenpesto til lunsj her om dagen – en til hver – og konkluderte med at dette var mye arbeid! Kan likevel virkelig anbefales også på stillestående kjøkken! Henrik disket i går opp med gullmakrell i indisk fiskecurry og ris – DET var mye bedre enn Lofoten fiskesuppe! Henrik har dessuten uten videre dikkedarer og veiledning satt opp en effektiv jib-preventer i dag (tau som hindrer bommen i å slå ukontrollert over til andre siden når båten vrir seg på dønningene). De lærer seg jo noe selv om pensum er overstått… Men tilbake til muffinsene: Med dryss av sjokoladebiter på toppen, ble det utrolig godt bakverk, og feiringen ble toppet med kaffe, brus og 2 kapitler Harry Potter. Nå er nærmeste landkjenning faktisk Azorene, og selv om det er drøye 1000 nm igjen i luftlinje – og vi skal gå i en bue -, tror vi fortsatt at antall dager til havs er mer over halvveis enn antall nautiske mil. Og det er helt greit! Vinden har tiltatt, og vi blåser friskt av gårde med vinden bakfra. Det er rart og sitte oppe i frisk bris, og vinden såvidt rusker i håret fordi vi seiler unnaværs. Merker dessuten veldig godt forskjell på om vinden kommer fra sør eller nord for vest – nå har vi milde vinder fra Karibia, mens det ikke er lenge siden de kom iskalde fra nordlige Canada sånn omtrent. Det skiller mellom tynn genser og full bekledning med lue og skjerf. Skiftende vind og retning har gitt noe ulike løsninger på seilføring for Afrodite og oss, og i går tok Afrodite seg en tur på egen hånd utenfor linja vår for å hente fart
. Hun kom “hjem igjen” til kvelds, mens det i dag er vi som har vært litt ute på tur i sør. Vi holder fortsatt god kontakt på VHF og går mot felles delmål uti havet der et sted, så vi blir ikke helt borte for hverandre. Vet faktisk ikke helt hvordan det hadde føltes å være helt alene så vannvittig (pling!) langt fra land. Etter mørkets frambrudd i går kalte de oss opp for å fortelle at de hadde hatt hvalbesøk: En saftig utblåsning og et digert plask ikke langt fra båten på høyre side

. De så ikke selve dyret, men fornemmet tydelig at det var stort. Plutselig er man ikke så alene som man tror… De tenkte kanskje den var på vei ned / opp / bort til oss, men vi så ikke snurten av den.

Ang behov for lammenavn på Tydelsrud: Guttene vil gjerne at tvillingene som kom natt til 5.mai arver de fine sauenavnene våre: Ulla og Ulrik. Ellers ser vi tydelig for oss en noe hustrig, men umiskjennelig vakker vår i Norge. Takk for blomstrende beskrivelser fra noen og enhver! Den daglige høytlesningen av kommentarene ender stadig opp med utålmodige sukk fra gutta: – Nå har jeg veldig lyst hjem!

Posisjon kl 22.30 UTC: 29-15-99 N / 44- 56 – 57 W Kurs: 100 grader Utseilt distanse siste 28,5t: 163 Vind: 10-11 m/s fra 250 grader

Idag har det egentlig ikke skjedd så mye; vi lar autopiloten gjøre meste av styrejobben, så holder vi utkikk etter andre båter innimellom

. I natt så vi lys fra et par andre båter, og det er seks dager siden sist vi observerte noen

.

Etter at vi tidlig i etappen hadde “vann-over-bord” har det meste av oppvasken foregått i bøtter bak på hekken, og av en eller annen merkelig grunn finnes det ikke bunnpropp i bøttene. Dermed må vi tømme bøttene på havet når vi er ferdige. -Og det er da gjentatte ganger at vi finner ut at vi ikke er helt ferdige: Det skraper i bøtta idet vannet helles ut og klinger i metallet på badeplattformen
. Nok et bestikk er sendt mot havets bunn! Kanskje en ny måte å føre bestikk ombord…? Noe positivt er det jo med dette også: Nåværende frekvens tilsier at vi ikke behøver å spikke nytt bestikk (av dørkplater e.l) før vi ankommer Azorene

.

Vi har også fått oss splittflag den siste tiden. Vind og sol tærer hardt på båtflagget, så nå har vi “ekte splitt” (i motsetning til de ferdigproduserte splittene de benytter på båtene med hjemmehavn rundt Bygdøy).

Vi passerte halvt utseilt etappedistanse i luftlinje i dag. Vi satser på mer vind etterhvert, slik at det blir mindre enn 11 dager igjen til vi ankommer Horta. Men foreløpig er rådet til meterologen å holde kursen mot øst i enda noen dager for å unngå sterke vinder lengre nord.

Imens henger fullmånen over oss og kaster et fint skinn over hele blåmyra.

Posisjon kl 17:45 UTC: 29*14.18N / 46*51.69 W Kurs: 89 grader Utseilt distanse siste døgn: 126 nm

Idag har vi stort sett fokusert på å komme fremover, uten å ha fått hverken fugl eller fisk
. Vinden har vært litt vekslende, og de siste 8 timer har vi gått for motor
. Vi går fortsatt østover i påvente av bedre forhold i nord senere på turen
. Vi har litt over 1300 nm igjen av etappen (luftlinje) og har 1100 nm utseilt så langt.

Gerhard har laget middag (overfartens første hermetikkmiddag) og Henrik har bidratt med et par timer nattevakt. Flinke gutter!

Apropos fugl, så er det stadig fugler å se her ute, til tross for at nærmeste land er 1200 km unna (Bermuda)
. De kretser rundt båten i håp om litt fiskeavfall, men de skjønner snart at denne båten ikke får fisk, så da fortsetter de videre på sin ferd

.

Posisjon: 29*08.62 N / 51*41.18 W Kurs: 85 grader Utseilt distanse: 130 nm (totalt på etappen: 1097 nm)